Ekspertsykehuset
En liten innsats fra deg kan bety mye for mattrygghet og helse
Hvert år dør over 1,5 millioner mennesker av soppinfeksjoner, og mange flere dør av sult på grunn av ødelagte avlinger. Derfor trenger vi din hjelp i et nytt forskningsprosjekt som skal kartlegge utbredelsen av soppmiddelresistens i Norge.
Tekst: Marie Therese Noer, ph.d-stipendiat, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus (OUS) Foto: OUS
Soppmiddelresistens
Mikroorganismers evne til å motstå effekten av medikamentene vi bruker til å bekjempe dem, kalles antimikrobiell resistens. Populært brukes «antibiotikaresistens», men dette skal strengt tatt bare brukes om midler av biologisk opphav, altså ikke syntetiske midler. Antimikrobiell resistens kan igjen deles inn basert på hvilken mikrobe det er snakk om. Når det er sopp heter det antifungal resistens, men for enkelhetens skyld bruker jeg her «soppmiddelresistens».
Marie Therese Noer
Sopp til glede og besvær
De fleste av oss har et forhold til sopp. Vi har hattsoppene i skogen, vi bruker gjærsopp til å brygge øl og bake boller, og mange av oss kan godt like muggost på pizzaen. Dessverre har sopp også en skikkelig «muggen» side. De kan gi sykdom hos mennesker, dyr og planter. Det er ikke uvanlig at sopp forårsaker ufarlige, men plagsomme symptomer som for eksempel «underlivssopp». Sopp er ikke like ufarlig for alle. Personer med annen underliggende sykdom, eller svekket immunforsvar eller lungefunksjon, kan derimot få alvorlige infeksjoner. På verdensbasis dør over 1,5 millioner mennesker hvert år av soppinfeksjoner. Det er flere enn de som dør av malaria og tuberkulose til sammen.
Utbredt bruk av soppmidler til ikke-medisinske formål
Bruk av soppmiddelgruppen azoler til ikke-medisinske formål har et vidt spenn, og brukes i alt fra jordbruk, hagebruk, golfbaner til preservering av korn og treverk. På verdensbasis ødelegger sopp betydelige mengder matavlinger. I tillegg kan noen av soppartene produsere mykotoksiner (giftstoffer) som kan være svært skadelige om vi får de i oss. For å unngå dette sprøytes tusenvis tonn med azoler hvert år ut i naturen for å kontrollere soppvekst på planter og frukt.
Europa er storforbruker av azoler på grunn av vårt fuktige klima. Azoler brukes som vekstregulator for potteplanter, en industri som er stor blant annet i vårt naboland Danmark og i Nederland. En studie som ble publisert i 2020 påviste azolresistent Aspergillus fumigatus i opp til 15% av alle tulipanløkene som ble importert fra Nederland til Japan. Norge alene importerer 80 millioner tulipanløker hvert år.
Resistens fra åker til sykehus
I takt med forbruket ser man en økende tendens til resistens. Effekten av sprøytemidlene reduseres, og det er nå påvist resistens i 30 ulike sopp som er skadelige for planter. Det er også påvist azolresistens i Aspergillus fumigatus, en muggsopp som kan forårsake allergi og alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr. Problemet er at soppmidlene som brukes på i åkeren også fører til utvikling av resistens for medisin som behandler soppinfeksjoner hos dyr og mennesker.
Aspergillus fumigatus produserer sporer som finnes så godt som overalt i luften og i naturen ellers. Sporene kan gi opphav til ny sopp, spres lett med luften og har slik sett et verdensomspennende spredningspotensiale, også om de er resistente. Dersom vi ikke begynner å bruke soppmidlene på en mer bærekraftig måte kan konsekvensene i verste fall bli at mange fler enn i dag dør av soppinfeksjoner, intoksikasjoner og sult.
Vi trenger folkeforskere
Soppmiddelresistens har vært et oversett forskningsområde og vi vet lite om utbredelsen i Norge. Derfor trenger vi nå frivillige «folkeforskere» i alle fylker, helst alle kommuner til å samle soppsporer, slik at vi kan finne ut hvor omfattende problemet er her til lands.
En slik soppsporefelle vil du motta hvis du blir med i prosjektet.
Du vil få tilsendt tre pakker i løpet av 2022/2023 som inneholder to soppsporefeller (en spesiell tape) som skal plasseres et sted innendørs og utendørs der du bor. Der skal de ligge i seks timer for å fange sporer, før de sendes tilbake til oss i en ferdig frankert konvolutt. For å bidra, registrer navn, telefonnummer og adresse på nettsiden vår (se link under).
Første innsamlingstidspunkt vil være 21. november. Den samme uke som «World Antimicrobial Awareness Week» markeres verden over for å øke bevisstheten rundt trusselen antimikrobiell resistens. Pakkene sendes ut på forhånd og du vil få en påminnelse når det nærmer seg innsamlingstidspunkt.
Lenker og referanser
Her kan du lese flere saker fra Ekspertsykehuset
Les flere saker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no