Tverrgående samarbeid etablerer morgendagens kreftdiagnostikk

​Tekst: Hege G. Russnes, overlege, seksjon for utprøvende diagnostikk og forskningsstøtte, Avd. for patologi, Klinikk for laboratoriemedisin, og forsker, Institutt for Kreftforskning, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus. Foto: Hege G. Russnes/Kjetil Taskén.

Den store variasjonen

De siste tiårenes revolusjon innen teknologi, datakapasitet og verktøy har gitt en enorm kunnskapsøkning om kreftsvulsters sammensetning, molekylære endringer og egenskaper.

Kartlegging av kreftcellenes «byggestener», både DNA, RNA, proteiner og andre molekyler, er gjort i tusenvis av svulster. Dette, sammenholdt med kunnskap om den enkeltes pasients sykdomsforløp, har gitt en betydelig bedre forståelse av hvorfor kreftsykdommen utvikler seg ulikt hos pasientene.

Nye behandlingsprinsipper utnytter derfor i økende grad kunnskap om slike endringer og dermed bruk av mer målrettede medikamenter hos den enkelte.

I de senere årene har man også forstått at ulikheter mellom kreft celler og normale celler delvis forklarer hvorfor pasientenes immunforsvar prøver å bekjempe kreftcellene (om enn i ulik grad) – noe som kan utnyttes ved behandling som påvirker immunforsvaret, såkalt immunterapi. 

Fra forskning til etablert praksis

En av dagens store utfordringer nå er å vite hvilke pasienter som bør ha hvilken behandling – og her er kliniske studier helt sentrale. Daglig benyttes diagnostiske metoder og legemidler som er godkjent i Norge på best mulig måte for å gi kreftpasienter persontilpasset behandling, men utfordringen har vært å få tilgang til mer presise verktøy for å kartlegge svulstenes egenskaper, slik at behandlingen kan skreddersys.

Dette kalles presisjonsmedisin – og den bredere kartlegging av svulstenes biologi kalles presisjonsdiagnostikk. I 2019 besluttet Helse Sør-Øst å støtte etablering av «Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft», InPreD, ved Oslo universitetssykehus. Målet var bl.a. at flere norske pasienter skal kunne få tilbud om deltagelse i kliniske studier for å prøve ut ny kreftbehandling.

Denne satsningen koordineres av Seksjon for utprøvende diagnostikk og forskningsstøtte ved Avdeling for patologi, og involverer nå personell fra både Klinikk for laboratoriemedisin og Kreftklinikken.

Ved Kreftklinikken er Seksjon for utprøvende kreftbehandling og Institutt for kreftforskning (og spesielt Kjernefasiliteter for Genomikk og Bioinformatikk) deltagere, og InPreD har fått en tverrfaglig sammensetning der både leger (fra onkologi, patologi og medisinsk genetikk), og ingeniører og forskere (fra molekylærbiologi, bioinformatikk, IT og biostatistikk) jobber tett sammen.

I tråd med regjeringens «Handlingsplan for kliniske studier» har InPreD som hovedformål å få etablert en robust struktur for:

• Logistikk for prøvehåndtering for utprøvende diagnostikk innen kreft - fra inklusjon til behandlingsbeslutning
  
• Rutiner for svar - inkludert tolkning av analyser og integrasjon av flere ulike type analysesvar
  
• Innføring og testing av ny teknologi og/eller analyser 
  
• Mottak, vurdering og rettledning ved henvendelser fra kliniske forskningsmiljøer og industri
  
• Utarbeidelse av tilpassede laboratorieprotokoller (Standard Operational Procedures, SOPs)
  
• Koordinering og samhandling med andre laboratorier for studier 
  
• Aktiv partnerdannelse ved gjennomføringen av studier 
• Fasilitering av biobanking for studier
  
• Koordinering av tverrfaglig samhandling for studier
  
• Interaksjon med andre studie-sentere/infrastrukturer/nettverk både nasjonalt og internasjonalt, og med akademiske grupper, legemiddelindustri og teknologi leverandører
  
• Akademisk aktivitet i form av bidrag til studiepublikasjoner og med egne, patologi/diagnostikk-fokuserte publikasjoner

InPreD som nasjonalt nettverk

InPreD ved OUS har det siste året arbeidet tett med flere miljøer ved de andre universitetssykehusene i Norge. Dette er nå blitt styrket ved hjelp av en øremerket, interregional satsning.

Målet er å få opp en infrastruktur som samhandler tett, der partnerne drar veksler på hverandre – som skal sørge for lik tilgang til denne type testing for pasienter over hele Norge – og som vil styrke mulighetene for norske fagmiljøer ved å etablere kliniske kreft studier innen presisjonsmedisin.

I den første fasen har InPreD jobbet særskilt med å få etablert laboratorielogistikk og protokoller for utvidet genpaneltesting av de kreftpasienter der utprøvende behandling kan være en mulighet. Den nasjonale presisjonsmedisinstudien IMPRESS er nå i ferd med å starte, der InPreD vil utføre de molekylære analysene som studien krever.

InPreD er også aktiv innenfor det nystartede konsortiet CONNECT, som vil styrke offentlig-privat dialog og samarbeid.

Tverrfaglig diskusjon og kompetanseoverføring

InPreD ved OUS har også fått i oppdrag å etablere et nasjonalt forum for diskusjon og kartlegging av studiemuligheter for pasienter hvor det er utført utvidet genpanel-testing.

Første pilotperiode startet januar 2021, og nasjonalt molekylært multidisiplinært team-møte (Mol-MDT-møte) er i gang med ukentlige møter. Dette vil sikre den tverrfaglige interaksjonen – og ikke minst bygging av kompetanse innen presisjonsmedisin for kreft i fagmiljøer på tvers av avdelinger og sykehus.

Målet er å bringe morgendagens diagnostikk og moderne kreftbehandling raskere til norske kreftpasienter.

Les artikkel fra Aftenposten: Nytt initiativ for innføring av persontilpasset kreftbehandling.

Impress Norge.

Les mer om den store nasjonale presisjonsmedisinstudien innen kreft.

Artikkel: De regionale helseforetakene støtter Impress Norway med 50 millioner.

Connect Norway.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!