Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

På veien mot fremtidens laboratorievirksomhet i Nye OUS

Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) sin ambisjon for 2022-2030 er å finne best mulige løsninger for å imøtekomme dagens og fremtidige behov for laboratorie-medisinske tjenester.

Publisert 02.03.2022
Sist oppdatert 30.03.2022
Bildet viser det planlagte Livsvitenskapsbygget i Oslo

Store deler av KLM skal inn i det planlagte Livsvitenskapsbygget. Skisse: Ratio arkitekter/KVANT-1

​KLM fokuserer på økt samarbeid på tvers av fagområder, ibruktagelse av moderne teknologi og utstrakt digitalisering. Et førende prinsipp er at vi utvikler virksomheten ut ifra pasientens og rekvirentens behov.

KLM er en premissleverandør for at Oslo universitetssykehus (OUS) skal kunne yte best mulig diagnostikk, forskning, innovasjon og utdanning som bidrar til å fremme god pasientbehandling. Satsingen på bygge-og utviklingsprogrammene i Nye OUS gir klinikken helt nye muligheter til å samle fag- og funksjonsområder for å utvikle fremtidens laboratorievirksomhet.

Klinikken har som mål å være det naturlige valget for rekvirenter innen laboratoriediagnostikk, og være ledende innen forskning, innovasjon og utvikling av laboratoriefagene - både nasjonalt og internasjonalt. Klinikkens forskningsaktivitet er betydelig og omfatter en rekke forskningsmiljøer som produserer medisinsk forskning av meget høy kvalitet. Flytting av KLMs

 forskningsmiljøer og samlokalisering i nye lokaler i Nye OUS sammen med nasjonalt ledende forskningsmiljøer i livsvitenskap, vil stå sentralt for å nå dette målet.

OUS inntreden i Livsvitenskapsbygget bringer inn pasientdiagnostikk som et nytt element, og tilfører således en helt ny dimensjon til bygget. KLM vil utvikle ny diagnostikk innen presisjonsmedisin (presisjonsdiagnostikk) og ta i bruk verktøy som kunstig intelligens. En fysisk samling av de teknologisk avanserte miljøene i KLM vil muliggjøre realisering av store gevinster, både faglig og økonomisk. I dag står klinikkens avdelinger for både dataproduksjon og dataanalyse innen sine respektive fagområder. Samling av virksomheten, i kombinasjon med robuste kjernelaboratorier (24/7), vil gjøre det mulig å samle dataproduksjon rundt felles teknologi på tvers av flere fagområder på en måte som ikke er realiserbar med dagens organisering og bygningsmasse.

Les også: Møteserie #2 har startet for medvirkningsgruppene i Livsvitenskapsbygget

Innenfor det nye driftskonseptet «kjernelab» vil hovedtyngden av aktiviteten være innenfor medisinsk biokjemi, men også analyser knyttet til andre fagområder som krever svar 24/7, eller andre analyser som med fordel kan settes opp på en automasjonsløsning. Allerede i 2024 etableres det et kjernelaboratorium, inkludert prøvetakingspoliklinikk på Nye Radiumhospitalet (Nye RA) med en hovedautomasjon og mindre innslag av blodbankvirksomhet og mikrobiologi.

Det er flere generiske utfordringer, men også muligheter knyttet til innføring av storskala omics teknologier inkludert f. eks. massiv parallell sekvensering og masse-spektrometri basert proteomikk og metabolomikk, blant annet innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, hvor en samling av data og deling på tvers av avdelinger vil kunne gi store synergieffekter.

En fysisk samling er også nødvendig for å kunne forsvare større investeringer i avansert utstyr. Oppbygging av felles fagmiljøer innen analytisk teknologi og bioinformatikk, i tillegg til utvikling av nye analysetilbud, vil kunne skje raskere og bedre enn det den enkelte avdeling kunne fått til på egenhånd.

I den opprinnelige konseptfasen for Nye OUS var det planlagt at hele KLM skulle inn i et felles laboratoriebygg på Rikshospitalet (RH) i etappe 2, med eventuell ferdigstillelse i 2035. KLM har nå gjennom Livsvitenskapsbygget fått muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten allerede i 2026/2027, kombinert med lokale kjernelaboratorier tilpasset den kliniske virksomheten på RH, Radiumhospitalet (RA) og Aker (AK) i 2030.

I Livsvitenskapsbygget samles hele Avdeling for medisinsk genetikk (med unntak av klinisk virksomhet ved poliklinikken i Forskningsveien), deler av Avdeling for farmakologi (unntatt Dopinglaboratoriet, Farmakologisk institutt og Klinisk forskningspost), hele Avdeling for mikrobiologi og deler av Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) ved Hormonlaboratoriet og Ernæringslaboratoriet samt deler av MBKs forskning. Andre viktige funksjoner som etableres er et felles eksternt prøvemottak, automatisert fryselager for en institusjonell biobank i OUS og kjernefasiliteter innen forskning i samarbeid med Universitetet i Oslo. På Nye RH vil klinikken ha aktivitet primært innen fagområdene medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin og patologi.

Styret i Helse Sør-Øst RHF har gitt OUS klarsignal til å starte arbeidet med å finne alternativer for lokalisering av rettsmedisinsk virksomhet som i dag er lokalisert på tre ulike adresser i Oslo. Saken vil bli lagt frem for styret i Helse Sør-Øst RHF for ny behandling etter gjennomført konseptfase.

Sentrale forutsetninger for en effektiv drift vil være et felles konsolidert laboratoriedatasystem (LIMS), desentralisert prøvetaking, felles prøvemottak for eksterne rekvirenter, rask prøvetransport, økt elektronisk samhandling inkludert elektronisk rekvirering og svarutsendelser samt effektive logistikkløsninger.

En suksessfaktor i det pågående planarbeidet er at ledelsen, medarbeiderrepresentanter og deltakere i medvirkningsgruppene har felles prosessforståelse i arbeidet med Nye OUS.

Prosessforståelse – hvordan kommer vi dit?
Er vi rigget for suksess? Det er mange veier til mål. Derfor er god planlegging og en felles forståelse av hvordan oppgaver henger sammen kritisk for å arbeide smidig og effektivt. Dette gir også konstruktive og kompetente prosjektteam som er inspirerende å arbeide i. Veien frem til realisering av nye bygg, fra spadetak i bakken til innflytting, består av milepæler, aktiviteter, fagkompetanse, og nye prosjektgrupper. I forprosjektet legger vi puslespillbrikkene for hvordan nybygget skal fungere best mulig for den kliniske virksomheten.

Medvirkningsgrupper er sentralt når nye bygg og funksjonsområder planlegges. OUS har lang tradisjon for medvirkningsgrupper. Hver medvirkningsgruppe er satt sammen på bakgrunn av faglig ekspertise for å sikre gode løsninger for avdelingene som skal flytte inn. Kompetansen i gruppene inkluderer også tillitsvalgte og verneombud. Livsvitenskapsbygget var allerede tegnet da det ble besluttet at OUS skulle inkluderes. Bygget var på dette tidspunktet ferdig tegnet for UiO. Endringen medførte at bygget ble noe større og at Statsbygg måtte inkludere mer laboratoriefasiliteter til bygget enn opprinnelig planlagt. KLM jobbet aktivt med medvirkningsgruppene for å lage gode løsninger for funksjonsområdene som skal inn i Livsvitenskapsbygget. I 2022 har OUS sammen med Statsbygg hatt hovedfokus på å definere og ferdigstille OUS-arealene på en god måte for KLM-funksjonene.

I slike store prosesser er det viktig at alle involverte har en felles forståelse av hvor vi er, og hvor vi skal. Hva er viktig å jobbe med nå? Hva bør avklares senere? Felles forankring for oppgavene i er veiviseren til en effektiv prosess. Vi må se og oppfatte det samme «landskapet» og jobbe med dette i fellesskap. Alle brukere i medvirkningsgruppene, uansett rolle og bakgrunn, er ansvarlige og skal bidra til å nå målet. Hvert av bidragene til dette arbeidet er kjempeviktig og det er utrolig inspirerende å jobbe i slike tverrfaglig team. Tror du at vi er rigget for suksess?


For mer informasjon om OUS i Livsvitenskapsbygget, trykk her.
For mer informasjon om pågående arbeid i KLMs medvirkningsgrupper i LVB, trykk her (intranettside - kun for ansatte ved OUS).
Lytt også til Nye OUS sin podkast om byggeprosjektene ved OUS.