Ekspertsykehuset
Hvor gammel er hjernen din?
Det er rundt 10 000 som legges inn med hjerneslag i året her i landet. Slaget skjer som regel på grunn av en blodpropp i hjernen. Eldre hjernealder enn din kronologisk alder kan øke risikoen for å få demens etter et hjerneslag.
Tekst: Eva B. Aamodt, postdoktor, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin (KRN), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Linda Varpe og Shutterstock.
Har du noen gang lurt på hvor frisk hjernen din er? Det var det første mamma begynte å lure på da jeg fortalte henne om min siste artikkel.
Nye metoder innen kunstig intelligens gir oss nå nemlig muligheten til å kunne regne ut alderen på hjernen din. Ved å sammenlikne dette med din kronologiske alder kan man danne seg et bilde av hjernehelse og dermed også forhåpentligvis si noe om risiko for sykdom.
Dr. Eva B. Aamodt, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus.
Foto: Linda Varpe.
Vi fikk nylig publisert en artikkel der vi fant at en eldre hjernealder enn din kronologisk alder øker risikoen for kognitive problemer opp til tre år etter man har hatt et hjerneslag.
Demens etter hjerneslag – et økende problem
Det er rundt 10 000 som legges inn med hjerneslag i året her i landet. Slaget skjer som regel på grunn av en blodpropp i hjernen og er en hyppig dødsårsak. Den akutte behandling for hjerneslag har heldigvis blitt så bra at de fleste slag blir mindre alvorlig og at stadig færre dør. Likevel sitter mange pasienter igjen med problemer både kroppslig og mentalt.
Risikoen for både hjerneslag og demens, og demens på grunn av hjerneslag, øker betraktelig med høyere kronologisk alder – det er faktisk en av de aller største risikofaktorene for alle disse tre tilstandene. Med en eldrebølge på vei kan vi forvente at forekomsten av disse bare vil øke de neste tiårene. Dette vil kunne ha stor betydning både på et samfunnsmessig og et individuelt plan og forskningen foregår for fullt for å finne gode løsninger.
Hjernealder
Biomarkører, slik som for eksempel mål av kolesterol i blodet eller utregning av hjernealder, er en viktig del av forskning, men også viktig for leger i arbeidet om å stille diagnose og å forutse fremtidig sykdom.
Økt alder er generelt forbundet med en naturlig reduksjon av hjerneceller og dermed også en økt risiko for kognitive problemer, spesielt etter hjerneslag. Men, store variasjoner i helse og kognisjon innenfor samme aldersgruppe gjør at alder ikke nødvendigvis er en veldig sensitiv markør.
Ny teknologi har nå åpnet opp for å regne ut hjernealder som et alternativ. Markøren «brain-age gap (BAG)» bruker hundrevis av strukturelle mål av hjernen (volum, tykkelse og areal) fra MR-bilder til å regne ut hjernealder, for så å trekke dette fra din kronologiske alder. BAG har blitt koblet til økt kognitiv aldring og demens, men også til andre tilstander slik som depresjon og schizofreni.
I denne studien fant vi at BAG også kan brukes som et verktøy til å forutse hvordan det vil gå kognitivt med hjerneslagpasienter. Vi fant at en «yngre» hjerne minsker risikoen for demens betraktelig og derfor virker beskyttende når et hjerneslag er et faktum.
Hjernealder er hjernehelse
I hovedsak er hjernealder et mål for hjernehelse. En yngre hjerne vil ha flere celler og fungerende koblinger mellom seg og et hjerneslag vil dermed påvirke en mindre andel celler enn hos en eldre hjerne. Mer hjerneceller og mindre tidligere skader på hjernen fører med seg en økt motstandsdyktighet mot skader som for eksempel hjerneslag, men også ofte økt motstand rent kognitivt.
«Så, hva kan jeg gjøre, da?», spør mamma. Jo, hjernehelsen vår er koblet til vår generelle helse, spesielt da til hjertehelsen. Flere påvirkningsfaktorer er utenfor vår kontroll, men mye kan gjøres, selv i den senere delen av livet. Flere studier viser at for eksempel å øke fysisk aktivitet eller å slutte å røyke både tidlig og senere i livet er koblet til bedre kognisjon og hjernehelse.
I dag finnes det fortsatt ingen god behandling for demens, men hvis du kan bedre hjertehelsen, redusere risikofaktorer og å ha generelt en frisk kropp vil du kunne påvirke også hjernehelsen din. Dermed vil du kanskje kunne minimere sannsynligheten for demens. «Takk, jenta mi!», sier mamma, og forter seg bort til sin nå daglige runde med å hoppe tau.
Lenker og referanser:
Nasjonalforeningen for Folkehelsen
Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.noLes flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no