Tekst: Astrid Brænden, psykolog og stipendiat, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS).​ Foto: OUS og Shutterstock. 

I en ny studie undersøker vi psykologiske og biologiske mekanismer ved den nye diagnosen Disruptive Mood Dysregulation Disorder (DMDD) på norsk kalt følelsesreguleringsforstyrrelse. 

To tegn på følelsesreguleringsforstyrrelse​​

Følelsesreguleringsforstyrrelse kjennetegnes av:

1. I​rritabilitet som er til stede de fleste dagene i uken.
2. Kraftige sinneutbrudd, fysiske og/eller verbale, som er ikke står i forhold til situasjonen.
   

Sinneutbruddene er til stede minst tre ganger i uken og står ikke i forhold til barnets utviklingsnivå. 

Begge symptomene må ha vart i minst ett år og er til stede i minst to settinger, for eksempel hjemme og på skolen. 

I tillegg må irritabiliteten og sinne skape betydelige vansker i barnet eller ungdommens liv. 

Symptomene skal heller ikke kunne forklares bedre av en annen psykologisk eller medisinsk tilstand.

Foreldrene til barn med alvorlig følelsesreguleringsforstyrrelse forteller ofte at de må «gå på tåhev» eller at det er lite som skal til før «det renner over» og det oppstår kraftige sinneutbrudd.

​Fakta om følelsesreguleringsforstyrrelse: 

Alvorlige konsekvenser​​

Følelsesreguleringsforstyrrelse er i seg selv svært belastende for barnet, familien og skolen. Studier viser at familiesamspillet forstyrres alvorlig og bærer preg av utmattelse og konflikter. 

Alvorlig følelsesreguleringsforstyrrelse kan gi risiko for selvmordsforsøk og depresjon i ungdomstid. Vanskene på skolen kan være så store at det går ut over utdanningen på kort og lang sikt. 

Det er funnet at barn med følelsesreguleringsforstyrrelse ofte også har andre samtidige lidelser slik som hyperkinetisk lidelse (ADHD) og angstlidelser.

Mangler kunnskap om mekanismer​

Nylig gjennomgikk vi eksisterende forskning på mekanismer ved følelsesreguleringsforstyrrelse hos barn og ungdom (Brænden m.fl., 2022). Gjennomgangen viser at disse barna og ungdommene kan ha en tendens til å tolke eller forstå enkelte situasjoner og ansiktsuttrykk på en uhensiktsmessig (truende) måte. 

Vi fant imidlertid flere begrensninger ved forskningen. For eksempel var studiene basert på et mindre antall barn fra USA. Flere av resultatene var også tvetydige eller motstridende. Det mangler også forskning på andre mekanismer som kan være viktige for å forstå følelsesreguleringsforstyrrelse. Ny kunnskap om dette kan bidra til videreutvikling av effektiv behandling.​

Første studie i Norge

For første gang ved to norske sykehus (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Nic Waals Institutt ved Lovisenberg Diakonale sykehus) kartlegges forekomsten av og mekanismer knyttet til følelsesreguleringsforstyrrelse.

Foreldre intervjues av psykologer og fyller ut spørreskjema. Barna (6 – 12 år) testes med nevropsykologiske tester. I tillegg tas hårprøver for å undersøke kortisolnivå den siste måneden. 

Gjennom disse metodene undersøker vi et bredt spekter av mekanismer som kognitive funksjoner, sosial forståelse, biologiske markører, sosioøkonomiske faktorer, samt stress og tilknytningsstil hos foreldre.

Studien vant 19. juni 2022 pris for beste poster på den europeiske konferansen for barne- og ungdomspsykiatri (European Society for Child and Adolescent Psychiatry/ESCAP) basert på sine foreløpige funn knyttet til eksekutive funksjoner hos barn med alvorlig følelsesreguleringsforstyrrelse. Foto: OUS.

​​​Funn om følelsesreguleringsforstyrrelse og ADHD

At flere barn med følelsesreguleringsforstyrrelse også har ADHD, uten at alle barn med ADHD har følelsesreguleringsforstyrrelse, antyder at det kan være noe felles og noe unikt ved disse tilstandene. 

Før følelsesreguleringsforstyrrelse ble anerkjent som et eget fenomen (selv om dette fortsatt er kontroversielt) tenkte noen at hvis et barn har oppmerksomhetsvansker (symptom på ADHD) og vansker med sinne, så skyldes sinneproblematikken ADHD-symptomet. Behandling ble gitt deretter.

I den pågående studien har vi valgt å sammenligne barn med følelsesreguleringsforstyrrelse i forhold til barn med ADHD. Faktisk viser foreløpige funn at barn med følelsesreguleringsforstyrrelse ikke har vansker med arbeidshukommelsen slik som barn med ADHD. 

I stedet virker barn med følelsesreguleringsforstyrrelse å ha vansker med å nyttiggjøre seg kognitive funksjoner som er nødvendige for å regulere følelser. Det kan virke som om disse barna blir så raskt følelsesmessig overveldet at de mister kontakten med hjelpsomme tanker eller kognitive funksjoner som kunne regulert følelsene, og/eller at denne kontakten eller disse funksjonene er underutviklet. 

Slik viser studien unike forskjeller ved de to diagnosene. Et foreløpig viktig budskap er derfor at alvorlige vansker med sinne og irritabilitet bør gis spesifikk behandling.​

Konklusjon​​

Barn med alvorlige sinneutbrudd og langvarig irritabilitet har nylig fått en egen diagnose kalt følelsesreguleringsforstyrrelse. Vi mangler kunnskap om mekanismer som bidrar til eller kan forklare denne problematikken. En pågående norsk studie undersøker et bredt spekter av symptomer og psykologiske faktorer som kan gi kunnskap om dette. 

Foreløpige funn antyder at disse barna kan ha vansker med å ta i bruk kognitive funksjoner som er viktige for å regulere følelser. I løpet av det neste året er målet å fullføre studien. Ønsket er at ny viten kan gi økt kunnskap om forekomst og mekanismer knyttet til følelsesreguleringsforstyrrelse hos barn, som igjen kan brukes til å kunne gi mer effektiv behandling.

Se også:

• En systematisk gjennomgang av forskning på mekanismene knyttet til følelsesreguleringsforstyrrelse

• Et fagessay som drøfter irritabilitet som del av en ny barnediagnose