Ekspertsykehuset
Hvordan kartlegge alvorlighetsgrad av personlighetsproblemer?
I nesten et helt århundre har de nåværende diagnosene for personlighetsforstyrrelse vært til stor klinisk nytte. Nå trenger vi et nytt system.
Tekst: Benjamin Hummelen, overlege, Seksjon for behandlingsforskning, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Shutterstock.
Skala for nivå av personlighetsfungering I DSM-5
«Skala for nivå av personlighetsfungering» i DSM-5 representerer en ny måte å diagnostisere personlighetsforstyrrelser på der alvorlighetsgrad av personlighetsproblemer tillegges mer vekt enn type.
Benjamin Hummelen, overlege. Foto: Privat
Nivå av personlighetsfungering kartlegges gjennom det nye SCID intervjuet; «Structured Clinical Interview for the DSM-5 Alternative Model for Personality Disorders (SCID-5-AMPD) Module I». Gjennom dette intervjuet får pasienten anledning til snakke om viktige aspekter ved sitt liv, slik som selvfølelse, identitet, indre verdier og nære relasjoner.
Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Personlighetsproblemer er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er vanlig å ha nedsatt selvfølelse i perioder eller problemer å forholde seg til andre mennesker.
Når disse vanskene er vedvarende og alvorlige, og fører til nedsatt evne til å fungere sosialt eller i arbeidslivet, kan det foreligge en personlighetsforstyrrelse.
Problemer med det nåværende diagnosesystemet
Det tradisjonelle diagnosesystemet for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 består av 10 spesifikke diagnoser. De mest kjente er borderline, unnvikende og antisosial personlighetsforstyrrelse.
Et problem med de nåværende diagnosene er at alvorlighetsgraden av personlighetspatologi ikke tas høyde for. Det er en stor mangel fordi pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse trenger annen behandling enn pasienter med moderat eller subterskel personlighetsforstyrrelse.
Det er også et problem at mange spesifikke diagnoser aldri blir brukt i klinisk sammenheng. Det er behov for en skala som kan fange opp alvorlighetsgrad av personlighetsvansker på tvers av kategoriene.
Alternativmodellen for personlighetsforstyrrelse i DSM-5
I Alternativmodellen for personlighetsforstyrrelse i DSM-5 (AMPD) blir alvorlighetsgrad av personlighetsproblemer utredet ved å fokusere på kjerneproblemene for personlighetsforstyrrelse, som er nedsatt fungering i forhold til seg selv og nedsatt fungering i forhold til andre.
Disse problemene kartlegges på en skala fra 0 til 4 der nivå 0 innebærer ingen svekkelse av personlighetsfungering og nivå 4 innebærer ekstrem svekkelse. Skalaen for nivå av personlighetsfungering består av fire domener: Identitet, Selvstyring, Empati og Nærhet.
Utredningen er en del av behandlingen
Implementeringen av Alternativmodellen for personlighetsforstyrrelser i klinisk praksis innebærer en annen måte å snakke om diagnoser på. Det er ikke lenger slik at man først gjør en utredning og så setter man i gang behandlingen. Utredningen blir i langt større grad en del av den terapeutiske prosessen.
Hvordan man har det med seg selv og hvordan man har det med andre, er helt sentrale aspekter i behandlingen. Gjennom det nye intervjuet får disse aspektene en viktig plass i behandlingen, fra første time. Det er heller ikke lenger slik at utredningen fokuserer på spørsmålet om man har eller ikke har en personlighetsforstyrrelse.
Det er mye viktigere å vite i hvilken grad man er påvirket av personlighetsproblemer.
SCID-5-AMPD for ungdommer
SCID-5-AMPD intervjuet har blitt utviklet for å vurdere personlighetsproblemer hos voksne. Nå har en gruppe forskere ved Sykehus Østfold og Oslo universitetssykehus tilpasset dette intervjuet til ungdommer og fått rettighetene å publisere det på norsk.
Det nye intervjuet («SCID-5-AMPD-Junior») vil nå bli testet ut i en stor studie som inkluderer 250 ungdommer som går i behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrien ved Østfold Sykehus eller Oslo universitetssykehus.
Hovedfokuset i denne studien vil være på den kliniske anvendbarheten av den nye diagnosemodellen. Pasientene vil bli spurt om de synes om det nye intervjuet fanger opp deres problemområder på en god måte, om de har fått bedre selvinnsikt, om de har blitt mer motivert for behandlingen, og om de føler seg mindre stigmatisert.
Pasientenes behandlere vil få lignede spørsmål men her legges det mer vekt på nytteverdien av AMPD i behandlingsplanleggingen.
Workshop SCID-5-AMPD
Donna Bender har vært drivkraften bak utviklingen av Skala for nivå av personlighetsfungering. I et halvdagsseminar 30. mai, 2023, på OUS, der får vi møte Donna Bender, som på dette seminaret vil fortelle mer om bakgrunnen for denne skalaen og forklare hvordan å gjennomføre SCID-5-AMPD intervjuet.