– Mål om samme grunnlagstenkning

– Målet er å få en felles faglig plattform å stå på. Det er kjempefint at at fagfolk fra både BUPA og sykehusavdelinger samt DPS'er har kommet hit i dag. Vi har jobbet ut programmet sammen med med TIPS Sør Øst, avdelingssjef og ledere på seksjonene. Alle har støttet dette tiltaket, sa Marit Holter i sitt åpningsinnlegg​.

Hvorfor er det viktig med tidlig oppdagelse og behandling ved psykose?

Psykologspesialist og forsker Carmen Simonsen fra TIPS Sør-Øst startet med å snakke om tidlig intervensjon og om stress sårbarhetsmodellen. Hun repeterte hva som er viktig med tidlig oppdagelse ved psykose, og at det er viktig å gå så kort tid som mulig med psykosesymptomer for å redusere belastninger. 

Carmen pekte på at det er viktig å komme til tidlig, også uavhengig av diagnose. Hun trakk fram på hvilke måter forskningen har vist at tidlig oppdagelse og behandling hjelper både på individ og samfunnsnivå. Viktigheten av dimensjonale tilnærminger og å tenke behandling i stadier - altså mer fasespesifikk tilnærming - er viktig.

Sofie Aminoff er også forsker og psykologspesialist ved TIPS Sør-Øst og har sitt spesialfelt på bipolar lidelse. Hun holdt et innlegg om differensialdiagnostiske tilnærminger. Hvordan kan en sykdomsdebut se ut? Sofie gikk igjennom ulike symptomer og ga eksempler på hvordan de ulike symptomene kan arte seg. Hun snakket om traume og psykose, og kom med en anbefaling om at vi ikke skal være så opptatt av om det er det ene eller det andre. Det er fullt mulig å ha begge deler samtidig. Traume ved psykoselidelser er snarere regelen enn unntaket. 

– Det er ikke feil å behandle en traumelidelse selv om personen også har en samtidig psykoselidelse. Se heller på sammenhengen mellom fenomenene, var Sofies oppfordring.

I tillegg snakket Sofie om bipolar lidelse, og psykose ved bipoar lidelse.

Utredning: Hva er det viktigste vi gjør?

– Tenk utredning og diagnose som kommunikasjon, fortsatte Sofie. Dette er viktig for deg som behandler, for pasienten, men også for framtidige behandlere. Begrunn godt hvorfor du stiller den diagnosen du stiller.

Sofie uttrykte stor empati og forståelse for behandlernes rolle og rammebetingelser. Men nettopp derfor er oppmerksomheten på å dele informasjon og kommunisere godt, viktig for å ivareta pasienten på best mulig måte gjennom hele forløpet. Hun kom med noen råd til behandlere: Ta en runde med deg selv: Har du en "favorittdiagnose"? Misliker du ADHD? Husker du å ikke gjøre personlighetsvurderinger i akutte faser? Husk at personlighetsforstyrrelsen er stabil over tid. Og bruk eksperter innen såkalte subkulturer dersom det er behov for komparentopplysninger når det gjelder vurderinger av vrangforestillinger.

Rus og psykose

Når det gjelder rus og psykose; ikke tenk at det nødvendigvis er rus eller psykose, men ofte begge deler – det ene utelukker ikke det andre. Det er ikke mindre alvorlig med psykose dersom det er rus i bildet. I utredningsarbeidet er det viktig å være opptatt av å beskrive det du ser. I behandling er det imidlertid viktigere å forstå.

Førstehjelpen i behandlingen ved tidlig psykoselidelse er å tilby kognitiv atferdsterapi, familiesamarbeid – for eksempel psykoedukativt familiesamarbeid eller React​. I tillegg er det viktig til å ha fokus på jobb og eller skole. Og igjen: Det er viktig å behandle traumer, og ingen grunn til å ikke behandle traume selv om det er psykose. I tillegg er det viktig med kognitiv trening.

Bedring – og hvorfor er det viktig å vite noe om dette

Carmen hold et innlegg om bedring ved psykoselidelser der hun snakket om hvor mange som blir bedre, og hva som kan gjøres for å øke bedring hos målgruppen. Innlegget var delvis basert på innhold fra boken bå​​de hun og Sofie er medforfattere i: Psykose og Samfunn​. Hvorfor er det viktig å vite noe om bedring? Det er for eksempel 15 – 20 års kortere levetid ved alvorlig psykisk lidelse. Og vi vet at det gikk dårligere med personer med psykoselidelser under pandemien.

Det er også grunnleggende lite optimisme knyttet til bedring ved alvorlig psykisk lidelse, og dette er det viktig å være klar over da vi vet at håp er en av de viktigste faktorene for å bli bedre. Pessimisme knyttet til bedring er faktisk verre hos helsepersonell – og dette er nok knyttet til at behandlere ofte møter personer i en fase de er veldig syke – de får et skjevt bilde.  Dette er det viktig å være bevisst.

Vigtigste faktor for bedring: Sosial støtte

Den viktigste faktoren for å få det bedre er graden av sosial støtte; familiedeltakelse, skole og jobb. Det er også viktig at helsetjenestene har en recovery orientert holdning.
Dagen ble avsluttet med et siste faglige innlegg fra Carmen om stigma og hvilken betydning dette har for behandling. Hvem blir rammet av stigma, hvilke konsekvenser har det for dem som blir rammet, og hvordan kan dette bekjempes? 

Medienes rolle er ofte knyttet til stigmatiserende holdninger mot personer med psykiske lidelser, og disse holdningene mot grupper av mennesker handler om manglende kunnskap. Det er tankevekkende at nitti prosent av personer med alvorlig psykisk lidelse både forventer og opplever stigmatiserende holdninger. Femti prosent vender opplevd og forventet stigma mot seg selv - altså selvstigmatisering. Hva blir da konsekvensene?

Stigma er verre enn symptomer

Syttifem prosent av personene inkludert i en studie publisert i The Lancet rapporterte at stigma oppleves som verre enn selve symptomene. Stigma fører også til at folk unngår å søke hjelp, og stigmatisering er en barriere for sosial inkludering - som igjen er en barriere mot personlig bedring. 

- Derfor er det svært viktig å være oppmerksom på stigma og hva dette kan føre til, og ta dette med i behandlingsfokuset, påpekte Carmen.

Hva kan gjøres?

Man kan jobbe med offentlig stigma gjennom befolkningskampanjer, eller kampanjer mot spesifikke målgrupper, for eksempel lærere og behandlere. Man kan jobbe med bevisstgjøring av for eksempel språkbruk. Kunnskapsspredning om psykiske lidelser er helt sentralt. Det er ingens skyld at man blir psykisk syk, og det er en viktig kunnskap å formidle. I tillegg kan man jobbe målrettet med sosial kontakt – møte mellom personer med og uten psykiske vansker har stor betydning for holdningsendringer.

Det er viktig å jobbe med personlig stigma sammen med pasienten. Man kan jobbe med å identifisere fordeler og ulemper ved åpenhet sammen med pasienten. En norsk versjon av programmet Honest Open Proud er under utvikling nå. Dette er et gruppekurs for personer med alvorlig psykisk lidelse, ledet av personer med egenerfaring. Målet å finne ut av hvordan man kan være åpen, og på hvilke måter det kan gjøres. De får redskaper til å avklare muligheter og ønsker for seg selv, gjennom bevisstgjøring og støtte fra andre med erfaring som fungerer som rollemodeller.

Mette Camilla Moen, avdelingssjef ved DPS Vestfold, oppsummerte dagen og berømmet både arrangører og foredragsholdere for en inspirerende dag. Hun var glad for at alle hadde hørt det samme samtidig. Hun var også glad for at differensialdiagnostikk ble framhevet som viktig,  samtidig som det ble tydeliggjort at dette ikke alltid er lett. Ikke minst trakk hun fram nytten ved økt kunnskap om hva recovery er, og betydnigen av å redusere særlig personlig stigma for økt bedring hos pasientene. 

Moen uttrykte både stolthet, men var også rørt over gjennomføringen av fagdagen. Å bli kjent på tvers har også betydning for pasientene våre, understreket hun. TIPS kontaktene i psykosepostene, TIPS konsulent og administrativt personell ble behørig takket for innsatsen.