Ingen utenfor - arbeid som behandlingsmål og behandlingsmetode

​Tekst: June Ullevoldsæter Lystad, Psykolog og forsker, Seksjon for Behandlingsforskning og Seksjon for Tidlig Psykosebehandling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: ​

Arbeid er like viktig for personer med alvorlige psykiske lidelser som for alle andre – og det gir de samme helsebringende effektene. Selv om svært mange med en psykoselidelse har ordinært lønnet arbeid som ønske og mål, står en stor andel utenfor arbeidslivet. Kun mellom 5 % - 10 % er i arbeid.

Forskjellen mellom andelen som ønsker seg arbeid antallet som faktisk er i arbeid skyldes ulike faktorer. 

Psykosesymptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og følelsesflathet kan påvirke arbeidsfunksjonen, det samme kan kognitive vansker. 

Tradisjonelt har imidlertid hverken NAV eller helsetjenesten hatt fokus på arbeid for denne gruppen; NAV har ikke prioritert arbeidsrehabilitering og helsetjenesten har i alt for liten grad brukt arbeid som terapeutisk virkemiddel. 

Dette fører til utenforskap, stor menneskelig smerte og svært høye samfunnskostnader.

Individuell jobbstøtte (IPS)

Det finnes imidlertid en metode som ivaretar alle disse perspektivene; Individuell Jobbstøtte (IPS). Aktuelt er IPS et av de viktigste redskapene i det politiske arbeidet med arbeid. IPS er en helsetilnærming som forutsetter at arbeid er integrert i helsetjenesten. 

Jobbspesialister er en del av de tverrfaglige teamene og samarbeider tett med pasient (jobbsøker), saksbehandlere i NAV, arbeidsgivere og behandlere om nettopp arbeid. Målet er ordinært lønnet arbeid. 

Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB)​​​

Ved Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB) pågår for tiden et forsknings- og utviklingsprosjekt, IPS +. Her prøves IPS ut i kombinasjon med teknikker fra kognitiv terapi og kognitiv trening med det formål å bistå personer med tidlig psykoselidelse ut i arbeid og å forhåpentligvis øke arbeidsfunksjonen. 

IPS + er et samarbeid mellom TPB, Forsknings- og Innovasjonsavdelingen og NAV Arbeid og Helse i Oslo. Tre jobbspesialister er ansatt i prosjektet. 

Resultatene så langt er svært positive – pasientene har ønsket seg et tilbud om arbeid parallelt med, eller som en del av, behandlingen. Henvisningsraten til IPS + er høy og om lag 50 % av pasientene som deltar kommer i ordinært lønnet arbeid og/eller utdanning. 

Stillingsandelene varierer mellom 10 – 100 %. Tallene viser at personer med psykoselidelser ikke bare ønsker seg arbeid, men også kan komme i og bli værende i arbeid over tid. Foreløpige resultater viser også tegn til symptombedring og økt livskvalitet blant deltakerne. 

Ingen utenfor​

Basert på erfaringene fra IPS + er «ingen utenfor» ikke bare et politisk utsagn, det er en mulighet – også for arbeidsgivere. Aktuelt er det stort behov for arbeidskraft i det norske arbeidslivet. 

Gjennom å integrere arbeid i behandling og ha jobbspesialister ansatt i helsetjenesten kan flere unge med psykoselidelse komme i jobb eller utdanning og ikke utvikle det betydelige funksjonstapet som ofte kan komme i kjølvannet av å ha en alvorlig psykisk lidelse. Det gir også en trygghet for arbeidsgivere å kunne samarbeide med jobbspesialister og på den måten være sikret oppfølging og støtte på arbeidsplassen. 

Budskapet fra IPS + studien så langt er at å tilby en kombinasjon av arbeid, kognitive teknikker og tett oppfølging gjør det mulig for personer med psykoselidelse å komme i arbeid og å bli i arbeid og dermed få ta del i de sosiale, økonomiske og identitetsskapende godene arbeidslivet har å by på.

Lenker: 

Seksjon for behandlingsforskning (psykiske lidelser hos voksne)(SEB) ved OUS.

Seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB) ved OUS.

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!   
​