Preventing violent crime
Understanding and preventing violent crime in high-risk individuals – a mixed-methods approach.
Prosjektet er et kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2023-2027. De samarbeidende institusjonene i prosjektet er Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen. Hovedmålsettingen er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker.
Aktivt samarbeid mellom forskere og praksisfeltenes fagpersoner er et gjennomgående kjennetegn ved prosjekttypen, for å oppnå målsettingen om at kunnskapen som genereres svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet har en bredt sammensatt rådgivende gruppe bestående av internasjonalt ledende forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, samt erfarne representanter for de involverte praksisfeltene.
Vold er et betydelig samfunnsproblem i mange land og betraktes som en global folkehelseutfordring. Vold begått av alvorlig psykisk syke utgjør en liten andel av den totale volden, men representerer likevel en samfunnsutfordring som avstedkommer mye oppmerksomhet og behov for mer effektiv forebygging og bedre ivaretakelse av både enkeltpasienter og omgivelsene rundt.
Politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste har et felles ansvar for å forebygge vold blant personer med alvorlig psykisk lidelse. De tre sektorene gir i økende grad uttrykk for at problemene vokser i omfang eller alvorlighet, og at det svikter i koordinering og samarbeid aktørene imellom. Fengslene opplever økende andel psykisk syke innsatte som skader seg selv eller andre og som de ikke har tilstrekkelige ressurser til å ivareta, politiet melder om økning i antallet oppdrag knyttet til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldspotensiale, og andelen pasienter dømt til behandling i spesialisthelsetjenesten er økende. Hva kan en slik utvikling skyldes? Det fins flere hypoteser om mulige årsaker, men lite empirisk kunnskap som kan belyse utvikling over tid og vise om og hvordan kriminalitets- og sykdomsutvikling henger sammen. Hva er tidlige tegn på alvorlige forløp og hvilke forhold virker beskyttende?
Hovedmålsettingen med PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker.
Delmål 1: Undersøke endringer i voldskriminalitet over tid i henhold til sentrale lovendringer i straffeloven og lov om psykisk helsevern (Arbeidspakke 1).
Delmål 2: Identifisere subgrupper og utviklingsløp gjennom livet (Arbeidspakke 1).
Delmål 3: Undersøke effekten av sosiodemografiske og psykologiske risiko- og beskyttelsesfaktorer for vold blant personer med psykisk lidelse (Arbeidspakke 2).
Delmål 4: Anvende visuelle metoder for å studere enkeltsaker og identifisere sammenheng mellom hendelser og situasjoner på individnivå (Arbeidspakke 3).
Delmål 5: Etablere tverrsektorielle arenaer for kunnskapsutveksling og kommunikasjon (Arbeidspakke 4).
PreVio benytter en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker.
Datakildene inkludert i prosjektet er
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (SAMRISK-2) (prosjektnummer 341355) i perioden 2023-2027.
Utviklingsmønstre i voldskriminalitet.
Arbeidspakke i PreVio-prosjektet fokuserer på delmål 1 og 2: Undersøke endringer i voldskriminalitet over tid i tråd med endringer i straffeloven og psykisk helsevernloven og identifisere undergrupper og utviklingsmønstre gjennom livsløpet.
Sosiodemografiske og psykologiske risiko- og beskyttelsesfaktorer for vold blant personer med psykisk sykdom.
Arbeidspakke 2 i PreVio-prosjektet fokuserer på delmål 3: Undersøke effekten av sosiodemografiske og psykologiske risiko- og beskyttelsesfaktorer for vold blant personer med psykisk sykdom.
Livshistorieplot – kobling av situasjoner og hendelser på individnivå.
Arbeidspakke 3 i PreVio-prosjektet fokuserer på delmål 4: Anvende visuelle metoder for å studere enkeltsaker og identifisere sammenheng mellom hendelser og situasjoner på individnivå.
Tverrfaglig samarbeid for kunnskapsutveksling og kommunikasjon.
Arbeidspakke 4 i PreVio-prosjektet fokuserer på delmål 5: Etablere tverrsektorielle arenaer for kunnskapsutveksling og kommunikasjon.
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
Christine Friestad
Jaroslav Rokicki
Laoura Ziaka
Esben Heilskov
Ruth Vieler
FOLKEHELSEINSTITUTTET
Martin Steen Tesli
UNIVERSITETET I OSLO
Unn Kristin Haukvik
KRIMINALOMSORGEN
Egil-Ivar Gabrielsen (Trondheim fengsel)
Tonje Sandal (Ila fengsles- og forvaringsanstalt)
Doris Bakken (Bredtveit fengsels- og forvaringsanstalt)
POLITIET
Kjetil Denvik
NASJONAL OG INTERNASJONAL EKSPERTGRUPPE
Suraj Tapa, Head of reseach at the Department of Mental Health and Addiction, Oslo universitetssykehus HF
Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs, Kriminalomsorgsdirektoratet
Seksjonsleder Pål-Gunnar Førsund, Oslo politidistrikt
Fag- og kvalitetsleder Cecilie Bhandari Hartberg, Klinikk PHA, Oslo universitetssykehus HF
Professor Linda Gröning, Universitetet i Bergen
Professor Torbjørn Skardhamar, Universitetet i Oslo
Professor Seena Fazel, University of Oxford (UK)
Professor Giovanni de Girolamo, University of Milan (Italy)
Seniorforsker Danielle Arlanda Harris, Griffith University (Australia)
Professor Birgit Völlm, University of Rostock (Germany)