Vanskelig å oppdage traumer

​^{Arvid Nikolai Kildahl og Marit Skram, NevSom}

Det er en utfordring at det meste av forskningen som tidligere er gjort på psykiske lidelser ved autismespekterdiagnoser (ASD) er gjort på de som ikke har utviklingshemming. Vi vet derfor mindre om disse lidelsene hos de som har både ASD og utviklingshemming. Når det gjelder PTSD vet vi mindre enn vi gjør om andre psykiske lidelser som psykose, angst og depresjon. Det er et stort problem når det ser ut som personer med ASD og utviklingshemming utsettes for blant annet overgrep, vold og mobbing oftere enn befolkningen for øvrig.

Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl, som er tilknyttet NevSom, er i gang med et doktorgradsprosjekt om identifisering av symptomer på PTSD hos de som har både autisme og utviklingshemming. Målet med doktorgradsprosjektet er å finne ut mer om disse reaksjonene, slik at det kan bli lettere å identifisere symptomer på PTSD i gruppa. Dette kan igjen øke sannsynligheten for at det blir enklere å oppdage og stoppe pågående traumer og overgrep mot personer som har både autisme og utviklingshemming. Selv om noen av dem kan ha godt språk, får de ofte ikke selv til å fortelle om at de opplever noe vanskelig. Da er det viktig at helsepersonell vet hva de kan se etter.

Sammen med sin veileder PhD/psykologspesialist Sissel Berge Helverschou og to kolleger ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme, Oslo universitetssykehus, har Kildahl systematisk gått gjennom den forskningen som finnes – for å få en oversikt over status og eventuelle hull i kunnskapsgrunnlaget.

Kjerneproblemet ved traumelidelser

I den nåværende varianten av den amerikanske diagnosemanualen DSM er det fire hovedgrupper av symptomer på PTSD: ukontrollerte gjenopplevelser, unnvikelse, negative endringer i tanker og følelser og endringer av fysiologisk aktiveringsnivå. Alle disse symptomene er knyttet til kjerneproblemet ved traumelidelser—at hjernen og kroppen fortsatt oppfører seg som om man er i fare, selv om den farlige situasjonen er gått over. Forskningsgjennomgangen viser at noen symptomer ser ut til å være lettere å kjenne igjen enn andre hos personer med autisme og utviklingshemming.

I studiene var det mange eksempler på symptomer som handlet om endringer i fysiologisk aktiveringsnivå og negative endringer i tanker og følelser. Endringer i fysiologisk aktiveringsnivå er ytre tegn på at kroppen er i beredskap, for eksempel at personen virker å være på vakt, anspent, irritabel, har vansker med å finne ro og sover dårlig. Dette er symptomer som kan vise seg i atferd og som kan være greie for utenforstående å observere.

Symptomer på gjenopplevelser var det færre gode eksempler på. Dette kan for eksempel dreie seg om flashbacks, påtrengende/plagsomme minner og mareritt. Eksemplene som er beskrevet innebærer at omgivelsene må vite om det traumatiske noen har opplevd, for så å tolke personens atferd i lys av denne informasjonen. Det var også få eksempler på unnvikelse.

Forveksling av PSTD-symptomer og angst/depresjon

Det er en utfordring at de enklest observerbare symptomene ved PTSD kan forveksles med angst og depresjon. Det er også mulig at unnvikelse etter traume hos noen forstås som utfordrende atferd dersom omgivelsene ikke vet om det traumatiske noen har opplevd. Det medfører sannsynligvis at overgrep og traumer ofte ikke blir oppdaget og riktig behandlet hos personer med autisme og utviklingshemming.

Det er behov for mer forskning på temaet, og doktorgradsprosjektet ser videre på hvordan disse symptomene kan identifiseres, blant annet ved å snakke med erfarne klinikere som har møtt pasienter med disse post-traumatisk stresslidelse.

Den fullstendige kunnskapsoppsummeringen er nylig publisert online og kan lastes ned fra det internasjonale tidsskriftet Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities.

Referanse:

Identification of post-traumatic stress disorder in individuals with autism spectrum disorder and intellectual disability: A systematic review.  Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities. Kildahl, A. N., Bakken, T. L., Iversen, T. E. & Helverschou, S. B.