Flere innsatte sliter med psykiske lidelser

Tekst: Thale Kristine Bostad, enhetsleder, Fengselspsykiatrisk poliklinikk, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Kriminalomsorgen, Shutterstock og OUS.

Fengselspsykiatrisk poliklinikk holder til inne i fengselsbyggene og tilbyr utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser til innsatte i Oslo fengsel, Bredtveit fengsel og Ungdomsenhet Øst. Der er vi åtte ansatte. 

Vi har en meningsfull og faglig interessant jobb hvor vi får fordype oss i komplekse problemstillinger. Mange av behandlingsforløpene til våre pasienter der gjør virkelig inntrykk på oss. 

Syk i fengsel​​​

​​I de senere år har vi imidlertid observert økt andel av alvorlige psykiske tilstander, dette viser seg blant annet i diagnosene vi stiller. Særlig andel psykosediagnoser har økt i våre statistikker. Også Kriminalomsorgen har signalisert at de ser flere alvorlige psykiske tilstander hos innsatte nå enn tidligere. 

De ansatte i fengslene opplever at de innsatte ikke alltid får tilstrekkelig hjelp når de blir innlagt i døgnavdelingene i psykisk helsevern. De opplever at innsatte skrives for raskt ut og kommer tilbake til fengsel stadig syke.

Betjenter er ikke utdannet til helsepersonell, de forteller at de ofte blir stående med oppgaver utenfor eget fagfelt. Det kan være ivaretakelse av mennesker med psykoser, selvmordsproblematikk eller andre alvorlige psykiske symptomer.

Innsattes helse- og omsorgsbehov må ivaretas​

For de innsatte så vet vi at situasjonen de står i er sårbar. De er i en livskrise samtidig som de under varetekten må tilbringe en betydelig del av tiden sin innelåst på en celle. Disse forholdene kan utløse alvorlige psykiske reaksjoner og være direkte helseskadelige.

Kriminalomsorgsdirektoratets kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel i 2021 viser de samme tendensene. I undersøkelsen deltok ledere og ansatte i Kriminalomsorgen, i tillegg til innsatte og ansatte i de kommunale fengselshelsetjenestene. 

Alle deltakerne i undersøkelsen nevnte psykiske helseutfordringer som særlig utbredt. Videre ble det beskrevet en økning av innsatte med omfattende helse- og omsorgsbehov.

Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) har også gjort en undersøkelse av innsattes psykiske helse (Forekomst av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler). I den understrekes det at er en betydelig andel av de innsatte som har en eller flere psykiske lidelser sammenlignet med resten av befolkningen. Dette kommer i tillegg til en rekke levekårsutfordringer.

Mer tid innelåst på cellene​​​

​​De siste årene har medført kutt i budsjettmidler til blant annet høysikkerhetsfengslene, hvilket innebærer færre betjenter i fengselsavdelingene og dermed mer tid innelåst på cellene for de innsatte. Dette er krevende særlig for innsatte som ofte har med seg en psykisk sårbarhet inn i en belastende situasjon.

Her er det imidlertid forskjell mellom nye og eldre fengselsbygg. Oslo fengsel som er et gammelt høysikkerhetsfengsel viser til i gjennomsnitt 20 timer innlåsing på cellen i løpet av ett døgn, mens nye høysikkerhetsfengsler kan til sammenlikning vise til mindre enn 16 timer innlåsing i døgnet.

Samtidig har det også vært kutt i døgnplasser i psykisk helsevern de senere år, hvor Helse Sør-Øst har hatt de største kuttene. Det er også i denne regionen at flest lovbrudd begås. Begrepet Primrose law viser til tendensen man finner ved nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern; det resulterer i flere psykisk syke i fengslene.

I Oslo fengsel har den kommunale helsetjenesten samtidig opplevd kutt i ressurser. I Sivilombudets rapport fra deres besøk i 2019 omtales ressursmangelen i den kommunale tjenesten og de konsekvensene dette har. Der står det at den kommunale helsetjenesten opplever å ikke kunne drive forebyggende, heller ikke å drive systematisk arbeide med milde til moderate tilstander.

Ønsker et tverretatlig løft​

Vi tror det må til et tverretatlig løft for å bedre tilbudet til innsatte i høysikkerhetsfengsler.

Det positive er at det psykiske helsevernets tilbud inne i høysikkerhetsfengslene har blitt styrket med Områdefunksjon. Dette innebærer at det skal være faste behandlere fra psykisk helsevern og TSB tilstede i høysikkerhetsfengslene til faste tider. Behandlerne skal være tilknyttet et fagmiljø og tilby spesialisert behandling innen forutsigbare og faste rammer. Alle helseregionene har fått tilført økonomiske midler for å styrke denne funksjonen.

Vi tror at et ressursløft for Kriminalomsorgen og førstelinjetjenester, samtidig som antall døgnplasser i psykisk helsevern bygges opp, vil være samfunnsøkonomisk på sikt. God rehabilitering styrker ikke bare innsattes mulighet til livsendring, men styrker også livssituasjonen til barn, foreldre og ektefeller av de innsatte og minsker risiko for nye lovbrudd hos lovbryteren.

Det er en vinn-vinn satsing!

Innlegget ble skrevet i forbindelse med paneldebatten «For syk for fengsel, for frisk for psykiatrien» arrangert av Kriminalomsorgen under Arendalsuka i august 2022.

I panelet deltok Psykiater Randi Rosenqvist med lang erfaring blant annet fra Ila fengsel, politidirektør Benedicte Bjørnland i Politidirektoratet, direktør Adele Matheson Mestad ved Norges Institusjon for menneskerettigheter, avdelingsdirektør Heidi Bottolfs ved Kriminalomsorgsdirektoratet og enhetsleder/psykologspesialist Thale Kristine Bostad ved Fengselspsykiatrisk poliklinikk, RSA, Oslo universitetssykehus.

Her kan du se debatten i sin helhet: Streaming av Arendalsuka-debatt: For syk til å være i fengsel, for frisk for psykiatrien | Facebook

Kriminalomsorgen på Arendalsuka 2022 - Kriminalomsorgen.no

Ler mer om Fengselspsykiatrisk poliklinikk her: Fengselspsykiatrisk poliklinikk - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!