Ekspertsykehuset
Hvordan har koronapandemien påvirket psykisk helse hos eldre?
Det har ikke vært nok oppmerksomhet rundt hvordan eldre har hatt det under koronapandemien. Dette er til tross for at mange eldre har vært ensomme, engstelige eller triste og vært mindre tilfredse med livet.
Tekst: Kristin Beck Gjellesvik, forskningsassistent, Jorunn Eikaas, psykiatrisk sykepleier, Anna Torp Johansen, PhD-stipendiat og Arvid Skjerve Hammerstad, forskningsgruppeleder, Alderspsykiatrisk seksjon, Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock.
Da koronapandemien rammet Norge, ble det innført omfattende tiltak som påvirket hverdagslivet til hele befolkningen. I ettertid har mange vært bekymret for hvordan pandemien har påvirket den psykiske folkehelsen, spesielt hos barn og unge.
Kristin Beck Gjellesvik.
Det er imidlertid få som har snakket om hvordan eldre personer har hatt det under pandemien. Dette til tross for at mange eldre er i risikogruppen og kan bli alvorlig syke dersom de får korona. Tiltak som sosial distansering har derfor rammet dem hardere enn mange andre.
Eldres situasjon under pandemien
Ulike hverdagstilbud som seniorsentre, gruppeaktiviteter og andre møteplasser måtte holde stengt under pandemien og det samme måtte enkelte helsetilbud.
Samtidig måtte eldre, i større grad enn yngre, skjerme seg for å unngå smitte. Mange kunne ikke møte venner, bekjente, barn eller barnebarn. Selv når samfunnet åpnet mer opp, har enkelte i risikogruppen vært nødt til å fortsette å isolere seg.
I en rapport skrevet av Nasjonalt senter for aldring og helse sa så mange som 38 % at de hadde følt seg sosialt isolerte i en eller flere perioder under pandemien, fra dens begynnelse til januar 2021.
Ikke alle eldre bruker nettbrett og smarttelefoner
For å opprettholde kontakt med familie og venner gjennom pandemien ble vi mer avhengige av digitale virkemidler, som videosamtaler. Selv om flesteparten av eldre personer i Norge i dag bruker teknologi som nettbrett eller smarttelefoner, er det fortsatt en del – særlig blant de eldste – som ikke gjør det.
Når den sosiale kontakten hovedsakelig foregår på digitale plattformer, kan dette ha bidratt til å isolere disse personene enda mer fra omverdenen.
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.
Til tross for dette, virker det som eldre har klart seg litt bedre psykisk under pandemien enn yngre personer har. Dette ble påpekt i en oversiktsartikkel som undersøkte studier fra flere forskjellige land. Årsakene kan være mange.
En mulig forklaring kan være at den eldre generasjonen, fordi de har levd et lengre liv, er mer motstandsdyktige i møte med vanskelige livssituasjoner.
Eldre fikk flere psykiske helseproblemer
Dette betyr ikke at hele den eldre befolkningen har klart seg bra under pandemien. Forskning enkelte steder i Europa, som for eksempel Storbritannia, finner at mange eldre opplevde en økning i symptomer på depresjon og angst.
Samtidig følte mange seg mer ensomme enn vanlig, og opplevde at livskvaliteten ble dårligere. Enkelte som har studert langtidseffekter har funnet at symptomene på angst og depresjon kan vedvare selv når smittebølgen gir seg og samfunnet åpner igjen. Altså kan det utvikle seg til problemer som fortsetter på tross av at hverdagen blir mer normal.
Lite forskning fra Norge
Selv om mye tyder på at pandemien har vært en byrde for eldre personer, er det ennå få som har forsket på dette i Norge. Den forskningen vi har viser noe av det samme som den i utlandet.
Det har blitt funnet at eldre opplevde flere negative følelser som engstelse eller tristhet, og at de var mer ensomme og mindre tilfredse med livet.
Pandemien rammet også alderspsykiatrien ifølge en undersøkelse som spurte behandlere ulike steder i alderspsykiatriske spesialisthelsetjenester i Norge. Ifølge behandlerne hadde tilbudet til eldre blitt dårligere under pandemien.
Mange eldre pasienter har somatiske, altså kroppslige, symptomer i tillegg og disse fikk ikke like god oppfølging. Behandlerne mente også at pasientenes psykiske helse hadde blitt forverret som følge av sosial isolasjon.
Blandede resultater
Disse resultatene står imidlertid i kontrast til en studie gjort ved Alderspsykiatrisk seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) som fant at de færreste pasientene mente behandlingen deres hadde blitt dårligere under pandemien, eller at pandemisituasjonen hadde påvirket deres helse.
De blandede resultatene er med på å understreke at det mangler forskning på den psykiske helsen til eldre under koronapandemien i Norge.
Det er ingen tvil om at dette er et viktig tema som vi trenger mer forskning på, slik at man kan kartlegge hvordan pandemien har påvirket også denne aldersgruppen.
Lenker:
Korona¬restriksjonene skulle beskytte de eldre, men forverret deres psykiske helse (forskersonen.no)
Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.
Referanser:
Berge, L. I., Gedde, M. H., Husebo, B. S., Erdal, A., Kjellstadli, C., & Vahia, I. V. (2021). Age and Emotional Distress during COVID-19: Findings from Two Waves of the Norwegian Citizen Panel. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(18), 9568.
Briggs, R., McDowell, C. P., De Looze, C., Kenny, R. A., & Ward, M. (2021). Depressive Symptoms Among Older Adults Pre–and Post–COVID-19 Pandemic. Journal of the American Medical Directors Association, 22(11), 2251-2257.
Docherty, S., Haskell-Ramsay, C. F., McInnes, L., & Wetherell, M. A. (2021). The effects of COVID-19 lockdown on health and psychosocial functioning in older adults aged 70 and over. Gerontology and Geriatric Medicine, 7, 23337214211039974.
Hansen, T., Sevenius Nilsen, T., Knapstad, M., Skirbekk, V., Skogen, J., Vedaa, Ø., & Nes, R. B. (2021). COVID-fatigued? A longitudinal study of Norwegian older adults’ psychosocial well-being before and during early and later stages of the COVID-19 pandemic. European Journal of Ageing, 1-11.
Ibsen, T. L., Rokstad, A. M. M., Eriksen, S., Bjørkløf, G. H., Tveito, M., Bergh, S., & Selbæk, G. (2022). Sosial isolasjon blant eldre under koronapandemien.
Korsnes, M. S., Grødal, E., Kjellén, E., Kaspersen, T. M., Gjellesvik, K. B., Benth, J. Š., & McPherson, B. A. (2020). COVID-19 Concerns among old age psychiatric in-and out-patients and the employees caring for them, a preliminary study. Frontiers in psychiatry, 11, 576935.
Mayerl, H., Stolz, E., & Freidl, W. (2021). Longitudinal effects of COVID-19-related loneliness on symptoms of mental distress among older adults in Austria. Public Health, 200, 56-58.
Parlapani, E., Holeva, V., Nikopoulou, V. A., Kaprinis, S., Nouskas, I., & Diakogiannis, I. (2021). A review on the COVID-19-related psychological impact on older adults: vulnerable or not?. Aging Clinical and Experimental Research, 1-15.
Tveito, M., Barca, M., & Hartberg, C. B. (2021). Alderspsykiatriske helsetjenester under covid-19-pandemien. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Zaninotto, P., Iob, E., Demakakos, P., & Steptoe, A. (2022). Immediate and longer-term changes in the mental health and well-being of older adults in England during the COVID-19 pandemic. JAMA psychiatry, 79(2), 151-159.
Sist oppdatert 03.10.2022