Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bli sædgiver

Har du det i deg?

Dessverre er det ikke alle som klarer å bli foreldre like lett og barnløse par står i gjennomsnitt ett år i kø for å motta assistert befruktning. Som sæddonor kan du hjelpe barnløse om å få oppfylt sitt høyeste ønske.

Mellom 10 og 15 % av alle par har problemer med å få barn, og WHO definerer infertilitet som en sykdom. Å være sædgiver innebærer å gi av din sæd til en sædbank. Sæden oppbevares frossen og vil bli brukt til å hjelpe ufrivillig barnløse. Den kan brukes til å hjelpe inntil åtte barn i seks familier til verden.

Motivasjon for å bli sæddonor

Det finnes flere grunner til at par ikke kan få barn på vanlig måte, bl. a. infertilitet hos mannen eller lesbiske par.

Gunnhild Bøyum ved andrologisk avdeling trenger flere sæddonorer som ønsker å hjelpe barnløse
Gunnhild Bøyum ved andrologisk avdeling trenger flere sæddonorer som ønsker å hjelpe barnløse

- For mange oppleves ønsket om barn så viktig at det overskygger det meste. For at disse skal få oppfylt dette ønsket trengs det donorer, sier Gunnhild Bøyum, enhetsleder ved Androkronologisk laboratorium. Hun forteller at donorer må oppfylle flere krav, blant annet at de må være mellom 25 og 45 år, og fysisk og psykisk frisk.

- Vi trenger årlig 15 nye donorer, men fordi mange ikke blir godkjent må vi ha minst 30 som har meldt seg, forteller Bøyum. I tillegg til å teste for sykdommer og kvalitet på sæden, blir også motivasjonen for å gi sæd, snakket om i samtale med sykepleier og lege.

- Det er en prosess man må igjennom for å bli donor. De som kommer har tenkt igjennom dette over flere år og har flere grunner for å gi, men gjennomgående er at de ønsker å hjelpe barnløse. De kjenner kanskje noen som er infertile, eller er blodgivere og organdonorer, og syntes at om de kan bidra med noe av seg selv, så er det fint, sier Bøyum.

En mann iført hvit labfrakk

Sædgivers identitet

I 2005 ble loven endret slik at det ikke lenger er mulig å være anonym som sæddonor, og alle donorers identitet blir lagret i et register. Det betyr at den som er født ved hjelp av din sæd ved fylte 18 år har rett til å få vite ditt navn og den adresse som er oppført i Folkeregisteret. Bøyum sier at dette krever at mennene tenker godt igjennom beslutningen om å bli donor.

- Det viktigste er at man tenker igjennom hvorfor man gjør dette, om man vil fortelle om det til sin egen partner og barn, og ikke minst hva det vil innebære. Hvordan vil man takle det hvis det kommer noen og ringer på døra om 20 år, og ønsker å hilse på? Poengterer Bøyum. Som sædgiver har man imidlertid ingen rettigheter eller plikter overfor disse. En donor kan ikke gis opplysninger om barnets eller dets foreldres identitet. Barnets foreldre får heller ikke vite noe om deg.

Meld deg som sæddonor!

Bøyum forteller at de trenger alle typer menn, uavhengig av bakgrunn, samfunnslag, etnisitet og legning

- Jo flere donorer man har, jo lettere bedre kunne de matchet parene og ha mangfold, sier hun.

Vil du melde deg som sædgiver? Her finner du informasjon om hvordan du kan bli sædgiver.​





Sist oppdatert 28.12.2022