Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Oslo universitetssykehus

Ekspertsykehuset

Kostholdsråd som monner

I en studie som nylig ble publisert i British Medical Journal fant forskere en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat, kortere levetid og høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom. Hvordan skal jeg forholde meg til dette i kostveiledning av pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdom?

En mengde forskjellige fargerike råvarer i og rundt en piknikkurv
Illustrasjonsfoto fra Shutterstock

Tekst: Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for klinisk service, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Linn Helen Stølen og Shutterstock​​

Studien undersøkte inntaket av ultraprosesserte matvarer, tidlig død og dødelighet av hjerte- og karsykdom. Studien fant en 19 % økt risiko for tidlig død og 27 % økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom blant de som hadde høyest inntak av ultraprosessert mat sammenlignet med de som hadde lavest inntak. Denne studien bekrefter resultatet av en samle-analyse basert på over 200 000 deltagere der det også ble vist en sammenheng mellom ultraprosessert mat og død av hjerterelatert sykdom. Forfatterne av samle-analysen konkluderer imidlertid med at det trengs mer forskning for å kunne fastslå en årsak-virkningssammenheng. 

Ultraprosesserte matvarer i et spiseforsøk

Et annet forsøk serverte all mat til 20 deltagere. Deltagerne spiste et ultraprosessert  kosthold i 2 uker og et råvarebasert kosthold i 2 uker i tilfeldig rekkefølge. Etter perioden med ultraprosessert mat gikk deltagerne opp 1 kg, mens de gikk ned 1 kg i perioden de spiste råvarebasert. Studien ble publisert i 2019, etter det har vi dessverre ikke andre liknende randomiserte, kontrollerte studier med lengre oppfølgingstid. Det ultraprosesserte kostholdet i denne studien bestod blant annet av fine bakervarer (croissant, muffins, boller), pølser, bacon, nuggets, pommes frites og chips. Flere kan kanskje kjenne seg igjen i et liknende kosthold under koronapandemien.

Portrettfoto av Mette Svendsen

Mette Svendsen Foto: Linn Helen Stølen​

Et behandlerperspektiv

Mange pasienter har hørt om ultraprosessert mat, og har fått med seg at det er en økt risiko forbundet med det. Det er mange som da er usikre på hvilken mat de burde unngå. De kan tro at det handler om tilsetningsstoffer eller all mat som er ferdigprodusert. Det er ikke så rart siden Nova-klassifiseringen av ultraprosessert mat er vanskelig å forholde seg til i praksis. 

  • Ultra-prosesserte matvarer: Industrielt framstilte produkter der deler av produktene er framstilt fra bestanddeler av den opprinnelige matvaren og ofte tilsatt stoffer for at smak, farger og konsistens skal bli best mulig.
  • Prosesserte matvarer: Industrielt framstilte produkter (f. eks. bakervarer/ hermetikk) der smak eller holdbarhet er fremmet gjennom tilsetning av salt, sukker og oljer/fett. 
  • Prosesserte kulinariske (smaksforsterkende) ingredienser: Dette kan være produkter som f.eks. oljer, smør, sukker, salt. 
  • Ikke prosesserte: Friske eller ferske råvarer. ​

Jeg har hatt pasienter som har forbundet denne risikoen med alt industrifremstilt, også blandingskrydder. De har stolt fortalt at de lager sitt eget taco-krydder. Fokuset på det ultraprosesserte kan da lett ta oppmerksomheten fra det som vil gi størst helsegevinst for pasienten. I dette eksempelet vil det være hvordan helheten av taco-måltidet ser ut. Om man velger med eller uten bønner, fin eller grov lefse, hvitt eller rødt kjøtt, og mengden grønnsaker. 

Det vi kan spise mer av

Vi trenger en bedre forståelse av hvilke matvarer som er ultraprosesserte og hvilke komponenter i matvaren som gir den økte risikoen. Fra et behandlerperspektiv er det viktigere å snakke om det vi kan spise og drikke mer av enn det vi skal unngå. Vi har ikke et godt nok vitenskapelig grunnlag for å gi en anbefaling når det gjelder ultraprosessert mat. Det vi har er veldig god vitenskapelig dokumentasjon for å anbefale å spise mest mulig råvarebasert. I spiseforsøket bestod detråvarebaserte kostholdet av mye grønnsaker (salater, bakte og i gryter, i omeletter), frukt (tørket og friske) som dessert og snacks, bakt potet og søtpotet, korn (havregryn, bygg-gryn, quinoa, bulgur, spagetti, ris), belgfrukter (bønner, linser, kikerter, hummus) og fettet i kostholdet var fra valnøtter, mandler, olivenolje og solsikkefrø. Matvarer som vi med raushet kan anbefale i rikelige mengder. 

I en hverdag der jeg daglig snakker med pasienter som kan ha ulike helseproblemer, reflekterer jeg ofte over hvordan hverdagslivet er utfordrende for mange. Når vi snakker om ultraprosesserte matvarer som er industrielt fremstilt kan det være et produkt som gjør hverdagen enklere. Produktene kan medføre at kontrollen over matmengden blir bedre, og at de velger et alternativ som har mer næring enn det de ellers ville valgt. ​

Rask, næringsrik mat i en hektisk hverdag

I praksis anbefaler jeg gjerne pasienter å spise posesuppe (som kan være ultraprosessert og tidsbesparende), med et råd om å tilsette ekstra grønnsaker (frosne, som raskt varmes i suppa) og kikerter (ferdig kokt fra kartong), med litt ekstra jomfru olivenolje på toppen. Dette vil være et måltid som har råvarer som gir gode helseeffekter, er raskt og er rimelig. Dette vil være overkommelig for de fleste, i en stressende hverdag og med trang økonomi.

De generelle rådene jeg vil gi for et bærekraftig og helsefremmende kosthold er å øke inntaket av frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter​. 

For eksempel ved å:
  • ​Ha ulike typer nøtter, fersk og tørket frukt som alternativ eller i tillegg til godteri og kaker
  • Fyll på med grønnsaker, gjerne både til lunsj og middag. 
    • ​Gjør det enkelt – tomater, paprika, mais, ferdig kuttet salat trenger ikke tillagning
    • Velg det du liker
    • Tenk farger
    • Gjør grønnsak til snacks smakfull med dipper (hummus, guacamole)


Ref​​eranser
  1. Bonaccio M, Costanzo S, Di Castelnuovo A, Persichillo M, Magnacca S, De Curtis A, Cerletti C, Donati MB, de Gaetano G, Iacoviello L. Ultra-processed food intake and all-cause and cause-specific mortality in individuals with cardiovascular disease: the Moli-sani Study. Eur Heart J. 2022 Jan 25;43(3):213-224. doi: 10.1093/eurheartj/ehab783. PMID: 34849691.
  2. Suksatan W, Moradi S, Naeini F, Bagheri R, Mohammadi H, Talebi S, Mehrabani S, ​Hojjati Kermani MA, Suzuki K. Ultra-Processed Food Consumption and Adult Mortality Risk: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis of 207,291 Participants. Nutrients. 2021 Dec 30;14(1):174. doi: 10.3390/nu14010174. PMID: 35011048; PMCID: PMC8747520.
  3. ​Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, Cai H, Cassimatis T, Chen KY, Chung ST, Costa E, Courville A, Darcey V, Fletcher LA, Forde CG, Gharib AM, Guo J, Howard R, Joseph PV, McGehee S, Ouwerkerk R, Raisinger K, Rozga I, Stagliano M, Walter M, Walter PJ, Yang S, Zhou M. Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):67-77.e3. doi: 10.1016/j.cmet.2019.05.008. Epub 2019 May 16. Erratum in: Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):226. Erratum in: Cell Metab. 2020 Oct 6;32(4):690. PMID: 31105044; PMCID: PMC7946062.
  4. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, Garnett T, Tilman D, DeClerck F, Wood A, Jonell M, Clark M, Gordon LJ, Fanzo J, Hawkes C, Zurayk R, Rivera JA, De Vries W, Majele Sibanda L, Afshin A, Chaudhary A, Herrero M, Agustina R, Branca F, Lartey A, Fan S, Crona B, Fox E, Bignet V, Troell M, Lindahl T, Singh S, Cornell SE, Srinath Reddy K, Narain S, Nishtar S, Murray CJL. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet. 2019 Feb 2;393(10170):447-492. doi: 10.1016/S0140-6736(18)31788-4. Epub 2019 Jan 16. Erratum in: Lancet. 2019 Feb 9;393(10171):530. Erratum in: Lancet. 2019 Jun 29;393(10191):2590. Erratum in: Lancet. 2020 Feb 1;395(10221):338. Erratum in: Lancet. 2020 Oct 3;396(10256):e56. PMID: 30660336.

Sist oppdatert 15.12.2022