Ekspertsykehuset
1 av 5 på sykehus får akutt forvirringstilstand
Har du opplevd at en av dine nærmeste raskt ble mentalt endret, uoppmerksom og desorientert i forbindelse med akutt sykdom eller etter en operasjon? Eller har du kanskje selv vært alvorlig syk og samtidig merket at hjernen ikke fungerte normalt? I så fall er det stor sannsynlighet for at dette var delirium.
Tekst: Bjørn Erik Neerland, MD, PhD, overlege og postdoktor forsker, Geriatrisk avdeling, Oslo Deliium Research Group, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock.
Delirium er en kompleks tilstand som kan oppstå i sammenheng med sykdom og operasjoner.
Bjørn Erik Neerland.
Til tross for at tilstanden er svært vanlig er det fortsatt mangelfull kunnskap om delirium både i befolkningen men også hos helsepersonell. Screeningverktøyet 4AT anbefales for tidlig oppdagelse av delirium.
En akutt forvirringstilstand med mange symptomer
Delirium er en plutselig endring av mentale funksjoner, utløst av sykdom, skade, operasjon, medikamenter eller abstinens.
En pasient med delirium oppleves som annerledes enn hun eller han pleier og symptombildet kan være dramatisk.
En person med delirium vil virke uoppmerksom og desorientert, kan slite med å holde tråden i samtalen og ha usammenhengende tanker. Ofte er bevissthetsnivået redusert, slik at hun eller han virker sløv og trøtt. Andre blir motorisk urolige og stresset. Tilstanden kan svinge mellom disse ytterpunktene. Redusert hukommelse og orienteringsvansker er vanlig.
Til forskjell fra for eksempel demens, utvikles symptomer på delirium raskt, fra timer til noen få dager. Noen opplever hallusinasjoner eller vrangforestillinger - nesten som å drømme i våken tilstand.
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.
Delirium kan oppleves skremmende, både for den det rammer og for de de rundt. Siden noen pasienter med delirium motsetter seg behandling, ønsker å forlate avdelingen eller er aggressive, kan tilstanden være utfordrende å håndtere, selv for trenet helsepersonell. Delirium avtar med tiden, men det kan variere hvor mange timer, dager eller uker pasienten opplever forvirringen.
Delirium er svært vanlig
Studier viser at opp mot 20 % av alle inneliggende pasienter på sykehus har delirium. Det forekommer i alle aldersgrupper, men sjansen øker betydelig med høyere alder og hvis man har demens.
Også yngre, tidligere friske pasienter kan utvikle delirium hvis den akutte sykdommen er alvorlig nok.
Forekomsten er høyest i geriatriske avdelinger, hos pasienter med hoftebrudd, etter omfattende kirurgi, i intensivavdelinger og i palliative avdelinger.
Årsaken til delirium må avdekkes for riktig behandling
Av og til er det åpenbart hva som har utløst forvirringen, men som regel trengs en grundig utredning på sykehus. Delirium er noen ganger det mest dominerende symptomet på en alvorlig, kroppslig sykdom som krever akutt behandling, for eksempel lungebetennelse, sepsis, hjerteinfarkt eller organsvikt, eller kan skyldes bivirkninger av medikamenter. Det er helt avgjørende å påvise årsakene til at pasienten har delirium, slik at man kan gi rask og målrettet behandling.
Ved Geriatrisk avdeling hadde vi nylig en eldre pasient som ble innlagt med lungebetennelse og som utviklet delirium. Han fikk både nyresvikt og en blodpropp til lungene og fikk behandling i intensivavdeling. Det var utfordrende å gå visitt til pasienten. Han satt bare stille på sengekanten, kikket i gulvet og nektet å svare på noe som helst. Det hendte han pekte på noe på veggen, selv om den var helt tom.
Målrettet medisinsk behandling, god omsorg med skjerming på enerom, fast pleiepersonell, søvnregulering gjorde at han kom seg ut av deliriet. Pasienten fortalte i etterkant at han hadde opplevd helsepersonellet som «paparazzi», at alle som kom på visitt var journalister som ville grave i livet hans for å finne noe sensasjonelt å sladre om. Han hadde sett det han mente var TV-bilder og figurer på veggen. Han var «seg selv igjen» ved utskrivelse, men trengte et korttidsopphold før han kunne helt hjem.
Er delirium farlig?
Delirium kommer raskt og går vanligvis over i løpet av få dager, når man har fått behandlet den underliggende årsaken. Men selv ved et kortvarig tilfelle øker risikoen for forsinket medisinsk behandling, komplikasjoner under sykehusoppholdet, fall og skader, behov for sykehjemsplass og muligens også demens og død.
Pasienter med delirium kan ha skremmende forestillinger, som at de er i fangenskap og i fare. Det er kjent at pasienter som har vært gjennom intensivopphold risikerer å utvikle posttraumatisk stress-syndrom, og at risikoen øker dersom de hadde delirium. Noen husker at de oppførte seg «dårlig», eller har vanskelig for å forstå hva som skjedde med dem. Delirium oppleves ofte som en belastning for familiemedlemmer og omsorgspersoner.
Hvordan behandler man delirium?
Det viktigste er å behandle den medisinske tilstanden som har utløst forvirringen. I tillegg er det viktig å optimalisere all annen behandling av pasienten - som å gi god smertelindring, gi nok væske og å unngå forstoppelse.
Miljøet rundt pasienten er av avgjørende betydning, og særlig pasienter med uro må skjermes for støy og stressende inntrykk. Minst mulig utskifting av pleiepersonell er en fordel, slik at pasienten kan bli trygg på omgivelsene.
Sansesvikt bør korrigeres med briller og høreapparater og alle må få regelmessig informasjon om hvor de er og hva som skjer. Pasienter som er sengeliggende bør mobiliseres.
Pasienter med delirium får ofte beroligende medikamenter, særlig hvis pasienten er urolig og aggressiv nattestid. Slike medisiner har ingen effekt når det gjelder å forebygge eller behandle delirium. De har imidlertid mange uheldige bivirkninger og bruken bør derfor begrenses.
Dersom pasienten har meget plagsomme psykotiske symptomer med for eksempel skremmende vrangforestillinger, eller er til fare for seg selv eller andre, kan likevel bruken av slike medikamenter forsvares.
Deliriumkunnskapen er mangelfull
Det er lite kunnskap om delirium i befolkningen. Ordet «delirium» er av mange kun assosiert med alkoholabstinens eller tilstanden feiltolkes som demens. Dette gjelder dessverre også for helsepersonell.
Med tanke på hvor vanlig tilstanden er, er kjennskap til diagnostikk og håndtering av delirium mangelfull. De fleste tilfeller blir ikke diagnostisert.
Ved Geriatrisk avdeling behandler vi mange pasienter med delirium og ved akuttgeriatrisk sengepost har 20-25 % av pasientene delirium. Vi har utarbeidet behandlingsplaner for pasienter med delirium og kognitiv svikt. Siden delirium forekommer nær sagt over alt på sykehuset, er vi opptatt av å spre kunnskap om delirium også til andre avdelinger.
Personell ved Geriatrisk avdeling underviser mye om delirium rundt på sykehuset, på videreutdanningskurs og for sykepleier- og medisinstudenter. I tillegg driver vi både klinisk og basal forskning på tilstanden.
Oslo Delirium Research Group (ODRG) er en av få forskningsgrupper i verden som har delirium som sitt hovedfokus. Forskere i ODRG leder en omfattende studie (ALPHA2PREVENT-studien) som rekrutterer pasienter ved alle landets universitetssykehus.
I studien vil vi undersøke om medikamenter gitt under operasjon kan forebygge delirium og kognitive vansker etter hjertekirurgi. Vi studerer også sykdomsmekanismer ved delirium gjennom analyse av spinalvæskeprøver fra pasienter med hoftebrudd, og fokuserer spesielt på sammenhengen mellom delirium og demens.
ODRG arrangerer en nasjonal deliriumkonferanse oktober 2022. Den ble svært raskt fulltegnet, så interessen for kunnskap om delirium er sterkt økende!
Referanser og lenker:
Nasjonal konferanse om Delirium - Nasjonalt senter for aldring og helse
Lenke til ALPHA2PREVENT-studien: Effekt av legemidler for å forebygge delirium og kognitive vansker etter hjertekirurgi - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Delirium - Institutt for klinisk
medisin (uio.no)
Geriatrisk avdeling med OUS Ullevål.