Demens vil forandre samfunnet

​Tekst: Geir Selbæk, forskningssjef, ​professor i geriatri UiO/OUS, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse og Shutterstock.

​​​Flere eldre endrer samfunnet

Antallet eldre i befolkningen øker betydelig. Innen 2060 vil antallet over 70 år fordobles, over 80 år tredobles og over 90 år femdobles. Det er misvisende å kalle dette en eldrebølge, siden dette ikke er endring som, på samme måte som en bølge, vil trekke seg tilbake. Det dreier seg som en vedvarende endring av sammensetningen av samfunnet. 

At vi kan leve lenger, er en gladnyhet, så lenge de ekstra leveårene ikke må tilbringes med dårlig helse og svekket funksjon. Men uansett vil et økende antall eldre føre til at flere trenger hjelp og tjenester fra det offentlige. 

Demens er trolig den sykdomsgruppen som sterkest vil øke behovet for tjenester fra helsevesenet. Forekomsten av demens øker betydelig​ med økende alder, fra cirka 5 prosent i gruppen 70-75 år, til omkring 50 prosent i gruppen over 90 år. 

Drastisk økning i antall med demens​

Man trenger ikke ekstraordinære evner for å skjønne at en femdobling av antall eldre over 90 år vil påvirke forekomsten av demens dramatisk. 

Fra at det i dag er 101 000 personer med demens i Norge, er det beregnet utvikling i fremtiden at nær 240 000 vil ha demens i 2050. Dette er et scenario norske helse og omsorgstjenester per i dag ikke vet hvordan de skal møte. 

​​Kontroversiell godkjenning av demensmedisin

Jakten på en kur for demenssykdommer er intensiv. Man er kommet lengst når det gjelder Alzheimers sykdom, den vanligste årsaken til demens. I fjor ble et monoklonalt antistoff, aducanumab, godkjent for behandling av Alzheimers sykdom av FDA i USA. Godkjenningen var svært kontroversiell. 

Aducanumab fjerner beta-amyloid, proteinet forskere tror er sentralt i kaskaden som ender med å gi celledød, hjerneskrumpning, kognitiv svikt og funksjonstap. Men dessverre har man ikke greid å vise klart at aducanumab bedrer demens-symptomene. 

Den amerikanske godkjenningen er foreløpig og bygger på et såkalt surrogat-endepunkt. Det vil si at det regnes som svært sannsynlig at fremtidig forskning vil vise at fjerning av beta-amyloid også medfører bedring av demenssymptomene. 

De europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) sluttet seg ikke til denne vurderingen og avslo godkjenning av medikamentet. Flere monoklonale antistoffer ligger klare for å søke om godkjenning i USA. Det er bekymring for at økt fokus på monoklonale antistoffer bremser interessen for å forske på andre mulige behandlingstilnærminger. 

​​Demens kan forebygges

De siste årene har forebygging av demens fått økende interesse, og nye publikasjoner på dette området kommer jevnlig. En teoretisk beregning foretatt av Lancet Commission for Dementia Prevention, Intervention and Care i 2020 viste at over 40 prosent av demenstilfellene kunne forebygges eller utsettes ved å fjerne 12 spesifikke modifiserbare risikofaktorer. 

Disse var:

• lav utdanning 
• hørselstap
• røyking
  
• høyt alkoholforbruk
• sosial isolasjon
• depresjon
• lite fysisk aktivitet
• høyt blodtrykk
• diabetes
• fedme
• luftforurensning 
• gjentatte hodeskader

Det dreier seg, som sagt, om en teoretisk beregning. Det er utenkelig at alle disse risikofaktorene kan elimineres. Men forskningen viser at forebygging i et livsløpsperspektiv er mulig og kanskje vil være det viktigste bidraget til å redusere forekomsten av demens i framtiden. 

I media rettes informasjonen mot den enkelte gjennom huskelister for hvordan man kan redusere sin personlige demensrisiko. Denne strategien kan være et tveegget sverd. På den ene siden kan det inspirere folk til å gjøre gode livsstilsvalg, men det kan også føre til følelse av tilkortkommenhet og bidra til ytterligere stigma. 

​​​Tid for handling

Den viktigste adressaten for budskapet om at demens kan forebygges, er beslutningstakere. Forebygging av demens må være sentralt i planleggingen av folkehelsetiltak. Siden innsats for forebygging av demens betaler seg først etter lang tid, er det ingen tid å miste. En åpenbar gevinst er at de fleste risikofaktorene deles med andre sykdommer, som blir mer vanlig i høy alder, som hjerte- og karsykdom og kreft. 

Aldring og helse, Nasjonalt senterLes mer om demensbehandling fra nettsidene til Geriatrisk avdeling ved OUS

    ​