Vil forbedre behandlingsforløpet og øke livskvaliteten for eldre pasienter med kreft

Tekst: Siri Rostoft, professor II ved forskningsenheten, geriatrisk avdeling og overlege ved geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus (OUS).​ Foto og illustrasjon: OUS

Livskvalitet måles på tre nivåer – global livskvalitet, fysisk funksjon og sosial funksjon. GerOnTe vil oppnå bedret livskvalitet ved å designe, teste og planlegge implementering av en innovativ pasientsentrert organisering av helsetjenestene som kalles GerOnTe intervensjonen.

De fleste pasientene som får kreft er over 65 år, og mange av disse har andre sykdommer i tillegg til kreftdiagnosen. Spesialisthelsetjenesten er bygget opp rundt én og én sykdomsgruppe, og pasienter med mange diagnoser kan derfor oppleve at utredning og behandling er lite koordinert og mangler kontinuitet.

Målet med GerOnTe er altså å forbedre forløpet for eldre pasienter med kreft ved å sette pasienten i sentrum og samle spesialister rundt pasienten i en gruppe som koordineres av en spesialsykepleier.

Hva er spesielt med eldre pasienter med kreft?

Vi vet alle at eldre mennesker med samme alder kan ha svært ulik helsetilstand. Høsten 2021 var det klimatoppmøte i Glascow, og sir David Attenborough holdt en flammende tale om klimaspørsmålet. Han er født i 1926 – altså 95 år gammel. I vår kliniske hverdag som geriatere (spesialister i indremedisin og aldersmedisin) ser vi av og til pasienter i 60-årene som er preget av multisykelighet og skrøpelighet som ikke lenger kan bo hjemme. Spennet er altså vidt, og alder alene gir derfor begrenset informasjon når vi skal velge behandling for eldre pasienter som får en kreftdiagnose.

De spreke eldre pasientene vil som regel følge de samme retningslinjene for kreftbehandling som yngre pasienter, mens for pasientene som lever med skrøpelighet må behandlingen ofte tilpasses. Multisykelighet er vanlig med økende alder og forekommer hos anslagvis 65% av de mellom 65-84 år og 81% av de som er 85 år og eldre. I tillegg øker forekomsten av underernæring, fall, kognitiv svikt og skrøpelighet med økende alder.

Retningslinjer som brukes i kreftbehandlingen er basert på kliniske studier, men det er godt dokumentert at eldre pasienter, og spesielt eldre pasienter som lever med skrøpelighet, sjelden er inkludert i disse studiene. Når forskningsgrunnlaget er tynt, blir nytten av behandlingen mer usikker.

Dagens organisering av kreftbehandlingen for eldre pasienter

Dersom en 83 år gammel kvinne får påvist for eksempel kreft i tykktarmen vil hun via pakkeforløp raskt bli diskutert på et tverrfaglig multidisiplinært møte (MDT møte) mellom kreftkirurg, onkolog, radiolog og patolog. Der vil behandlingen avgjøres. Denne måten å organisere behandlingsbeslutninger på har hatt stor betydning for kreftomsorgen.

Det er imidlertid alltid rom for forbedringer, og studier som er gjort av slike MDT møter viser at det snakkes om røntgenfunn og vevsprøver med stor presisjon – mens det er svært lite diskusjon om pasientens andre sykdommer, pasientens grad av skrøpelighet og hvilke preferanser pasienten har uttrykt. For pasienter som lever med skrøpelighet kan det derfor hende at beslutningen som tas, ikke er tilpasset pasientens kontekst.

Noen pasienter uttrykker at de nærmest gjør «hva som helst» for å leve lenger, selv om de er gamle. Studier viser imidlertid at de fleste eldre pasienter prioriterer å kunne bevare sitt funksjonsnivå, spesielt sin kognitive funksjon, for eksempel fortsette å bo hjemme, fremfor livsforlengelse. Denne typen informasjon bør derfor veies inn i den endelige beslutningen om behandling.

Hva skal forbedres med GerOnTe?

Hovedmålet med GerOnTe (Streamlined GERiatric and ONcological evaluation based on IC TEchnology for holistic patient-oriented healthcare management for older multimorbid patients) er å bedre livskvaliteten for eldre pasienter med kreft og multisykelighet som gjennomgår behandling og å redusere kostnadene.

I første del av prosjektet har vi jobbet med å definere et minimum sett av opplysninger om multisykelighet, grad av skrøpelighet, ernæringsstatus, medikamentbruk, sosialt nettverk og pasientens preferanser basert på en geriatrisk vurdering.

En spesialsykepleier vil koordinere pasient, kreftspesialister, geriater og andre spesialister i tillegg til fastlegen for å diskutere forslaget til behandling fra MDT-møtet.

Prosjektet utvikler et eget dashboard som inneholder alle disse opplysningene. Videre skal pasientene rapportere symptomer via en applikasjon gjennom behandlingsforløpet slik at vi raskt kan fange opp om pasienten trenger ekstra oppfølging.

Ved å oppdage forverring av pasientens sykdommer eller alvorlige bivirkninger av behandlingen tidlig, kan vi spare pasienten og helsevesenet for unødvendige innleggelser og avbrudd i behandlingen. Vi kan også ta bedre beslutninger om behandling tilpasset pasienten slik at vi unngår overbehandling og underbehandling.

Pasienter over 65 år med lungekreft, kolorektalkreft, brystkreft og prostatakreft som har andre sykdommer vil inkluderes i studien. Intervensjonen skal testes ut i en internasjonal studie der vi sammenligner livskvalitet etter behandling mellom pasienter som gjennomgår intervensjonen og en kontrollgruppe.

Prosjektet mottar 5.9 millioner EUR i støtte fra EU Horizon 2020, og Siri Rostoft deltar i studiens styringsgruppe på vegne av Oslo universitetssykehus.