Ekspertsykehuset

Bedre oppfølgning av senskader etter hjertestans

Pasienter som blir vellykket gjenopplivet etter hjertestans beskrives ofte som solskinnshistorier. Veien tilbake til dagliglivet kan for noen oppleves som det motsatte. I et nyetablert tilbud følger vi opp senskader etter hjertestans og ønsker å hjelpe pasientene tilbake til et mest mulig normalt liv.

Illustrasjon
Illustrasjon: Shutterstock.

​Tekst av: Pål Solberg, ledende spesialsykepleier fag/MTU, MSc, Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning. Initiativtaker og koordinator for oppfølgning etter hjertestans ved OUS Ullevål. Foto: Shutterstock, Pål Solberg, OUS og privat.

Bilde av Pål Solberg

Pål Solberg. Foto: Privat.

Pasienter som overlever hjertestans kan oppleve problemer som nedsatt hukommelse, utmattelse og emosjonelle problemer. Hjertestanspasientene har tradisjonelt blitt skrevet ut uten systematisk oppfølging av disse plagene.

Vi ønsket å endre dette og har nylig startet et tverrfaglig oppfølgingstilbud som fokuserer på potensielle senskader etter hjertestans.

Solskinnshistorier og mirakler

Hjertestans er en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet.

Bare 10-15 % av de som blir forsøkt gjenopplivet etter hjertestans utenfor sykehus overlever. Jeg hører pasienter fortelle om små tilfeldigheter som var avgjørende for at nettopp de overlevde den dagen de fikk hjertestans: «de som passerte i skiløypa var helsepersonell og kunne hjerte-lunge-redning», eller «naboen har tilfeldigvis hjertestarter hjemme».

Det er ikke vanskelig å tenke seg at å overleve hjertestans gjør sterkt inntrykk på både pasienter og pårørende. Begreper som «solskinnshistorie» og «mirakel» er hyppig brukt når pasienter våkner etter koma og intensivbehandling.

«Kjeden som redder liv» – en velfungerende behandlingskjede

Mange kjenner til «Kjeden som redder liv», som beskriver de kritiske leddene for vellykket gjenoppliving etter hjertestans; tidlig varsling (113), tidlig hjerte-lunge-redning (HLR), tidlig defibrillering med hjertestarter og god medisinsk etterbehandling på sykehus.

I Oslo universitetssykehus fungerer behandlingskjeden etter hjertestans godt, og vi kan vise til svært gode overlevelsestall. Mer enn 50 % av de som blir innlagt i sykehus etter hjertestans overlever, de aller fleste med godt bevart hjernefunksjon. Dette er resultater i internasjonal toppklasse.

Forskning på hjertestansoverlevere beskriver imidlertid at selv pasienter med godt behandlingsresultat kan få problemer relatert til senskader etter hjertestans.

Behov for oppfølgingstilbud

For enkelte pasienter kan utskrivelse fra sykehus etter hjertestans oppleves som å bli overlatt til seg selv uten nødvendig hjelp og støtte. '

Tidligere fotballproff, Pål Strand, ble intervjuet i Dagbladet i mars 2018, 6 år etter han overlevde hjertestans på fotballbanen. Her fortalte han om senskader som hukommelsessvikt, angst og depresjoner. Han og kona Paulina uttalte at de «skulle ønske de hadde hatt noen med erfaring og kompetanse å lene seg på» i tiden etter utskrivelse fra sykehuset.

Halvparten får senskader

Strands tilfelle er dessverre ikke unikt. Studier på hjertestansoverlevere viser at så mange som halvparten kan få senskader i form av angst, depresjon, fatigue (utmattelse) og ikke minst kognitive problemer som nedsatt hukommelse.

Milde problemer er ofte lite synlige og forblir uoppdagede av helsevesenet. Allikevel kan slike senskader forringe pasientenes livskvalitet betydelig.

Annen forskning forsterker dette inntrykket da det er vist at systematisk oppfølging etter hjertestans gir bedre livskvalitet og får pasienter raskere tilbake i jobb.

Selv jobber jeg med medisinsk etterbehandling som er det siste leddet i behandlingskjeden ved hjertestans. Jeg er oppriktig stolt av hjertestansbehandingen vi tilbyr i sykehuset, og føler meg trygg på at pasientene får helsetjenester av svært høy kvalitet. Allikevel ønsker jeg at pasientene skal få et enda bedre tilbud med videre oppfølging etter utskrivelse fra sykehuset.

Bilde av Therese Raa Ravndal

Therese Raa Ravndal er sykepleier med lang erfaring i poliklinisk oppfølging av hjertepasienter. Therese har informasjonssamtaler med hjertestanspasienter og pårørende ved Hjertemedisinsk poliklinikk. Foto: Pål Solberg, OUS.

Oppfølging etter hjertestans = fokus på hjertet + hjernen

Oppfølging etter hjertestans må fokusere på både hjerte- og hjernerelaterte plager. Derfor er oppfølgingen organisert som et tverrfaglig samarbeid mellom Hjertemedisinsk avdeling og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Oppfølgingen er poliklinisk og inneholder:

  1. Informasjonssamtale med fokus på underliggende hjertesykdom og vanlige problemer etter hjertestans ved Hjertemedisinsk poliklinikk.
  2. Nevropsykologisk utredning av kognitive og emosjonelle problemer ved Nevropsyk. og rehab. poliklinikk.

Hjertemedisinsk poliklinikk møter pasientene allerede få uker etter utskrivelse for å gi informasjon og fange opp problemer på et tidlig tidspunkt. Mange av hjertestansoverleverene har underliggende hjertesykdom som krever oppfølging for å forebygge nye tilfeller av akutt hjertesykdom, som akutt hjerteinfarkt.

Nevropsykologisk utredning er lagt til et senere tidspunkt, noen måneder etter utskrivelse. Hvis utredningen avdekker problemer som trenger videre oppfølging henvises pasientene til relevant hjelp.

Til tross for at nevropsykologene har kompetanse i utredning av senskader og problemer som er typiske etter hjertestans, har ikke dette tverrfaglige samarbeidet eksistert før nå.

Bilde av Marianne Kofoed-Solheim

Marianne Kofoed-Solheim er nevropsykolog ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Marianne har vært sentral i hjertestansoppfølgingen med utredning av emosjonelle og kognitive problemer. Foto: Pål Solberg, OUS.

Oppfølgingstilbudet startet våren 2020 og er etablert som et fast tilbud til tross for pandemi og ekstraordinære tiltak i sykehuset.

Vi ønsket opprinnelig å inkludere pårørende, samt å legge til rette for at pasienten og pårørende kunne besøke Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning som en del av tilbudet.

Perioder med besøksforbud har imidlertid hindret dette, men vi ønsker å stadig utvikle oppfølgingstilbudet etter hvert som vi gjør oss mer erfaringer. Hittil har tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende vært veldig positive.

Vi ønsker at systematisk oppfølging av mulige senskader skal bidra til at pasienter kan leve så normalt som mulig, komme raskere tilbake i jobb og få bedre livskvalitet etter hjertestans.


Referanser:
Nolan JP, Soar J, Cariou A et al., European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015: Section 5. European Resuscitation Council and European Society of Intensive Care Medicine Guidelines for Post-resuscitation care 2015. Resuscitation 2015; 95: 202–222.
Nakstad ER, Stær-Jensen H, Wimmer H et al. Late awakening, prognostic factors and long-term outcome in out-of-hospital cardiac arrest – results of the prospective Norwegian Cardio-Respiratory Arrest Study (NORCAST). Resuscitation 2020; 149: 170-179.
Moulaert VRMP, van Heugten CM, Winkens B et al. Early neurologically-focused follow-up after cardiac arrest improves quality of life at one year: A randomised controlled trial. International journal of cardiology, 2015; 193: 8-16.

Nettsider:

Intervju med Pål Strand.

Norsk hjertestansregister.

Hjertestans (pasientinformasjon fra ehåndboken OUS)

Hjertestans - OUS-Brosjyre.pdf

Hjertestarterinnleggelse.

Hjerteinfarkt.

Hjerterytmeforstyrrelser.

Hjerterehabilitering 2 A.

Informasjonsdag om kransåresykdom.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Fant du det du lette etter?