SSE-forskere på EpiCARE "workshop" om underliggende mekanismer for utvikling av epilepsi

EpiCARE ble lansert i 2017, og består av leger og forskere fra 28 land i Europa. Det er 38 fullverdige medlemmer og 28 assosierte medlemmer.  De hjelper pasienter til bedre behandling gjennom utveksling av kunnskap og erfaring mellom eksperter fra hele nettverket. Tre ganger i måneden blir det diskutert vanskelig og kompliserte pasienttilfeller med ekspertise fra hele Europa til stede.

 

SSE ble fullverdig medlem av EpiCARE i 2022. Professor og forskningsleder Morten Lossius er hovedrepresentant for dette europeiske referansenettverket i Norge og sitter i eksekutiv-komiteen for EpiCARE.

- Hensikten med arbeidsseminarene eller «workshop»-en i EpiCARE er å koble de som driver med basalforskning med de som driver med klinisk håndtering av mennesker med epilepsi, forteller Morten Lossius. Vi blir også oppdatert om hva som er status innenfor de ulike behandlingsformene. 

 

Ekspertene i EpiCARE er spesielt opptatt av de underliggende mekanismene for utvikling av epilepsi, epileptogenesen. - 40 prosent av de som har epilepsi, har en kjent årsaksforklaring eller påført skade. De fleste med strukturelle avvik i hjernen utvikler ikke epilepsi. Hvorfor noen allikevel utvikler epilepsi, vet vi fortsatt lite om, fastslår Lossius. 

Fridny Heimisdottir er overlege ved Seksjon for barn og ungdom med epilepsi og er med i kirurgiteamet ved SSE.

 

Hun fortalte om sin forskning på epilepsikirurgibehandling for barn og særlig årsaker til fokal refraktær barneepilepsi. Epilepsikirurgi er en aktuell behandling som bør vurderes tidlig, da hjernen hos barn er under utvikling og bedre kan tilpasse seg etter en operasjon. Likevel gjør krevende vurderinger og avveininger at færre pasienter vurderes som egnet for kirurgi.

 

Gjennom data fra norske pasientregistre og biobanker forsøker man å finne faktorer, inkludert genetiske, som gir gir grunnlag for å vurdere mulig utfall etter kirurgi. Forskerne håper at funnene kan forbedre utvelgelsen av pasienter for kirurgisk behandling samt påvise genetisk årsak for medfødte epileptogene lesjoner. 

Lisa Evju Hauger er klinisk psykolog ved Seksjon for klinisk psykologi og nevropsykologi. Hun er en del av SSE sitt kirurgiteam og gjennomfører nevropsykologiske undersøkelser før og etter epilepsikirurgi. Kartlegging av sentrale kognitive funksjoner før operasjon inkluderer stadig oftere funksjonell hjerneavbildning (fMRI).  En slik undersøkelse av hjernen «i arbeid» krever at barnet er våkent og samarbeider. Gjennomføringen kan være svært krevende for et barn som kanskje ikke har forutsetninger for å forstå og huske instruksjoner, respondere raskt nok eller tolerere lange prosedyrer. 

 

Hauger fortalte om et pilotprosjekt i samarbeid med Nevroradiologisk avdeling i OUS og psykologisk institutt i Oslo, der de arbeider med å tilpasse fMRI-oppgavene til barn, slik at de er bedre tilpasset alder og utviklingsnivå. De arbeider også med å standardisere prosedyrene for forberedelse og øving i forkant av fMRI undersøkelse.  Målet er at tilpassede undersøkelser vil bidra til at barnet kan oppleve trygghet og mestring i en svært krevende og fremmed situasjon, samt sikre mer pålitelige undersøkelsesresultater. Prosjektet vil kunne bidra til ny kunnskap på feltet og forbedre klinisk praksis.