Når du kommer til sykehuset vil du få informasjon fra sykepleier, fysioterapeut, kirurgen som skal operere deg og
anestesilegen. Det blir tatt blodprøver, urinprøve, EKG, røntgenundersøkelse og eventuelt andre undersøkelser.

Du blir vekket av sykepleier. Tannpuss og toalettbesøk er nødvendig. Etter at du har vært på badet får du slappe av i sengen til du blir hentet til operasjonsavdelingen. Du får beroligende medisin av sykepleier. Det kan forekomme at operasjonstidspunktet av ulike grunner må forandres.

Hvordan foregår behandlingen?

På operasjonsavdelingen får du en kanyle (tynt plastrør) i en blodåre og du blir lagt i narkose. Etter at du har sovnet legges det inn et urinkateter, du blir koplet til overvåkingsutstyr og pustemaskin. Det blir lagt inn flere kanyler i blodårene som brukes for å gi medisiner, ta blodprøver og kontrollere blodtrykket ditt. Før operasjonen avsluttes blir det lagt inn dren som skal fjerne blod og sårvæske det første døgnet, og pacemakertråder som blir fjernet før du reiser hjem.

Etter operasjonen flyttes du til postoperativ-/intensivavdelingen. Du er fortsatt koplet til en maskin som puster for deg. Så fort du er våken fjernes pustemaskinen og du puster selv. De første dagene trenger du ekstra tilskudd av oksygen. Du vil høre lyder fra maskiner rundt deg og fra andre pasienter og personal. Sykepleieren vil sørge for at du er godt smertelindret, og overvåker din tilstand nøye mens du får nødvendig hvile.

Det er viktig at du sier ifra om smerte og eventuell kvalme, slik at du får medisiner som demper dette. Du blir værende på postoperativ/intensivavdelingen så lenge det er behov for det. Det er anledning til å få besøk av dine nærmeste. Avdelingene har egne besøkstider.

Gjør det vondt?

Under operasjonen ligger du i narkose og vil ikke merke noen ting. Etter operasjonen er det vanlig å være litt sår og hes i halsen etter pusteslangen. Brystbenet er sydd sammen med ståltråder, og du vil ha et loddrett sår på brystet. Er du bypassoperert vil du også ha et langt sår på innsiden av det ene benet, som går fra foten opp til låret. Det er vanlig å kjenne sårsmerter, og du kan oppleve influensalignende symptomer som stølhet og verk i muskulaturen, kvalme og trøtthet.

Hvor lenge varer behandlingen?

Selve operasjonen tar vanligvis mellom 2–3 timer, men kan ta lenger tid. Dersom du har pårørende som lurer på om operasjonen din er ferdig kan de ringe direkte til avdelingen for informasjon.

Opptreningen starter dagen etter operasjon. Det er et mål å komme opp av sengen. Drenene i brystet blir fjernet
av legen og er du i form til det, får du sitte i en stol og spise frokost. Deretter får du besøk av fysioterapeuten, som
vil instruere deg i øvelser og lære deg teknikker for å hoste og røre på deg uten å belaste brystbenet. Dette er viktig for at brystbenet skal få gro ordentlig og bli like sterkt som før operasjonen. Det er viktig at du tar initiativ til å gjennomføre de øvelsene du får av fysioterapeuten.

Mentalt

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. Mange kan oppleve etter operasjonen å føle seg litt nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

Lunger

Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du kan føle deg kortpustet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Du vil få en PEP-fløyte som du skal bruke jevnlig for å bedre lungefunksjonen og få opp slim. Pusten vil gradvis bedre seg. Du bør fortsette å bruke PEP-fløyten
etter at du har kommet hjem, til du er bedre i pusten.

Puls

Noen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter operasjonen, både ved fysisk og psykisk anstrengelse. Noen hører hjerteslagene sine bedre etter at de er hjerteoperert, dette venner man seg som regel til. Har du fått innsatt mekanisk hjerteklaff vil du høre en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og lukker seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Det er ikke uvanlig
å få atrieflimmer (rask og uregelmessig puls). Ofte skjer dette de første dagene etter operasjonen, men det kan også skje etter at du har reist hjem. Dersom dette oppstår skal du kontakte fastlegen din.

Mat og drikke

Hvis du ikke har fått beskjed om noe annet kan du spise og drikke dagen etter operasjon. Det er vanlig å ha ekstra væske i kroppen etter operasjon. Dette vil du merke ved at armer og ben kan være hovne. Sykepleierne vil følge
med på vekten din og det kan være du får vanndrivende medisiner. Vekten normaliserer seg vanligvis raskt.

Tarmfunksjon

I tiden etter operasjonen kan du bli plaget av treg mage. Dette skyldes både sengeleie og smertestillende medisiner. Du kan få medikamenter som stimulerer tarmfunksjonen. Fysisk aktivitet er viktig for å motvirke treg mage.

Overflytting til lokalsykehus

Vanligvis overflyttes du til ditt lokalsykehus 3 dager etter operasjonen.

Tiden etter utskrivelse

Sår og sting

Etter 3–4 dager er operasjonssåret vanligvis tørt og har lukket seg slik at du kan dusje. Dersom du fortsatt har på bandasjer når du kommer hjem, kan du fjerne de etter at du har dusjet. La såret lufttørke. Det er normalt at sårene svir og klør litt i starten, dette er tegn på at det gror. Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon; sårkantene på brystet eller benet hovner opp og blir varme, du kan kjenne banking i såret, væsking fra såret eller feber i over et døgn. Kontakt fastlegen din om du opplever dette. Stingene etter drenene fjernes hos fastlegen din ca. 14 dager etter operasjonen.

Smerter

Det er ikke unormalt å ha smerter etter at du har kommet hjem. Smertene sitter ofte i brystbenet, mellom ribbena og i ryggen. Ta smertestillende dersom smertene hindrer deg i å puste dypt og være i aktivitet. Fysisk aktivitet er viktig for å redusere og forebygge smerter på sikt. Ta kontakt med fastlegen dersom du får sterke og/eller vedvarende brystsmerter.

Aktivitet og trening

Det er viktig at du fortsetter å være forsiktig med belastning av brystbenet etter at du kommer hjem. Du kan bevege armene fritt, men bør ikke løfte mer enn 2,5 kg per arm de første 6–8 ukene. Følg de instruksjonene og øvelsene du fikk av fysioterapeuten. Unngå brå bevegelser og tunge oppgaver som f.eks. støvsuging, storhandling, vedhugging e.l. Etter 8 uker er som regel brystbenet grodd, og du kan belaste det som før. Enkelte forhold kan forlenge tilhelingstiden, blant annet diabetes, røyking, benskjørhet og høy alder.

Det finnes ulike rehabiliteringsopplegg for hjerteopererte. Noen er beregnet på å gjennomføres rett etter sykehusopphold, andre gjennomføres senere. Sykepleier og fysioterapeut kan hjelpe deg med informasjon og søknad til rehabilitering. Du kan også selv ringe informasjonstelefonen for rehabilitering
800 300 61, eller gå inn på http://www.hjerterehab.no

Kosthold og alkohol

Kosthold med moderat inntak av fett, sukker og salt anbefales. Et sunt kosthold er med på å redusere risikoen for hjerteog karsykdommer. Å drikke alkohol med måte er ikke farligere for hjertepasienter enn for andre. Bruker du Marevan er det viktig å ha et kosthold som er balansert i forhold til vitamin K, fordi det påvirker
tykkelsen på blodet.

Røyking

Dette er en sterk risikofaktor for hjerte og karsykdommer. Nikotinen gjør at blodårene trekker seg sammen og hjertet slår fortere. Dette er en belastning for hjertet. Røyking øker tendensen til åreforkalkning og kan fremskynde
tilbakefall av hjertesykdom. Dersom du ønsker hjelp med røykeslutt kan du forhøre deg på sykehuset eller snakke med fastlegen din. Se gjerne www.slutta.no, eller ring 800 400 85 for slutteveiledning
på telefon.

Medisiner

Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke. Du som har fått mekanisk hjerteklaff skal
bruke den blodfortynnende medisinen Marevan resten av livet. Det er viktig at du oppsøker fastlegen for oppfølging av Marevanbehandling. Dersom du er klaffe-/aortaoperert skal du også ha antibiotika ved enkelte
tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved kirurgi på infisert vev. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i det innsatte fremmedlegemet og forårsake blodforgiftning.

Bilkjøring

Du bør ikke kjøre bil de første seks ukene etter operasjonen. Det er fordi reaksjonsevnen din er nedsatt etter operasjonen, og noen medisiner påvirker evnen til å kjøre bil. Bruk alltid bilbelte.

Flyreiser

Mekanisk hjerteklaff og ståltråder gir ikke utslag i sikkerhetskontrollen på flyplassen

Sol og bading

Vent til sårene er grodd før du bader i badekar, basseng, sjøvann eller tar badstu. Dette er for å unngå infeksjon.
Du bør unngå direkte sollys på arrene det første året, bruk solblokk eller dekk til arrene med klær når du er ute i sola.

Sex og samliv

Den fysiske belastningen ved et samleie er liten, og du kan gjenoppta ditt seksualliv så snart du føler at du er klar for det. Husk bare å unngå å belaste brystbenet før det har gått 6-8 uker. LHL har en egen brosjyre om temaet som heter «Hjerter i lyst og nød». Den finner du på www.lhl.no/brosjyrer

Oppfølging

Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 1–2 uker etter utskrivelse for kontroll.

Informasjon til deg som er pårørende

Det kan være en belastning for deg som pårørende å oppleve at din nærmeste skal til operasjon samt få hjem en som nylig er operert. Her er noen «kjøreregler» som kan være til hjelp:

• Den opererte har et økt behov for hvile og ro de første dagene etter operasjonen. Det er derfor hensiktsmessig å ha korte besøk.
• Ikke overbeskytt den opererte. La han/hun få mulighet til å kjenne hva de tåler.
• Oppretthold sosiale- og yrkesmessige aktiviteter, husk at du som pårørende skal leve normalt. Den opererte
  tåler å være alene, og må få lov til å gjøre ting på egenhånd.
• Dersom barn under 18 år er pårørende er sykehuset pliktig å legge til rette for og ivareta de og deres behov.
  Se gjerne www.pårørendesenteret.no