Tilrettelegging for tro og livssyn
Du har rett til å praktisere din tro eller ditt livssyn også når du er innlagt på sykehus.
Hva kan du spørre etter?
Pasienter og pårørende kan spørre etter
- samtale med helsepersonell om tro og livssyn dersom du ønsker det
- tilrettelegging for utøvelse av tro og livssyn
- informasjon om hvilke samtaletilbud sykehuset har for pasienter og pårørende
- å være med å bestemme hva som skal stå i pasientjournal om dine åndelige og eksistensielle behov
Å motta åndelig og eksistensiell omsorg betyr at du får snakket om hva som er viktig for deg når du er syk, og hvilke behov du har når det gjelder tilrettelegging for utøvelse av tro eller livssyn.
Det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom helsepersonell og du som er pasient. Du skal oppleve at du blir lyttet til. Helsepersonell har ikke nødvendigvis kunnskap om din tro eller ditt livssyn, men skal være åpne for at du skal få snakke om det hvis du ønsker.
Hvordan bestille samtalepartner på Oslo universitetssykehus
Innhold i samtalen
Du kan snakke om tro og livssyn når du har behov for det. Det kan være i innkomstsamtale eller underveis i behandlingen. Først og fremst kan du snakke om det som er viktig for deg. Under følger noen forslag til spørsmål som berører tro og livssyn:
- Hva gir styrke/trøst/mening/kilder til håp når du er syk?
- Hvordan hjelper din tro eller ditt livssyn deg når du er syk? Er det noe i din tro eller livssyn som ikke hjelper og støtter deg?
- Hva er viktig for deg når du skal utøve din tro- eller livssyn? Det kan handle om muligheten til å be eller meditere, lese tekster, høre på musikk, være i naturen, matbehov, gjennomføring av ritualer eller andre ting.
- Påvirker din sykdom det du pleier å gjøre i din tro eller livssyn som vanligvis hjelper deg? Hvordan går den medisinske behandlingen sammen med din tro eller ditt livssyn?
Hvor kan du bli henvist?
Pasienten/pårørende får ofte åndelig og eksistensiell omsorg fra familie, venner eller representanter fra tros- og livssynssamfunn som pasient og/eller pårørende selv tar kontakt med. Helsepersonell skal støtte og legge til rette for dette, for eksempel ved å skape egnede rom for samtaler og eventuelt ritualer så langt det er mulig.
Hvis du ønsker det, kan helsepersonell ta kontakt med relevante ressurspersoner. Oslo universitetssykehus har egne samtaletilbud som kan brukes av pasienter og pårørende både på sengepost og i poliklinikk:
- Her kan du lese mer om Prestetjenesten.
- Her finner du mer informasjon om Samtalepartnere fra andre tros- og livssyn.
Les mer om helsepersonells ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg i eHåndboken fra OUS.