HELSENORGE
Velg språk
Kardiologisk avdeling

Atrieflimmer - kateterbehandling

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan ikke hjelpe alle.

Ventetider

Innledning

Atrieflimmer (også kalt forkammerflimmer) er en hjerterytmeforstyrrelse som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask puls. Mens normal hjerterytme er regelmessig og styres fra et område som kalles sinusknuten, er det ved atrieflimmer elektrisk kaos i forkamrene. Dette regnes ikke som en livstruende eller "farlig" tilstand, men kan være meget ubehagelig og plagsom. Risiko ved atrieflimmer er vesentlig knyttet til blodpropp.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og forekommer hos ca 1,5-2 % av befolkningen; hyppigere med økende alder.

Hvilke pasienter med atrieflimmer har nytte av radiofrekvensablasjon?

Radiofrekvensablasjon er først og fremst en symptomlindrende behandling for deg som har betydelige plager av atrieflimmer i form av hjertebank og redusert funksjonsnivå. Behandlingen er sjelden helbredende i betydningen å fjerne all atrieflimmer for all fremtid. Vi vet ikke om ablasjonsbehandling reduserer faren for blodpropp. Et ønske om å slippe blodfortynnende behandling er derfor isolert sett ikke grunn god nok til å utføre radiofrekvensablasjon.

Henvisning og vurdering

Send henvisning til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Før

 Forberedelser før radiofrekvensablasjon av atrieflimmer:

Blodfortynnende medisiner

Alle pasienter som skal behandles med kateterablasjon for atrieflimmer (lungeveneisolasjon), må bruke blodfortynnende behandling før og 6 måneder etter prosedyren. Blodfortynnende behandling betyr Marevan (Warfarin) eller "NOAC" (Pradaxa, Xarelto eller Eliquis). Acetylsalicylsyre ("Albyl E") er ikke tilstrekkelig i denne forbindelse. For å unngå at prosedyren må strykes fra operasjonsprogrammet i siste øyeblikk pga utilfredsstillende blodfortynning, ber vi hver enkelt pasient kontakte Arytmisykepleier minst fire uker før planlagt prosedyredato.

Pasienter på Marevan bes merke seg følgende:

  • Hvis du ikke allerede bruker Marevan, bør denne behandlingen startes hos fastlege minst 8 uker før innleggelsesdato for å sikre tilstrekkelig tid i "terapeutisk nivå" (Det tar erfaringsmessig litt tid å finne riktig doseringsnivå).
  • Graden av blodfortynning måles med INR, og skal ved atrieflimmer siktes mot 2,5 (2,0-3,0).
  • De siste fire ukene før innleggelse bør INR kontrolleres minst en gang per uke.
  • Ved innleggelsen må INR ikke være under 2,0 pga økt risiko for blodpropp, og ikke over 2,7 pga blødningsfare.

Pasienter på "NOAC" (Pradaxa, Xarelto eller Eliquis) bes merke seg:

  • Behandlingen må startes minst 3 uker før prosedyren, og det er svært viktig at du ikke glemmer en dose.
  • Pradaxa, Xarelto eller Eliquis skal ikke tas senere enn 24 t før ablasjon, og ikke senere enn 12 t før øsofagus-ekko (TØE=ultralyd gjennom spiserøret). Det betyr at du som hovedregel kan ta kveldsdosen dagen før innleggelse, og vente med morgendose innleggelsesdagen til etter TØE (man skal heller ikke ta andre medisiner morgenen før TØE). Da har du "passelig tynt blod" hvis det abladeres neste dag.
  • Dersom TØE utføres tidligere enn dagen før ablasjon (eks: TØE før helgen, ablasjon mandag), er det viktig at behandlingen med NOAC etter TØE fortsetter frem til 24 t før ablasjon, slik at perioden uten blodfortynnende tabletter blir verken mer eller mindre enn 24 timer.
  • Pasienter som bruker Xarelto om kvelden, kan heller ta disse om morgenen i hvert fall de siste par dagene før innleggelsen.
  • Alle andre medisiner skal brukes i uendret dosering frem til innleggelsen, med mindre det spesifikt er avtalt noe annet.

Forundersøkelser

Alle pasienter som skal til ablasjon av atrieflimmer, undersøkes med ultralyd av hjertet utvendig gjennom brystveggen, og innvendig via slange i spiserøret (TØE). Det siste er spesielt for å se etter blodpropp i venstre forkammer, for i så fall kan ablasjon ikke gjennomføres uten videre. I spesielle tilfeller gjøres også enten magnet-tomografi (MR-undersøkelse) eller computer-tomografi (CT-undersøkelse). Dersom du har implantert pacemaker eller hjertestarter (ICD) kan du ikke uten videre undersøkes med MR, så det er viktig at vi får vite om slike implantater (ta med pacemaker-/ICD-kort).

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.​

Selve prosedyren

En del kroppsbehåring må fjernes fra lysken og overkroppen. Sykepleierne vasker og dekker sterilt som til en vanlig operasjon. Siden prosedyren tar lang tid og du ikke får bevege seg på benken, legger vi vanligvis urinkateter på forhånd.

Under

Varighet: 3-4 timer

De fleste pasienter med atrieflimmer får medisiner som enten skal gi omslag til normal rytme (sinusrytme) og hindre tilbakefall av atrieflimmer, eller bremse hjertefrekvensen og dempe symptomene hvis atrieflimmer likevel oppstår. Blodfortynnende medisiner benyttes for å redusere risikoen for blodpropp og hjerneslag knyttet til atrieflimmer, og alltid før ablasjonsbehandling. Kateterablasjon er en relativt ny behandling, men egner seg fortrinnsvis for utvalgte pasienter som omtales under avsnittet "Hva er realistisk resultat ved kateterbehandling av atrieflimmer?" over.

Hva er kateterbehandling av atrieflimmer?

Forskning har vist at elektriske impulser fra lungevenene i venstre forkammer (der blodet kommer tilbake fra lungene etter å ha blitt fylt opp med surstoff) er vesentlige for å starte eller opprettholde et anfall av atrieflimmer. Ved kateterablasjon "brenner" (eller fryser) vi en sirkel rundt lungevenene fra henholdsvis høyre og venstre lunge, for å isolere disse områdene fra resten av hjertet. Slik kan vi hindre at "ekstraslagene" forstyrrer den normale hjerterytmen. Noen ganger kommer atrieflimmer fra andre deler av hjertet enn bare lungeveneområdet, og da må vi også "abladere" disse områdene.
 
Illustrasjon av ablasjon　

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i høyre lyske og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Pasienten er våken, men mange slumrer litt underveis. Vi bruker vanligvis tre hylser (plastrør) via den store lårvenen (samleåren) i høyre lyske. Ledninger (elektrode-katetre) føres til hjertets innside for å registrere den elektriske aktiviteten. Vi bruker røntgen gjennomlysning og spesialutstyr for å punktere hjerteskilleveggen mellom høyre og venstre forkammer.

Kartlegging av venstre forkammer gjøres dels med røntgenkontrast i lungevenene, dels med elektronisk kartleggingsutstyr som gir et tredimensjonalt bilde av venstre forkammer. Selve behandlingen (ablasjonen) innebærer å manøvrere ablasjonskateteret ("brenneledningen") millimeter for millimeter rundt lungevenene, og varme opp vevet med høyfrekvent vekselstrøm ("radiofrekvens-strøm"). Det er avgjørende at du ligger helt i ro på undersøkelsesbenken under hele prosedyren, for ellers "stemmer ikke kart og terreng".

Hos utvalgte pasienter med rent anfallsvis atrieflimmer, kan vi velge kjølebehandling (cryoballong) istedenfor varmebehandling (radiofrekvensablasjon). Resultatene er sammenlignbare. Cryobehandling kan gjennomføres litt raskere enn radiofrekvensablasjon fordi man "fryser" rundt hele omkretsen av en lungevene samtidig. Kateterbehandling er omstendelig uansett metode, og prosedyren tar ofte 3-4 timer. Deretter må du fortsatt ligge i sengen i minst 6 timer for å hindre blødning fra lysken.

Hva er normalt forløp ved radiofrekvensablasjon av atrieflimmer?

Vi tilstreber at du innlegges til forundersøkelser dagen før ablasjon (blodprøver og ultralydundersøkelse av hjertet), behandles neste dag, og utskrives den etterfølgende dag. Noen ganger må forundersøkelsene utføres mer enn én dag før selve ablasjonsdagen. Etter utskrivelsen vil de fleste ha behov for 1-2 ukers sykemelding, men normal aktivitet kan gjenopptas i løpet av denne tiden. Hard fysisk trening eller spesielt anstrengende arbeidsoppgaver anbefaler vi å utsette minst to uker.

Hva er realistisk resultat ved kateterbehandling av atrieflimmer?

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan heller ikke hjelpe alle. Ablasjon er best egnet for pasienter som har anfallsvis ("paroksysmal") atrieflimmer, dvs. episoder med atrieflimmer av timers til dagers varighet, men med normal sinusrytme innimellom. Andre pasienter har atrieflimmeranfall som kommer med lange mellomrom, men som ikke går over før pasienten enten får medisiner intravenøst eller blir elektrokonvertert (strømstøt under narkose). Dette anfallsmønsteret kalles "anfallsvis persisterende atrieflimmer". Dersom atrieflimmer har vært vedvarende til stede i ett år eller mer, kalles det "langvarig persisterende atrieflimmer".

Ved paroksysmal atrieflimmer anslår vi ca 60-70 % suksessrate etter én behandling, dvs. at ca 2/3 av pasientene blir helt bra eller vesentlig bedre. Noen pasienter tas tilbake for ny prosedyre. Suksessraten kan da totalt nærme seg 70-80 %, men det er altså enkelte pasienter som tross 1-2 behandlinger ikke blir vesentlig bedre. Ved anfallsvis persisterende atrieflimmer er resultatene litt dårligere, med suksessrate i størrelsesorden 60 % etter 1-2 prosedyrer.

Ved langvarig persisterende atrieflimmer er det mer uttalte strukturelle forandringer i forkamrene som forårsaker atrieflimmer. Suksessraten synker derfor til 50 % eller lavere, og det vil ofte være nødvendig med mer enn én operasjon for å oppnå dette. Det blir en individuell vurdering hvorvidt man i slike tilfeller skal anbefale kateterbehandling. Hvis vi ut fra en totalvurdering finner at mulighetene for å gjenopprette normal sinusrytme er svært liten, og ikke står i forhold til risikoen for komplikasjoner, kan det være bedre å avstå. Da må du akseptere at atrieflimmer er kommet for å bli, og behandle med frekvensregulerende medisiner i tillegg til blodfortynnende.

Etter

Restitusjon: 1-2 uker

Målet for behandlingen er at du skal utskrives med normal sinusrytme, og beholde denne. Men enkelte kan få tilbakefall av atrieflimmer de første dagene eller ukene. Dette behøver ikke bety at prosedyren er mislykket. Vi sier gjerne at det "ryker litt fra branntomten". Det skjer en gradvis tilheling og "arr-modning", så først etter ca 12 uker kan man med rimelig sikkerhet vurdere om behandlingen har vært vellykket eller ikke. Eventuelle rytmeforstyrrelser i den første tiden skal behandles på vanlig måte, med medikamenter eller elektrokonvertering ved behov. Dersom det kommer anfall som ikke går over av seg selv, bør elektrokonvertering helst utføres innen 5 dager. Noen ganger kan det bli nødvendig med ny prosedyre. Først etter 3-6 mnd er det mulig å vurdere dette, og det er da viktig at vi får tilsendt et "ferskt" anfalls-EKG.

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen 1-2 uker. Dersom det skulle oppstå symptomer som tyder på avvikende forløp, bør du i første omgang kontakte fastlegen eller hjemstedsykehus, men vi er selvsagt også tilgjengelig per telefon. Eksempler på uvanlige symptomer som bør medføre ekstra legekontakt, kan være feber, hoste, tung pust, langvarige brystsmerter, smerter ved svelging, smerter i beina, lammelser eller andre nevrologiske forstyrrelser.

Vi har dessverre ikke kapasitet til å følge opp alle pasientene ved Rikshospitalet. Vi anbefaler kontroll hos henvisende hjertespesialist (på hjemstedsykehus eller privatpraktiserende) etter 3 mnd, med langtids-EKG. Vi vil gjerne få tilsendt rapport fra kontrollen.

Medikamentell behandling

Blodfortynnende behandling (Marevan, Pradaxa, Xarelto eller Eliquis) fortsettes hos alle pasienter i 6 måneder etter prosedyren. Deretter blir det en individuell vurdering basert på alder og risikofaktorer hvorvidt man kan slutte med blodfortynnende eller anbefaler å fortsette, selv ved en tilsynelatende vellykket ablasjon.

Alle pasienter anbefales forebyggende medisiner mot betennelse i spiserøret (f.eks Nexium, Losec, Somac) i fire uker etter prosedyren (jfr punkt 5 ovenfor om mulige komplikasjoner).

Vi pleier også å fortsette den rytmeregulerende medisinering i uendret dose den første tiden etter inngrepet. Dersom rytmen holder seg normal, kan pasienten trappe ned behandlingen etter 6-8 uker (etter avtale med lege). Resultat av 3-mnd-kontrollen vil være veiledende for videre medikamentell behandling.

I noen tilfeller – særlig ved atrieflimmer som har vært kontinuerlig til stede i lang tid før ablasjonen - anbefaler vi intensivert medikamentell behandling den første tiden. For å beholde mest mulig sinusrytme, kan det være aktuelt med f. eks Cordarone en begrenset periode. Pasienten må i så fall være oppmerksom på at det kan medføre lavere Marevanbehov for å opprettholde samme INR-verdi.

Avslutning

På grunn av begrenset kapasitet for polikliniske konsultasjoner, må vi henvise en del spørsmål til fastlege eller henvisende hjertespesialist. Men vi er tilgjengelig for å besvare spørsmål i tiden like før og like etter prosedyren, eller dersom det skulle oppstå spesielle problemer med klar relasjon til behandlingen.

Vær oppmerksom

Enhver operasjon innebærer en viss risiko for komplikasjoner. I store internasjonale undersøkelser har vi sett komplikasjoner hos 2-5 % av pasientene som behandles med kateterbehandling for atrieflimmer. Dette kan medføre at sykehusopphold eller restitusjonstid forlenges. Det er sjelden pasientene får varig mén, men det kan forekomme.

Når vi fører lange ledninger til hjertets innside, innebærer det en liten risiko for "hull" i hjerteveggen. Dette kan gi blødning ut i "hjerteposen" (pericard) som omslutter hjertet. Dersom blødningen blir av en viss størrelse, kan den hemme hjertets pumpeevne. I så fall må blodet tappes, vanligvis ultralyd-veiledet gjennom brystveggen (i lokalbedøvelse). I sjeldne tilfeller kan det bli nødvendig med åpen hjerteoperasjon i full narkose for å stoppe blødningen.

Radiofrekvensablasjon for atrieflimmer etterlater et "brannsår" i venstre forkammer. De første ukene kan det derfor dannes blodpropp i venstre forkammer. En slik blodpropp kan i verste fall løsne og følge blodstrømmen rundt i kroppen. Hvis den går til hjernen, kan den forårsake et "hjerneslag" eller "drypp", med lammelser eller andre nevrologiske symptomer. Disse er ofte forbigående, men varig skade kan forekomme. For å redusere risikoen for slike blodpropper, skal alle pasienter være behandlet med blodfortynnende medisiner (Marevan eller tilsvarende) både før og etter inngrepet (se punkt 1. Før). Vi gir i tillegg ekstra blodfortynnende behandling i form av heparin intravenøst under prosedyren.

Behandlingen innebærer også en liten risiko for andre komplikasjoner som blødning i lysken, lungebetennelse, forsnevring av lungevenemunningene, skade på nerven til mellomgulvet eller veggen til spiserøret. Men 95 - 98 % av pasientene kan gjennomføre behandlingen uten å oppleve noen av disse komplikasjonene.

Kontaktinformasjon

Internbuss mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se ruter.no eller ring 177.

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

​Overnatting for foreldre på Rikshospitalet er i ​E4. ​​Du kan bruke inngangen "Barn kvinner"​ til venstre for hovedinngangen.​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet

Hotellet på Gaustad har 124 rom, enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC, kjøleskap, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?