Ben- og bløtvevskreft

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Radiumhospitalet

Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 % av alle nye krefttilfelle.

Les mer om Bløtvevskreft (bløtvevssarkom)
Informasjon fra helsenorge.no

Bløtvevskreft (bløtvevssarkom)

Bløtvevssarkomer kan oppstå i forskjellige deler av kroppen. Cirka halvparten sitter i armer og ben. Resten sitter i selve kroppen.

​​​​​ ​​​​​

​Symptomer ved bløtvevskreft

​​De vanligste symptomene:

  • Nyoppdaget kul som vokser
  • Smerter når sarkomvevet dør

Ofte kommer symptomene først når kulen er blitt forholdsvis stor, som igjen kan føre til at den trykker p​å et organ, en nerve eller en muskel.

Symptomene avhenger av hvor sarkomet sitter. Er sarkomet i et ben eller en arm, er hevelse mest vanlig. Hevelsen gjør ikke nødvendigvis vondt men det kan være sjenerende.

Hvis sarkomet er i et organ vil symptomene avhenge av hvilket organ som er rammet:

  • I lungen: hoste og åndenød
  • I bukhulen: smerter, oppkast og forstoppelse
  • I livmoren: blødning fra underlivet og smerter nederst i magen

Nesten halvparten av alle bløtvevssarkomer oppstår i armer eller ben – spesielt i låret. Brystkassen, bukhulen og bekkenet er andre vanlige steder. Hovedhals-området er ikke så vanlig.

Vær særlig oppmerksom hvis kulen

  • vokser raskt
  • er større enn fem cm i diameter
  • sitter dypt (i muskulaturen eller dypere)
  • kommer igjen etter å ha blitt fjernet

Gå til legen hvis du oppdager en kul eller hvis en kjent kul endrer størrelse og konsistens.

I noen tilfeller kan det oppstå akutt blødning i bløtvevssarkomet, slik at en mindre kul plutselig mangedobler sin størrelse i løpet av et døgn.

Godartede kuler i kroppens bløtvev (muskler, bindevev, fettvev, blodkar med mer) er veldig vanlig og kan være vanskelige å skille fra bløtvevssarkomer. Likevel bør enhver kul undersøkes.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Les mer om Bløtvevskreft (bløtvevssarkom) (helsenorge.no)

Innledning

I motsetning til de vanligste krefttypene som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulster oppstå overalt i kroppen, og utgjør et bredt spekter av biologiske undertyper og vekstmønster.

I Norge oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av bensarkom og omlag 250 nye tilfelle av bløtvevssarkom hvert år.

 

Bløtvevsarkom

Bløtvevsarkom kan oppstå i alle typer bindevev som utgjør kroppens støttevev (hud/underhud, muskler, sener/seneskjeder, fettvev, nerveskjeder) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organer i kroppen (buk- og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hoved- og halsområdet). 

Det finnes over 50 ulike undertyper bløtvevssarkom, oftest oppkalla etter vevstypen cellene likner mest på. Dei hyppigst forekommende er gastrointestinal stromal tumor (GIST), ondarta fettvevssvulst (liposarkom), udifferensiert pleomorft sarkom, glattmuskel-svulst (leiomyosarkom), og nerveskjedesvulster (malign perifer nerveskjedetumor). Hos yngre pasienter er synovialt sarkom og rhabdomyosarkom vanlige subtyper. Andre typer ondarta bløtvevssvulster kan være fibrosarkom, angiosarkom, epithelioid sarkom, alveolært bløtvevssarkom og klarcella sarkom. Ewing's sarkom og myxoid kondrosarkom kan i sjeldne tilfelle oppstå i bløtvev.

Symptom / funn ved bløtvevskreft er som oftest en palpabel kul (en kul en kan kjenne med hånda) av varierende størrelse. Det kan også være forekomst av smerte, hevelse, lokal varme og svekket funksjon.

Bensarkom

Bensarkom oppstår i skjelettet. Osteosarkom og Ewing's sarkom rammer som oftest barn og unge voksne.

Pasienter som får diagnosen kondrosarkom er oftest middelaldrende. Eksempel på andre kreftsvulster som kan oppstå i benvev er kordom, udifferensiert pleomorft sarkom, fibrosarkom, angiosarkom, leiomyosarkom, liposarkom og adamantinom. Alle disse er svært uvanlige og for å få en pålitelig diagnose, må han stilles ved et sarkomsenter.

De vanligste symptomene ved sarkom i ben er smerte, eventuelt heving og redusert funksjon.

Godartede svulster i ben og bløtvev

Godartede ben- og bløtvevsvulster oppstår hyppig (minst 200-300 gonger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett bli forveksla med sarkom. 

Eksempel er godartede fettkuler (lipomer), bindevevsknuter (fibromer), karsvulster (hemangiomer), muskelknuter (myomer) og godartede nerveskjedesvulster (nevrofibrom/Schwannom).

I skjelettet er både brusk- og benutvekster, osteoid osteom, enkondrom, fibrom, hemangiom, simpel bencyste, fibrøs dysplasi og aneurysmal bencyste mye vanligere enn sarkom. 

Utgreiingen av slike svulster kan også gå føre seg i regi av Sarkomsenteret om lokale radiologer eller patologer er i tvil. Dersom en godartet tilstand i bløtvev blir konklusjonen på utgreiingen, kan pasienten ofte behandles videre ved det lokale sykehuset. 

Svulster som innebærer komplisert kirurgi eller spesielle svulster som kjempecelletumor i ben og aggressiv fibromatose (desmoid), bør behandles ved Sarkomsenter fordi både kirurgisk tilnærming og eventuell medikamentell behandling er høyspesialisert.

Henvisning og vurdering

Ved klinisk mistanke om sarkom skal en ta kontakt med sarkomsenter eller tilvise til relevant bildediagnostisk undersøkelse.

Dersom det foreligger begrunnet mistanke, skal pasienten tilvises til pakkeforløp for sarkom ved ett av de fire sarkomsentrene i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Nasjonale faglige retningslinjer - Pakkeforløp for sarkom 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Det kreves alltid en grundig klinisk undersøkelse fra spesialisert lege. Dette danner grunnlaget for videre utgreiing i form av bildediagnostikk hvor flere ulike typer radiologiske undersøkelser er relevante.

For bensarkom kan vanlig røntgen gi mye informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om hvor svulsten ligger, størrelse, omfang og nærhet til andre organ.

For bløtvevssvulster er MR den mest nyttige undersøkelsen. I mange tilfeller blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spreiing.

Det viktigste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve fra selve svulsten. Dette kan utføres i form av en såkalt finnålsprøve, eller at en tar ut en liten vevssylinder (biopsi). Valg av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid tas i samarbeid med kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår en rekke spesialundersøkelser, ofte i flere runder, før diagnosen kan stilles. Det kan derfor ta flere uker før det endelige svaret er klart. 

Godartede ben- og bløtvevsvulster forekommer hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett forveksles med sarkom.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om sarkom 

2. Behandling

Oversikt over behandlingstyper

 

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling må planlegges nøye ut fra svulsten og omliggende anatomiske strukturer. En strever etter å fjerne en brem av normalt vev rundt svulsten på alle kanter, og helst en bindevevshinne som er urørt. Vevet som omgir sarkomsvulster vil ofte gi inntrykk av en slags kapsel, men må ikke brukes som margin.

Ved ekstremitetslokaliserte sarkom kan en i de fleste tilfelle unngå amputasjon, og funksjonstapet for pasienten er oftest avgrensa. I mange tilfelle registrerer ikke pasientene funksjonstap selv om muskler er fjernet. I Skandinavia har vi et internettbasert forum der røntgenbilde og operasjonsmetoder blir diskutert. Ved kompleks kirurgi samarbeider kirurgene internasjonalt for å oppnå best mulig resultat. 

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling / kjemoterapi blir brukt i tillegg til kirurgisk behandling av høggradige (dvs. hurtigvoksende) svulster i både bløtvev og benvev. Kjemoterapi har økt andelen av overlevende betydelig for pasienter med osteosarkom eller Ewing's sarkom hvor alle blir behandlet med cellegift.

For bløtvevssvulster blir det lagt visse risikokriterier til grunn for om cellegift skal anbefales i tillegg til kirurgi ved lokalisert sykdom. Faktorer som virker inn er eksempelvis størrelse på svulsten, infiltrerende vekstmønster, nekrose/celledød, og innvekst i blodårer.

Oftest blir det brukt en kombinasjon av to eller flere cellegifter i form av gjentatte kurer, vanligvis med 3 ukers intervall over flere måneder. Behandlinga kan bli gitt før og/eller etter operasjon. I Norge har vi et tett samarbeid med Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG), og internasjonale sarkomspesialister, og oftest blir behandlinga gjennomført i samsvar med internasjonale protokoller.

På grunn av sarkomas sjeldne forekomst og biologiske variasjon er internasjonalt samarbeid avgjørende for å optimalisere det vitenskapelige fundamentet for diagnostikk og behandling. 

Strålebehandling

Strålebehandling blir nytta i de fleste tilfelle av høggradige bløtvevssarkom som tilleggsbehandling til kirurgi. Strålebehandlinga kan bli gitt både før og etter operasjonen, og reduserer risikoen for lokalt tilbakefall.

Ved Ewing's sarkom er strålebehandling svært effektivt, og blir ofte brukt som supplement til kirurgi, eller kan i spesielle tilfelle heilt erstatte den kirurgiske behandlinga. Vanlig behandlingstid er om lag 5 veker med daglig strålebehandling (mandag – fredag).

I en Skandinavisk protokoll for høgrisiko-bløtvevssarkom blir det benyttet såkalt akselerert strålebehandling i form av to strålefraksjoner daglig i en periode på 2 – 2 1/2 uker inn i mellom cellegiftkurer. Ved behov tilviser vi pasienter til internasjonale samarbeidspartnere dersom spesielle behandlingsmetoder er å anbefale (t.d. protonbehandling eller brachyterapi).

Varmebehandling (hypertermi)

Ved avanserte svulster som kan være vanskelige å fjerne kirurgisk, kan pasienter få tilbud om regional varmebehandling i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved Haukeland universitetssykehus.

Varmebehandling (hypertermi) skjer ved at svulstvevet ved hjelp av mikrobølger blir varmet opp til om lag 42 grader i om lag 60 minutter.

Sarkom hos barn

Osteogent sarkom og Ewing's sarkom er de vanligste sarkomformene som oppstår i benvev. Sarkom i bløtvev hos barn blir delt i to hovedgrupper: Rhabdomyosarkom (muskelvevliknende) og non-rhabdomyosarkom - ei heterogen gruppe av mer enn 30 undertyper. Det vanligste symptomet er vedvarende smerter, etter hvert mulig redusert funksjon i affisert kroppsdel.

Utredning og behandling skal skje ved spesialiserte barne-/ungdomsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsenter. Narkose blir ofte nytta i forbindelse med røntgenundersøkelser og vevsprøvetaking.

Behandlingen inkluderer kirurgi, strålebehandling og cellegift (oftest i kombinasjon), og blir gitt ifølge gjeldende internasjonale protokoller for de ulike undertypene sarkom hos barn. I tillegg til den kreftrettede behandlingen, blir barnet og familien tatt vare på i et tverrfaglig team som inkluderer fysioterapeut, psykolog, sosionom og ernæringsfysiolog, avhengig av individuelle behov.  

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

Les mer om  Lindrende behandling

3. Oppfølging

Alle pasienter som er behandlet blir fulgt opp med regelmessige kontroller i vanligvis 10 år etter fullført behandling. Sammen med kontrollene blir eventuelle seneffekter av kreftbehandlingen kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkelser for å fange opp et eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfeller kan komme tidlig i gang.

Prognose ved sarkom

Heldigvis blir majoriteten av pasienter som får diagnosen sarkom helt friske.
Det kan være en risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og muligheten for tilbakefall er blant annet relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten. 

Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerhet rundt svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjernet kirurgisk) har innvirkning på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kommer tilbake i samme område den ble fjernet fra). 

Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspreiing (cellegift).

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpsleder: Ole- Jacob Norum

Tlf. : 22934053 Mail : OLENO@ous-hf.no

Koordinatorer:
Hilde Rognstad tlf. 2293 5740
Synnøve Granlien tlf. 2293 4020
Cecilie Knudtsen tlf. 2293 5736

Ortopedisk avdeling Radiumhospitalet
Telefon
22 93 40 00
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus
Sarkomgruppen på Radiumhospitalet
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstider:
Publikumsavdelingen er åpen hverdager kl. 09.00-16.00.

Lørdag: stengt.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Kontakt:
Telefon: 22 13 42 42

E-post: radiumhospitalet@sykehusapotekene.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker, lydbøker og DVD. DVD-spiller låner du hos fritidsleder.

Åpningstider pasientbiblioteket:

Torsdag 10.00 til 14.00.
Noen uker også tirsdag 10.00 til 14.00. 

Ønsker du å låne dvd eller bøker utenom åpningstidene, snakk med personalet på posten din. 

Kontakt:
Telefon 22 93 51 40

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.
 
Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpningstider:

mandag-torsdag kl. 10.00 - 16.00 (også mulighet for senere avtale).
Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer: man-fre kl. 09.00 - 16.00 
Telefon: 22 93 44 09

Se også www.parykksalongen.no

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen. 

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicap rom. Alle rommene har bad med dusj, WC, hårføner, kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6 og 7 etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet

Åpningstider restaurant

Hverdager
Frokost  07.00 -09.00
Lunsj       11,30 -13,00
Middag 16,30 -18,30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 -10.00
Lunsj     12.00 -13.00
Middag 16,00 -18.00

Rekvisisjon

Behandlende lege ved Radiumhospitalet avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
montebello.hotell@medirest.no

Kontakt booking på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
booking.montebello@medirest.

Pasientreiser

Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Det er utplassert to stasjonære PCer ved kiosken i 1.etg ved hovedinngangen. For å få tilgang til PCene må det lånes en nøkkel i hovedresepsjonen.

Sosiale medier
Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, filme eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafè og kiosk

​Kafè og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg C.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

Mandag-fredag 07:00- 20:30
Lørdag 10:00- 17:00
Søndag 11:30- 17:00

Kontakt:

Telefon: 22 52 37 57 

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9.etg, bygg D:
Mandag-fredag 09:00-14:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina i Forskningsbygget, bygg K:
Mandag-fredag 09:00-13:00
Lørdag-søndag stengt

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J:
Mandag til fredag
Frokost 07:00-09:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00

Lørdag og søndag
Frokost 07:00-10:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00

Telefon: 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Se kart i pdf Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. Se www.ruter.no for rutetider.

Minibank

Minibank på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet finner du minibank ved inngang til poliklinikken ved hovedresepsjonen, bygg C.

Parkering

​Parkering på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet finnes plasser for besøkende både utendørs og i parkeringshus. Alle parkeringsområder ligger i nærhet til hovedinngangen.

Adkomsttorg
Foran hovedinngangen er det en adkomstplass med mulighet for av- og påstigning. Her finnes også reserverte plasser til forflytningshemmede. Det er ellers ikke lov å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2
Vi anbefaler besøkende og pasienter å parkere i parkeringshuset, da man her betaler når man henter bilen og således ikke risikerer kontrollavgift for utløpt billett.
Parkeringshuset har 3 etasjer med oppmerkede parkeringsplasser. Det finnes heis / trapp fra P-huset, opp til adkomsttorget ved hovedinngangen.

Uteparkering P1
Utendørs parkeringsområde. Det er relativt få plasser for besøkende på P1. Det er skilt ved innkjøringen til Radiumhospitalet som viser fullt eller ledig belegg på områdene. I parkeringshuset (P2) er det stort sett ledige plasser for besøkende.

Uteparkering P12
På P12 er det to timer maksimalt tillatt parkeringstid. Denne plassen kan benyttes for kortere besøk på sykehuset. Det er kun mulig å forhåndsbetale, så her risikerer man at billetten utløper ved forsinkelse.

Reserverte plasser for forflytningshemmede

  • på adkomstplassen foran hovedinngangen
  • på P12 (uteparkering ved siden av korttidsparkeringen P10)
  • i parkeringshuset plan U3, ved utgangen
    utenfor Sykehushotellet
  • utenfor inngangen til Forskningsbygget
     

Foreldreparkering
Ledsagere til inneliggende pasienter under 18 år parkerer uten avgift på uteplasser merket reservert for ansatte. Parker og ta kontakt med behandlende enhet for bekreftelse på innleggelse.
Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer.

Bekreftelsen skal deretter fremvises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet).
Det er ikke behov for billett i vindusruten.

Priser og tider
Parkeringstid kan kjøpes for 32 kr pr. time (maksimal kostnad 240 kr. pr. døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukekort selges for 830 kr på automatene i p-huset. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Unntak: Parkeringsplassen nærmest hovedinngangen (P12) har en maksimal parkeringstid på to timer, og ligger høyere i pris fordi den har begrenset med plass i umiddelbar nærhet til inngangen. Prisen er 44 kr. pr. time.


Gjelder alle dager, hele døgnet.
 
Kontakt
Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no Tlf: 23027000
Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nr. 260.

Link til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen:  https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/parkeringsregisteret#/kart/59.936611,10.736655,14?_k=dvu1j

Se kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet Radiumhospitalet grunnkart 03 08 2016.pdf

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg C.

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

1. etasje i bygg F 

9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

Ungdomsrommet

Ungdomsrommet på Radiumhospitalet

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.