HELSENORGE
Velg språk
Avdeling for kreftortopedi - Radiumhospitalet

Ben- og bløtvevskreft

Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.

Innledning

I motsetning til de vanligste krefttypene som oppstår i spesifikke organ (brystkreft, tarmkreft, prostatakreft) kan sarkomsvulster oppstå overalt i kroppen, og utgjør et bredt spekter av biologiske undertyper og vekstmønster.
I Norge oppstår omlag 40-50 nye tilfelle av bensarkom og omlag 250 nye tilfeller av bløtvevssarkom hvert år.

Bløtvevsarkom

Bløtvevsarkom kan oppstå i alle typer bindevev som utgjør kroppens støttevev (hud/underhud, muskler, sener/seneskjeder, fettvev, nerveskjeder) samt i bindevevsceller integrerte i ulike organer i kroppen (buk- og bekkenorgan som mage/tarmsystemet, livmor, urinblære, nyrer og lever, samt brystkjertelvev og hode- og halsområdet).
Det finnes over 50 ulike undertyper bløtvevssarkom, oftest oppkalt etter vevstypen cellene likner mest på. De hyppigst forekommende er gastrointestinal stromal tumor (GIST), ondartet fettvevssvulst (liposarkom), udifferensiert pleomorft sarkom, glattmuskel-svulst (leiomyosarkom), og nerveskjedesvulster (malign perifer nerveskjedetumor). Hos yngre pasienter er synovialt sarkom og rhabdomyosarkom vanlige subtyper. Andre typer ondartet bløtvevssvulster kan være fibrosarkom, angiosarkom, epithelioid sarkom, alveolært bløtvevssarkom og klarcella sarkom. Ewing's sarkom og myxoid kondrosarkom kan i sjeldne tilfelle oppstå i bløtvev.
Symptomer/funn ved bløtvevskreft er som oftest en palpabel kul (en kul en kan kjenne med hånda) av varierende størrelse. Det kan også være forekomst av smerte, hevelse, lokal varme og svekket funksjon.

Bensarkom

Bensarkom oppstår i skjelettet. Osteosarkom og Ewing's sarkom rammer som oftest barn og unge voksne.
Pasienter som får diagnosen kondrosarkom er oftest middelaldrende. Eksempel på andre kreftsvulster som kan oppstå i benvev er kordom, udifferensiert pleomorft sarkom, fibrosarkom, angiosarkom, leiomyosarkom, liposarkom og adamantinom. Alle disse er svært uvanlige og for å få en pålitelig diagnose, må den stilles ved et sarkomsenter.

De vanligste symptomene ved sarkom i ben er smerte, eventuelt heving og redusert funksjon.

Den klart vanligste svulst som påvises i skjelettet er en metastase fra kreft annet sted i kroppen. Dersom krefttypen er kjent henvises pasienten til den kirurgiske avdeling som behandler krefttypen. Er utgangspunktet ukjent, henvises pasienten til Kreftavdelingenes origo incerta gruppe.

Godartede svulster i ben og bløtvev

Godartede ben- og bløtvevsvulster oppstår hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett bli forveksla med sarkom.

Eksempel er godartede fettkuler (lipomer), bindevevsknuter (fibromer), karsvulster (hemangiomer), muskelknuter (myomer) og godartede nerveskjedesvulster (nevrofibrom/Schwannom).

I skjelettet er både brusk- og benutvekster, osteoid osteom, enkondrom, fibrom, hemangiom, simpel bencyste, fibrøs dysplasi og aneurysmal bencyste mye vanligere enn sarkom.

Utredning av slike svulster kan også skje i regi av Sarkomsenteret om lokale radiologer eller patologer er i tvil. Dersom en godartet tilstand i bløtvev blir konklusjonen på utredningen, kan pasienten ofte behandles videre ved det lokale sykehuset.

Svulster som innebærer komplisert kirurgi eller spesielle svulster som kjempecelletumor i ben og aggressiv fibromatose (desmoid), bør behandles ved Sarkomsenter fordi både kirurgisk tilnærming og eventuell medikamentell behandling er høyspesialisert.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Ved begrunnet mistanke om sarkom, skal du henvises til pakkeforløp for sarkom ved ett av de fire sarkomsentrene i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Det blir tatt blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.

Dette danner grunnlaget for videre utredning i form av bildediagnostikk hvor flere ulike radiologiske undersøkelser er relevante.

For bensarkom kan vanlig røntgen gi mye informasjon, men CT og MR, ofte med tillegg av PET/CT gir viktig tilleggsinformasjon om hvor svulsten ligger, størrelse, omfang og nærhet til andre organer.

For bløtvevssvulster er MR den mest nyttige undersøkelsen. I mange tilfeller blir det gjennomført radiologisk diagnostikk av for eksempel lunger og skjelett, for å kartlegge eventuell spredning.

Det viktigste verktøyet for å stille diagnosen sarkom er vevsprøve fra selve svulsten. Dette kan utføres i form av en såkalt finnålsprøve, eller at en tar ut en liten vevssylinder (biopsi). Valg av teknikk for vevsprøve/biopsi skal alltid tas i samarbeid med en kvalifisert sarkomkirurg. Vevsprøven gjennomgår en rekke spesialundersøkelser, ofte i flere runder, før diagnosen kan stilles. Det kan derfor ta flere uker før det endelige svaret er klart.

Godartede ben- og bløtvevsvulster forekommer hyppig (minst 200-300 ganger så vanlig som primær ben- eller bløtvevskreft) og kan lett forveksles med sarkom.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, kan vi som oftest avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Har du kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.


​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


For pasienter med sarkom vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.

Oversikt over behandlingstyper

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling må planlegges nøye ut fra svulsten og omliggende anatomiske strukturer. En strever etter å fjerne en brem av normalt vev rundt svulsten på alle kanter, og helst en bindevevshinne som er urørt. Vevet som omgir sarkomsvulster vil ofte gi inntrykk av en slags kapsel, men må ikke brukes som margin.
Ved ekstremitetslokaliserte sarkom kan en i de fleste tilfelle unngå amputasjon, og funksjonstapet for pasienten er oftest avgrenset. I mange tilfelle registrerer ikke pasientene funksjonstap selv om muskler er fjernet. I Skandinavia har vi et internettbasert forum der røntgenbilde og operasjonsmetoder blir diskutert. Ved kompleks kirurgi samarbeider kirurgene internasjonalt for å oppnå best mulig resultat.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling/kjemoterapi blir brukt i tillegg til kirurgisk behandling av høggradige (det vil si hurtigvoksende) svulster i både bløtvev og benvev. Kjemoterapi har økt andelen av overlevende betydelig for pasienter med osteosarkom eller Ewing's sarkom hvor alle blir behandlet med cellegift.

For bløtvevssvulster blir det lagt visse risikokriterier til grunn for om cellegift skal anbefales i tillegg til kirurgi ved lokalisert sykdom. Faktorer som virker inn er eksempelvis størrelse på svulsten, infiltrerende vekstmønster, nekrose/celledød, og innvekst i blodårer.

Oftest blir det brukt en kombinasjon av to eller flere cellegifter i form av gjentatte kurer, vanligvis med 3 ukers intervall over flere måneder. Behandlingen kan bli gitt før og/eller etter operasjon. I Norge har vi et tett samarbeid med Skandinavisk Sarkomgruppe (SSG), og internasjonale sarkomspesialister, og oftest blir behandlinga gjennomført i samsvar med internasjonale protokoller.

På grunn av sarkomers sjeldne forekomst og biologiske variasjon er internasjonalt samarbeid avgjørende for å optimalisere det vitenskapelige fundamentet for diagnostikk og behandling.

Strålebehandling

Strålebehandling blir benyttet i de fleste tilfeller av høygradige bløtvevssarkom som tilleggsbehandling til kirurgi. Strålebehandlingen kan bli gitt både før og etter operasjonen, og reduserer risikoen for lokalt tilbakefall.

Ved Ewing's sarkom er strålebehandling svært effektivt, og blir ofte brukt som supplement til kirurgi, eller kan i spesielle tilfelle helt erstatte den kirurgiske behandlinga. Vanlig behandlingstid er om lag 5 uker med daglig strålebehandling (mandag – fredag).

I en Skandinavisk protokoll for høyrisiko-bløtvevssarkom blir det benyttet såkalt akselerert strålebehandling i form av to strålefraksjoner daglig i en periode på 2 – 2 1/2 uker inn i mellom cellegiftkurer. Ved behov henviser vi pasienter til internasjonale samarbeidspartnere dersom spesielle behandlingsmetoder er å anbefale (for eksempel protonbehandling eller brachyterapi).

Varmebehandling (hypertermi)

Ved avanserte svulster som kan være vanskelige å fjerne kirurgisk, kan pasienter få tilbud om regional varmebehandling i kombinasjon med cellegift og strålebehandling ved Haukeland universitetssykehus.
Varmebehandling (hypertermi) skjer ved at svulstvevet ved hjelp av mikrobølger blir varmet opp til om lag 42 grader i cirka 60 minutter.


Sarkom hos barn

Osteogent sarkom og Ewing's sarkom er de vanligste sarkomformene som oppstår i benvev. Sarkom i bløtvev hos barn blir delt i to hovedgrupper: Rhabdomyosarkom (muskelvevliknende) og non-rhabdomyosarkom - en heterogen gruppe av mer enn 30 undertyper. Det vanligste symptomet er vedvarende smerter, etter hvert mulig redusert funksjon i affisert kroppsdel.

Utredning og behandling skal skje ved spesialiserte barne-/ungdomsavdelinger i nært samarbeid med sarkomsenter. Narkose blir ofte benyttet i forbindelse med røntgenundersøkelser og vevsprøvetaking.

Behandlingen inkluderer kirurgi, strålebehandling og cellegift (oftest i kombinasjon), og blir gitt ifølge gjeldende internasjonale protokoller for de ulike undertypene sarkom hos barn. I tillegg til den kreftrettede behandlingen, blir barnet og familien tatt vare på i et tverrfaglig team som inkluderer fysioterapeut, psykolog, sosionom og ernæringsfysiolog, avhengig av individuelle behov. 

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Alle pasienter som er behandlet blir fulgt opp med regelmessige kontroller i vanligvis 10 år etter fullført behandling. Sammen med kontrollene blir eventuelle seneffekter av kreftbehandlingen kartlagt, og det blir utført kliniske og radiologiske undersøkelser for å fange opp et eventuelt tilbakefall, slik at behandling i slike tilfeller kan komme tidlig i gang.

Prognose ved sarkom

Heldigvis blir majoriteten av pasienter som får diagnosen sarkom helt friske. Det kan være en risiko for tilbakefall etter fullført kurativ behandling, og muligheten for tilbakefall er blant annet relatert til graden av aggressivitet og størrelse på svulsten.

Den kirurgiske marginen (størrelsen og kvaliteten av sikkerhet rundt svulsten som blir tatt med når svulsten blir fjernet kirurgisk) har innvirkning på risikoen for lokalt tilbakefall (svulsten kommer tilbake i samme område den ble fjernet fra).

 Behandling som cellegift og stråling blir ofte brukt i tillegg til kirurgi, for å redusere risikoen for lokalt tilbakefall (strålebehandling) eller fjernspredning (cellegift).

Rehabilitering og mestring ved kreft

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.

Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider.

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket​​​

Tirsdag og torsdag klokken 10.00 til 14.00.​​

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

​​​Kontakt

Telefon 22 93 51 40.

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.

Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpnin​​gstider

  • Mandag til torsdag klokken 10.00–16.00 (også mulighet for senere avtale).
  • Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer​

  • Mandag til fredag klokken 09.00–16.00. 
  • Telefon: 22 93 44 09

Se også nettsidene parykksalongen.no.

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen.

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet​​

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC,  kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. 

Åpningstider restaurant​

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00.
  • Lunsj: 11.30–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00.

Lørdag og søndag:

  • Frokost: 08.00–10.00.
  • Lunsj: 12.00–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00​.

Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskeutvalg.

​Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon og bookingen på Hotell Montebello:

​​Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1. etasje ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

​Sosiale medier

Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vi ber om at du viser hensyn og ikke tar bilder, filmer eller omtaler andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafé og kiosk

​Kafé og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg A.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

  • Mandag til fredag klokken 07.00–20.30.
  • Lørdag klokken 10.00–17.00.
  • Søndag klokken 11.30–17.00.

Kontakt​​

Telefon: 22 52 37 57

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9. etasje, bygg D

  • Mandag til fredag: Klokken 09.00–14.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt.

Kantina i Forskningsbygget, bygg K​​​

  • Mandag til fredag: Klokken 09.00–13.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt.

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J​

Mandag til fredag:

  • Frokost klokken 07.00–09.00.
  • Lunsj klokken 11.30–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

Lørdag og søndag:

  • Frokost klokken 08.00–10.00.
  • Lunsj klokken 12.00–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

​Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kontakt​

Telefon: 23 25 24 00.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl,vin,diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk og flybuss til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk og Flybuss til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. 

Se ruter.no for rutetider.

Fra 31. oktober 2022

Flybuss Rute FB3A trafikkerer ruten Oslo lufthavn–Økern–Radiumhospitalet–Røa–Lommedalen/Bekkestua (stoppestedet heter Radiumhospitalet)

Se flybussen.no for rutetider og billettbestilling​

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

​​​Parkering på Radiumhospitalet

Det pågår byggearbeider på Radiumhospitalet, så det kan være utfordrende å finne frem på området – i byggeperioden kan det skje endringer fra en dag til en annen, men området er skiltet.

Hovedinngang

Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til to reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

  • Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Det er cirka 300 meter å gå fra parkeringshuset til hovedinngangen.
  • Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.
  • Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes på adkomstplassen foran hovedinngangen, i parkeringshuset plan U3 og ved ut-/inngangen ved Sykehushotellet.
  • Det er fire ladeplasser for elbil på U4.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app. (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres tjenester.)

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 61 kr per time for ladeplass for elbil

EasyPark-kode: 3011

EasyPark-kode for ladeplasser elbil: 30019

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt​

Generelle henvendelser:

Klage

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til følgende:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering​

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg A.

Radiumhospitalets historielag

Radiumhospitalets historielag (RADHIST) tar vare på alle typer historisk materiale fra Radiumhospitalet, som presenteres for ansatte, pasienter, pårørende og allmenheten både digitalt og fysisk. 

Les mer på nettsidene til Radiumhospitalets historielag​​

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

  • 1. etasje i bygg F 
  • 9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten.

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Ungdomsrommet

​Ungdomsrommet på Radiumhospitalet​​​

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Sist oppdatert 03.10.2022
Fant du det du lette etter?