Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Benforlengelse med ekstern fiksatør
Ved forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et ben ved hjelp av et apparat som sitter utenpå benet og er festet til knokkelen din gjennom huden. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
Som regel brukes ekstern fiksatør på lårbenet og leggbenet dersom det ikke lar seg gjøre å forlenge med innvendig margnagle:
Ved forlengelseskirurgi benytter vi kroppens egne reparasjonsmekanismer. Knokkelen deles og stabiliseres med 4-6 pinner og/eller skruer. Disse festes i et ringsystem og støttes med flere stag langs beinet. Stagene har innebygde gjenger og avstand mellom knokkelendene økes ved å skru stagene i en gitt retning.
Kroppen svarer med å lage nytt benvev for å tette spalten mellom endene. Ved å forlenge med en bestemt hastighet vil knokkelen fortsette å danne nytt ben, men rekker ikke å tette spalten helt, slik at vi kan forlenge benet videre. Benets tilheling og bløtdelenes (som muskler, sener, nerver og kar) tøyelighet begrenser hvor mye man kan forlenge.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Hensikten med behandlingen er å forlenge et ben. Dette er i hovedsak aktuelt dersom du har ulik lengde på bena, har feilstilling i knokkelen eller begge deler.
Forlengelsen skjer gradvis med forlengelse en mm per dag. Etter endt forlengelse og opptrening etter forlengelse er målet at du skal ha to like lange ben og tilsvarende eller bedre fysisk funksjon enn før operasjonen.
Henvisning og vurdering
Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger denne behandlingen og eventuelt hvilken behandling som kan være riktig for deg.
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.
Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.
I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.
Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.
I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.
Under
Hvordan foregår behandlingen?
Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.
Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.
Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.
Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.
Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.
Selve operasjonen
På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Gjør det vondt?
Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertelindret.
Hvor lenge varer behandlingen?
Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt totalt cirka en uke på sykehuset.
Hvordan foregår behandlingen?
Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.
De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.
Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.
Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.
Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.
Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før
Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk.
Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.
Selve operasjonen
På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Gjør det vondt?
Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertelindret.
Hvor lenge varer behandlingen?
Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt totalt cirka en uke på sykehuset.
Etter
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Den eksterne fiksatøren rundt foten din er helt stabil og du kan bevege deg fritt og løfte i ringene. De to første dagene etter operasjonen skal pinner og sår få være i fred. Sykepleier vil foreta stell rundt pinnene to – tre dager etter operasjonen. Du vil få grundig opplæring i dette før du reiser hjem.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen. Som oftest får du med et skjema hjem som viser hvor ofte du skal forlenge. I tillegg får du nøye gjennomgang av håndtering av selve fiksatøren.
Restriksjoner
Du kan bevege benet fritt og belaste benet fullt. Du vil trolig ha behov for å bruke krykker i hele eller deler av behandlingsperioden. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.
Bivirkninger og komplikasjoner
Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger.
Det er ganske vanlig at pasienter med ekstern fiksasjon opplever infeksjon rundt pinnehullene i løpet av behandlingsprosessen. Tegn på dette kan være væsking fra såret, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Hvis det blir gul sekresjon bør behandling med antibiotika startes opp, og alle får med seg resept på dette fra sykehuset. Ved feber bør du kontakte sykehuset.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Ortoped eller sykepleier vil sjekke pinnehull og gjøre sårstell ved behov.
Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd.
Når benet er grodd blir du søkt inn for fjerning av apparat. Du blir lagt inn dagen før operasjonen, og kan som regel reise dagen etter operasjonen. Du vil under innleggelse få en gips som du skal ha på i seks uker, og du kan som regel belaste til smertegrensen med mindre operatør gir deg beskjed om noe annet. Etter fjerning av gips er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.
Eksempel på hvor lenge apparatet skal være på
Du skal for eksempel forlenge seks cm. Da forlenger du 1 mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x 3) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr det at du totalt må regne med å ha på apparatet i cirka 8 mnd.
Videre oppfølging
Når gipsen er fjernet vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Når kan jeg komme tilbake på skolen?
Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?
Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.
Må/kan jeg ha kroppsøving når jeg har fiksasjonen på?
Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen dersom du ønsker det.
Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?
Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Den eksterne fiksatøren rundt foten din er helt stabil og du kan bevege deg fritt og løfte i ringene. De to første dagene etter operasjonen skal pinner og sår få være i fred. Sykepleier vil foreta stell rundt pinnene to – tre dager etter operasjonen. Du vil få grundig opplæring i dette før du reiser hjem.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen. Som oftest får du med et skjema hjem som viser hvor ofte du skal forlenge. I tillegg får du nøye gjennomgang av håndtering av selve fiksatøren.
Restriksjoner
Du kan bevege benet fritt og belaste benet fullt. Du vil trolig ha behov for å bruke krykker i hele eller deler av behandlingsperioden. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.
Bivirkninger og komplikasjoner
Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger.
Det er ganske vanlig at pasienter med ekstern fiksasjon opplever infeksjon rundt pinnehullene i løpet av behandlingsprosessen. Tegn på dette kan være væsking fra såret, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Hvis det blir gul sekresjon bør behandling med antibiotika startes opp, og alle får med seg resept på dette fra sykehuset. Ved feber bør du kontakte sykehuset.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Ortoped eller sykepleier vil sjekke pinnehull og gjøre sårstell ved behov.
Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd.
Når benet er grodd blir du søkt inn for fjerning av apparat. Du blir lagt inn dagen før operasjonen, og kan som regel reise dagen etter operasjonen. Du vil under innleggelse få en gips som du skal ha på i seks uker, og du kan som regel belaste til smertegrensen med mindre operatør gir deg beskjed om noe annet. Etter fjerning av gips er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.
Eksempel på hvor lenge apparatet skal være på
Du skal for eksempel forlenge seks cm. Da forlenger du 1 mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x 3) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr det at du totalt må regne med å ha på apparatet i cirka 8 mnd.
Videre oppfølging
Når gipsen er fjernet vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Når kan jeg komme tilbake på skolen?
Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?
Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.
Må/kan jeg ha kroppsøving når jeg har fiksasjonen på?
Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen dersom du ønsker det.
Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?
Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.
Vær oppmerksom
Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.
Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2024
48 kr per time
302 kr per døgn
995 kr per uke
78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2024
48 kr per time
302 kr per døgn
995 kr per uke
78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Sykehuskirke på Rikshospitalet
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Avbestille på helsenorge.no
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
