Bipolar lidelse
Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
Symptomer
Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.
Depressive episoder
Maniske episoder
Hypomane episoder
Andre psykiske lidelser
Årsaker
Henvisning og vurdering
Utredning
Grundig utredning er en forutsetning for god behandling som er tilpasset behovene dine. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i situasjonen du er i, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende.
Følgende punkter er sentrale under en utredning:
- Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
- Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
- Psykiske lidelser i familien
- Bruk av rusmidler
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Negative hendelser før og nå
- Problemer i privatliv og arbeid
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Behandling
Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk ved et distriktspsykiatrisk senter, der du kommer til jevnlige avtaler. Ved alvorlige episoder av dyp depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innleggelse ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Du kan også få tilbud om ambulante tjenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i ditt hjem og nærmiljø.
Hva slags behandling du trenger er avhengig av hvilken type bipolar lidelse du har, hva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og hvor alvorlig denne fasen er. De to viktigste tiltakene er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanlig at pårørende deltar i noen samtaler. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
De vanligste elementene i behandlingen er:
- Informasjon om bipolar lidelse og hvordan lidelsen kan forstås og mestres
- Tilbud om medikamenter som stabiliserer stemningsleie og forebygger nye episoder
- Informasjon om medikamenter, både fordeler og mulige risikoer og bivirkninger
- Regelmessige samtaler der du og behandleren din samarbeider om å løse problemer i hverdagen din
- Samtaler rettet mot utforsking og endring av uhensiktsmessige tankemønstre og negative følelser som angst, skam og skyldfølelse
- Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for problemene dine i dag
- Samtaler om mestring av vansker og dilemmaer i hverdagen din
- Tiltak rettet mot jobb og skole
- Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg en opplevelse av mestring
- Tiltak for søvnproblemer og stabilisering av døgnrytme
Samvalg
For deg som har bipolar lidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Opplæring
Medikamentell behandling
Psykologisk behandling
Døgnbehandling
Oppfølging
Vær oppmerksom
Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.
En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.
En kriseplan skal hjelpe deg å:
- bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
- planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
- fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp
Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.