Blærekreft

Behandlingsprogram, Avdeling for urologi

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Les mer om Blærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Blærekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort vil variere, men mange vil bli undersøkt med et tynt rør, et skop, som føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren hvor det også blir tatt en liten vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke.

Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet. Velg blærekreft i oversikten.

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om CT

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

 

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

    Forberedende dag

    Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten, eller ved dagkirurgisk enhet. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter midnatt operasjonsdagen. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil 2 timer før operasjonen starter.

    Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonavdelingen.

  2. Under

    Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

    Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.


     

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

    Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut. Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon. Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang. 

    Ved hjemreise

    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege. 

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning. 

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om BCG-installasjon i blære

BCG-installasjon i blære

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-installasjon i blære

Les mer om Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

  3. Etter

    Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

    Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

    Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Gå til Mitomycinbehandling

 

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreftoperasjon

Blærekreftoperasjon

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Ved å bruke en operasjonsrobot kan operasjonen gjøres med kikkehullskirurgi. Kirurgen styrer kikkehullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk med 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkehullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandlingen  av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Valg av operasjonsmetode vil være ut fra hva som er best i det enkelte tilfelle og pasientens ønske. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Dette vil bli forklart av behandlende kirurg.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilket omfang sykdommen har. Blæren, lymfeknuter og  prostata hos menn og indre genitale etter avtale hos kvinner, fjernes under operasjonen det være seg åpen eller robotassistert operasjon.

Det finnes forskjellige  løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære og å konstruere en ny blære (neoblære) med  tynntarmen. Det er viktig at pasientene er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da de skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt på
    apotek.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24.00 kvelden før operasjon.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del. Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for et bedre funksjonelt resultat. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre ureter føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen. Til slutt fjernes preparatene gjennom et lite snitt over navlen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi(Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. Det legges ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene. Tarmen blir sydd sammen igjen.  Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt(Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Segmentet blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhand har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert blir dette sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor.  Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon

Annen behandling

Strålebehandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

BMS-986205 og nivolumab ved langtkommen kreft

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Avdeling for urologi
Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator telefon:

Radiumhospitalet: Tlf. 22 93 45 93/ 22 93 43 23/ 90 98 16 74 (Hverdager kl. 7.30-15.00)

Ullevål: Tlf. 23 02 66 38/ 47 71 26 31 (Hverdager kl. 7.30-15.00)

Telefon
02770
Programansvarlig
Forløpsleder Rolf, Wahlqvist, Urologisk avdeling
Radiumhospitalet
Besøksadresse
Ullernchausseen 70(Google maps)
0379 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 22934000

Relaterte artikler

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstider:
Publikumsavdelingen er åpen hverdager kl. 09.00-16.00.

Lørdag: stengt.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Kontakt:
Telefon: 22 13 42 42

E-post: radiumhospitalet@sykehusapotekene.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker, lydbøker og DVD. DVD-spiller låner du hos fritidsleder.

Åpningstider pasientbiblioteket:

Torsdag 10.00 til 14.00.
Noen uker også tirsdag 10.00 til 14.00. 

Ønsker du å låne dvd eller bøker utenom åpningstidene, snakk med personalet på posten din. 

Kontakt:
Telefon 22 93 51 40

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.
 
Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpningstider:

mandag-torsdag kl. 10.00 - 16.00 (også mulighet for senere avtale).
Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer: man-fre kl. 09.00 - 16.00 
Telefon: 22 93 44 09

Se også www.parykksalongen.no

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen. 

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC, hårføner, kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. I år stenger hotellet etter utsjekk klokken 12 den 23. mars og åpner igjen klokken 12 tirsdag 3. april.

Åpningstider restaurant

Hverdager
Frokost  07.00 -09.00
Lunsj      11.30 -13.00
Middag 16.30 -18.30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 -10.00
Lunsj     12.00 -13.00
Middag 16.00 -18.00

Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
montebello.hotell@medirest.no

Kontakt booking på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
booking.montebello@medirest.

Pasientreiser

Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Det er utplassert to stasjonære PCer ved kiosken i 1.etg ved hovedinngangen. For å få tilgang til PCene må det lånes en nøkkel i hovedresepsjonen.

Sosiale medier
Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, filme eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafè og kiosk

​Kafè og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg C.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

Mandag-fredag 07:00- 20:30
Lørdag 10:00- 17:00
Søndag 11:30- 17:00

Kontakt:

Telefon: 22 52 37 57 

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9.etg, bygg D:
Mandag-fredag 09:00-14:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina i Forskningsbygget, bygg K:
Mandag-fredag 09:00-13:00
Lørdag-søndag stengt

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J:
Mandag til fredag
Frokost 07:00-09:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00

Lørdag og søndag
Frokost 07:00-10:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00

Telefon: 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Se kart i pdf Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. Se www.ruter.no for rutetider.

Minibank

Minibank på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet finner du minibank ved inngang til poliklinikken ved hovedresepsjonen, bygg C.

Parkering

​Parkering på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet er det parkeringsplasser for besøkende både utendørs og i parkeringshus. Alle parkeringsområdene ligger i nærheten av hovedinngangen.

Adkomsttorg

Foran hovedinngangen er det en adkomstplass med mulighet for av- og påstigning. Her finnes det også reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

Vi anbefaler besøkende og pasienter å parkere i parkeringshuset. Her står man tørt og trygt og kan ta heisen direkte opp til atkomsttorget.

Parkeringshuset har plasser for besøkende på det øverste (U3) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset, opp til adkomsttorget ved hovedinngangen.

Uteparkering P12

Den maksimale tillatte parkeringstiden på P12 er to timer. Denne parkeringsplassen kan benyttes for kortere besøk på sykehuset. Det er kun mulig å forhåndsbetale, så her risikerer man at billetten utløper ved forsinkelse.

Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes
• på adkomstplassen foran hovedinngangen
• på P12 (uteparkering ved siden av korttidsparkeringen P10)
• i parkeringshuset plan U3
• ved ut/inngangen v Sykehushotellet
• utenfor inngangen til Forskningsbygget

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte". Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for bekreftelse på innleggelse. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig å legge parkeringsbillett synlig i vindusruten.

Priser og tider

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 kroner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-huset. Alle priser vil være skiltet ved automatene. EasyPark-kode: 3011
Unntak: Parkeringsplassen nærmest hovedinngangen (P12) har en maksimal parkeringstid på to timer, og ligger høyere i pris fordi den har begrenset med plass i umiddelbar nærhet til inngangen. Prisen er 48 kroner per time.  EasyPark-kode for P12: 3003
Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000
Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no
Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260.
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen
Se kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet Radiumhospitalet grunnkart 03 08 2016.pdf

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg C.

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

1. etasje i bygg F 

9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

Ungdomsrommet

Ungdomsrommet på Radiumhospitalet

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.