Avdeling for urologi

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Blærekreft - kreft i urinblæren

Blærekreft - kreft i urinblæren

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Røyking er med høy sannsynlighet den viktigste risikofaktoren for å få blærekreft.

Les mer om Blærekreft - kreft i urinblæren (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med et tynt rør, et skop, som blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren hvor det også blir tatt en liten vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om blærekreft (helsedirektoratet.no)

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om CT

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

    Forberedende dag

    Dumå møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelleandre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten, eller ved dagkirurgisk enhet.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Du vileventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørti seng til operasjonavdelingen.

  2. Under

    Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

    Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

    Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut.Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon.Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang.

    Ved hjemreise

    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege.

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning.

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)

Avdeling
Avdeling for urologi
Besøksadresse
Aker sykehus
Radiumhospitalet
Rikshospitalet

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om BCG-installasjon i blære

BCG-installasjon i blære

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonenkan duspise, men du bør unngå å innta væske de sistefire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skaldu alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekketmotstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-installasjon i blære

Avdeling
Avdeling for urologi
Besøksadresse
Aker sykehus
Radiumhospitalet
Rikshospitalet
Les mer om Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren.Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

  3. Etter

    Etterat blæren er tømt for Mitomycinmå du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

    Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

    Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Gå til Mitomycinbehandling

Avdeling
Avdeling for urologi

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreftoperasjon

Blærekreftoperasjon

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft har frem til nylig  vært gjort med åpen teknikk. Enkelte sykehus tilbyr nå operasjon med en operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Ved å bruke en operasjonsrobot kan operasjonen gjøres med kikkehullskirurgi. Kirurgen styrer kikkehullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk med 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkehullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandlingen av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Valg av operasjonsmetode vil være ut fra hva som er best i det enkelte tilfelle og pasientens ønske. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres åpnet. Dette vil bli forklart av behandlende kirurg.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilket omfang sykdommen har. Blæren, lymfeknuter og prostata hos menn og indre genitale etter avtale hos kvinner, fjernes under operasjonen det være seg åpen eller robotassistert operasjon.

Det finnes forskjellige løsninger for rekonstruksjon av urinveiene etter fjerning av blæren . De mest brukte er anleggelse av urostomi, også kalt Brickerblære ogå konstruere en ny blære (neoblære) med tynntarmen.Det er viktig at pasientene er med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da de skal leve med den resten av livet.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse tilen forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt påapotek.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indrekjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del. Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for et bedre funksjonelt resultat. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre ureter føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen. Til slutt fjernes preparatene gjennom et lite snitt over navlen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi(Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. Det legges ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene. Tarmen blir sydd sammen igjen. Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt(Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Segmentet blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhand har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert blir dette sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor. Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske,hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon

Avdeling
Avdeling for urologi
Besøksadresse
Aker sykehus
Radiumhospitalet
Rikshospitalet

Annen behandling

Strålebehandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.


Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider: https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-radiumhospitalet

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

Les mer om besøksregulering og smitteforebygging

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket:
Tirsdag og torsdag klokken 10 til 14.

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

Kontakt:
Telefon 22 93 51 40

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.
 
Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpningstider:

mandag-torsdag klokken 10 - 16 (også mulighet for senere avtale).
Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer: man-fre klokken 09 - 16 
Telefon: 22 93 44 09

Se også www.parykksalongen.no

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen. 

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC, hårføner, kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. I år stenger hotellet etter utsjekk klokken 12 den 23. mars og åpner igjen klokken 12 tirsdag 3. april.

Åpningstider restaurant

Mandag-Fredag
Frokost 07:00 - 09:00
Lunsj 11:30-13;00
Middag: 16:00-18:00
Kveldsmat: 19:30-20:30

Lørdag og søndag
Frokost 08:00-10:00
Lunsj 12:00-13:00
Middag: 16:00-18:00

Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
montebello.hotell@medirest.no

Kontakt booking på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 23 25 24 05
booking.montebello@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1.etg ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

Sosiale medier
Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vi ber om at du viser hensyn og ikke tar bilder, filmer eller omtaler andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafè og kiosk

​Kafè og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg A.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

Mandag-fredag klokken 07- 20:30
Lørdag klokken 10- 17
Søndag klokken 11:30- 17

Kontakt:

Telefon: 22 52 37 57 

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9.etg, bygg D:
Mandag-fredag klokken 09-14
Lørdag-søndag stengt

Kantina i Forskningsbygget, bygg K:
Mandag-fredag klokken 09-13
Lørdag-søndag stengt

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J:
Mandag til fredag
Frokost klokken 07-09
Lunsj klokken 11:30-13
Middag klokken 16:30-18:30
Kveldsmat klokken 19-20

Lørdag og søndag
Frokost klokken 07-10
Lunsj klokken 11:30-13
Middag klokken 16:30-18:30
Kveldsmat klokken 19-20

Telefon: 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Se kart i pdf  Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. Se www.ruter.no for rutetider.

Minibank

Minibank på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet finner du minibank ved inngang til poliklinikken ved hovedresepsjonen, bygg C.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering

​Parkering på Radiumhospitalet

Det pågår byggearbeider på Radiumhospitalet, så det kan være litt vanskelig å finne frem på området - i byggeperioden kan det skje endringer fra en dag til en annen, men området er skiltet.


Hovedinngang
Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til noen reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Her står bilene tørt og trygt. Det er cirka 300 meter å gå fra parkeringshuset til hovedinngangen.
Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.

Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes
• på adkomstplassen foran hovedinngangen
• i parkeringshuset plan U3
• ved ut/inngangen v Sykehushotellet

 

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

 

Priser for parkering fra 1.januar 2020

Parkeringstid kan du kjøpe for 42 kroner per time (maksimal kostnad er 268 kroner i døgnet) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 910 kroner på automatene i p-huset. Alle priser vil være skiltet ved automatene. EasyPark-kode: 3011
Benytter du EasyPark-appen, kan det påløpe betalingsgebyr (avhengig av hvilken avtale du inngått).

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23 02 70 00

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse:
https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Mrk Kontrollsanksjon – Parkering


Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet
Radiumhospitalet grunnkart september.pdf



Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260. 

 

 

 

 


 

 

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg A.

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

1. etasje i bygg F 

9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

Ungdomsrommet

Ungdomsrommet på Radiumhospitalet

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?