HELSENORGE
Avdeling for urologi

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med et tynt rør, et skop, som blir ført inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren (cystoskopi). Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om blærekreft (helsedirektoratet.no)

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

    Forberedende dag
    Du må møte til en forundersøkelse (preoperativ poliklinikk) før operasjonen. Da skal du ta blodprøver, urinprøve, røntgenbilder og andre nødvendige undersøkelser.
    Medisiner
    Inntak av faste medisiner operasjonsdagen blir avtalt med anestesilegen på preoperativ poliklinikk.
    Blodfortynnende medisiner
    I de fleste tilfeller må du slutte med blodfortynnende medisiner 2 - 10 dager før operasjonen. Dette er avhengig av hvilke medisiner du bruker. Har du ikke fått beskjed om dette, må du kontakte sykehuset i god tid for råd.
    Hygiene
    God hygiene er vesentlig for å unngå infeksjoner. Møt nydusjet operasjonsdagen.
    Faste
    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, risikerer du at operasjonen blir utsatt.
    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Du får narkose eller spinalbedøvelse (ryggmargsbedøvelse) under operasjonen. Et tynt instrument (skop) blir ført gjennom urinrøret til blæren. Vi fjerner forandringer i blærevevet og sender vevsprøver til videre undersøkelse.

    Under operasjonen legger vi inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. De fleste pasientene ligger med kateter og gjennomskyll til neste dag. Kateteret blir fjernet dagen etter operasjonen.

    Mulige tilleggsforberedelser og behandling

    Fluoriserende stoff i blæren (Hexvix):

    Noen pasienter får en ekstra undersøkelse før og etter operasjonen. Dette blir bestemt av behandlende lege for hver enkelt pasient. Omtrent en time før operasjonen setter vi inn et stoff i urinblæren din. Dette blir satt inn gjennom et kateter. Stoffet blir tatt opp av blæreforandringene, og gjør det lettere for legen å finne dem.

    Blandingen er ufarlig og gir ikke bivirkninger annet enn lett ubehag etter kateteret.

    Cellegift i blæren (Mitomycin):

    Hvis legen finner en forandring som kan være kreft, blir det i noen tilfeller gitt en dose med en type cellegift (Mitomycin) i blæren. Cellegiften blir gitt gjennom kateteret etter operasjonen. Behandlingen blir gjort for å hindre mulige kreftceller i å feste seg til blæreslimhinnen. Denne behandlingen får du når du har kommet tilbake på sengeposten. Cellegiften blir liggende i urinblæren og er ikke skadelig for resten av kroppen.

    • Det er viktig at du prøver å ha cellegiften inne i en time.
    • Dersom du får svie eller ubehag må du si fra så du kan få smertestillende.
    • Du kan oppleve bivirkninger som svie og hyppig vannlating.
    • Første døgnet er det viktig at du vasker deg godt nedentil etter hver vannlating og trekker ned to ganger på toalettet.

  3. Etter

    Etter operasjonen ligger du først på overvåkningsavdelingen før du blir flyttet til sengeposten.
    Trangen til å tisse kan komme brått den første tiden etter operasjonen, og det kan komme blod i urinen.
    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie når du tisser. Hvis dette varer lenge bør du få kontakte legen din..
Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan føre til at du blør.

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om BCG-installasjon i blære

BCG-installasjon i blære

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Ved førstegangs installasjon får du ikke dra hjem før det har gått 20 minutter .
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-installasjon i blære

Les mer om Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de bivirkningene som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB (blærekreftoperasjon) har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i to timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Du må si ifra hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen.

  3. Etter

    Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første åtte timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang. Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann. Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset skal du kaste dette i beholder for risikoavfall.

Vær oppmerksom

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse plagene ikke går over av seg selv i løpet av noen dager. Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Gå til Mitomycinbehandling

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vil få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreftoperasjon

Blærekreftoperasjon

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft blir gjort med åpen teknikk eller ved kikkhullsoperasjon med operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

Ved å bruke en operasjonsrobot kan operasjonen gjøres med kikkhullskirurgi. Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk med 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkhullsinstrumentene. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandlingen av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Valg av operasjonsmetode vil være ut fra hva som er best i det enkelte tilfelle og pasientens ønske. Enkelte pasienter egner seg ikke for robotkirurgi og må opereres med åpen kirurgi. Du vil få en samtale med behandlende kirurg før operasjonen. Da vil dere gå gjennom om det blir en åpen operasjon eller kikkhullskirurgi.

Under begge operasjoner vil vi etter avtale hos menn fjernes urinblære, lymfeknuter og prostata. Hos kvinner vil etter avtale urinblæren, lymfeknuter og indre genitalia bli fjernet.

Etter urinblæren er fjernet, må vi lage ny urinblære. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Det mest vanlige er at du får en urostomi (Brickerblære). Vi kan også lage en ny blære av en del av tynntarmen (neoblære). Det er viktig at du får være med å bestemme hvordan vi skal lage ny blære, da du skal leve med dette resten av livet.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt påapotek.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.
    • Du skal pusse tennene og tømme urinblæren

    En halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann.

  2. Under

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del.

    Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for at den nye blæra skal fungere best mulig. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre urinleder (ureter) føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi (Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. For å sikre at urin kan passere fra nyrene til den nye urostomien legges det inn såkalte stent for å holde passasjen fra nyrene åpen. Tarmen blir sydd sammen igjen. Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt (Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Tarmdelen blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhånd har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert kan dette gjøres sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor. Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er oppegående igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon

Annen behandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om

Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft med lav risiko

  • 3 og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.


Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider: https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-radiumhospitalet

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket:
Tirsdag og torsdag klokken 10 til 14.

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

Kontakt:
Telefon 22 93 51 40

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kanal for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.
 
Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpningstider:

mandag-torsdag klokken 10 - 16 (også mulighet for senere avtale).
Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer: man-fre klokken 09 - 16 
Telefon: 22 93 44 09

Se også www.parykksalongen.no

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen. 

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC,  kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. I år stenger hotellet etter utsjekk klokken 12 den 23. mars og åpner igjen klokken 12 tirsdag 3. april.

Åpningstider restaurant

Mandag-Fredag
Frokost 07:00-09:00
Lunsj 11:30-13;00
Middag: 16:00-18:00

Lørdag og søndag
Frokost 08:00-10:00
Lunsj 12:00-13:00
Middag: 16:00-18:00

 

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskeutvalg.

Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon og bookingen på Hotell Montebello

Ring 23 25 24 00
Telefaks: 85 23 34 64
montebello.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1.etg ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

Sosiale medier
Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vi ber om at du viser hensyn og ikke tar bilder, filmer eller omtaler andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafè og kiosk

​Kafè og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg A.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

Mandag-fredag klokken 07- 20:30
Lørdag klokken 10- 17
Søndag klokken 11:30- 17

Kontakt:

Telefon: 22 52 37 57 

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9.etg, bygg D:
Mandag-fredag klokken 09-14
Lørdag-søndag stengt

Kantina i Forskningsbygget, bygg K:
Mandag-fredag klokken 09-13
Lørdag-søndag stengt

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J:
Mandag til fredag
Frokost klokken 07:00 -09:00
Lunsj klokken 11:30-13:00
Middag klokken 16:00-18:00
 

Lørdag og søndag
Frokost klokken 08:00 -10:00
Lunsj klokken 12:00-13:00
Middag klokken 16:00-18:00


Telefon: 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl,vin,diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Se kart i pdf  Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk og flybuss til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk og Flybuss til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. Se www.ruter.no for rutetider.

Fra 31.oktober 2022:
Flybuss Rute FB3A trafikkerer ruten Oslo lufthavn - Økern - Radiumhospitalet - Røa - Lommedalen/Bekkestua (stoppestedet heter Radiumhospitalet)

Se flybussen.no for rutetider og billettbestilling​

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

 

 

Parkering

 

Parkering på Radiumhospitalet

Det pågår byggearbeider på Radiumhospitalet, så det kan være utfordrende å finne frem på området - i byggeperioden kan det skje endringer fra en dag til en annen, men området er skiltet.


Hovedinngang
Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til 2 reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

  • Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Det er cirka 300 meter å gå fra parkeringshuset til hovedinngangen.
    Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.

    Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes
    • på adkomstplassen foran hovedinngangen
    • i parkeringshuset plan U3
    • ved ut/inngangen ved Sykehushotellet

    • det er 4 ladeplasser for elbil på U4.

     

 

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

 

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app. (EasyPark tar 15% tillegg for bruk av deres tjenester)

Priser 2022:

  • 45 kr pr time
  • 280 kr pr døgn
  • 950 kr pr uke
  • 60 kr pr time ladeplass for elbil

     

EasyPark-kode: 3011

EasyPark-kode 30019 for ladeplasser elbil.



Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23 07 50 00

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse: https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Mrk Kontrollsanksjon – Parkering


Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet
Radiumhospitalet grunnkart september.pdf

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg A.

Radiumhospitalets historielag

Radiumhospitalets historielag (RADHIST) tar vare på alle typer historisk materiale fra Radiumhospitalet, som presenteres for ansatte, pasienter, pårørende og allmenheten både digitalt og fysisk. 

Les mer på nettsidene til Radiumhospitalets historielag​

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

1. etasje i bygg F 

9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

Ungdomsrommet

Ungdomsrommet på Radiumhospitalet

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?