Cellegiftbehandling (cytostatika) til barn og unge
Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
Målet med cellegiftbehandling avhenger av hvilket stadium sykdommen er på:
- Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen.
- Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet.
- Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer.
Hvor lenge, og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen tas også hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi påbegynne behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, og dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.
Før
Dagen før kuren starter, må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas noen andre undersøkelser. Dette vil dere må beskjed om på forhånd.
Dagen før kuren starter, må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas noen andre undersøkelser. Dette vil dere må beskjed om på forhånd.
Under
Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved noen kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i spinalkanalen. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke.
Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra en halvtime til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.
En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever at du er innlagt på sykehuset, men av og til kan kurene gis på poliklinikken.
Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved noen kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i spinalkanalen. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke.
Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra en halvtime til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.
En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever at du er innlagt på sykehuset, men av og til kan kurene gis på poliklinikken.
Etter
I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her er noen generelle råd:
- Skyll ned to ganger etter toalettbesøk. Gutter bør sitte på do for å unngå søl.
- Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk.
- Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe.
- Bruk hansker ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
- Kast bind og bleier i en egen plastpose.
- Vask klær og sengetøy som tilsøles, med en gang.
- Bruk kondom ved seksuelt samvær.
Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.
Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager, er det viktig at du kontakter sykepleier eller en annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsproduktene skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.
Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. Dere vil få snakke med en ernæringsfysiolog i starten av behandlingen, for å få anbefalinger om mat og ernæring under cellegiftbehandling.
Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.
Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel være ved feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.
De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Lavt antall blodplater kan føre til blødninger fra blodkar som sprekker i nese, munnslimhinnen eller i huden (blåmerker, røde prikker/petekkier osv.) Dette problemet er spesielt aktuelt ved en nyoppdaget leukemi, fordi sykdommen ofte har ført til lavt antall plater før behandlingen startet. Man kan prøve å hindre blødninger fra tannkjøttet ved å bruke myk tannbørste. Bruk munnstellregimet på posten. Det finnes også noe som heter spongostan som du kan bruke hvis du blør neseblod. I en periode med lavt antall trombocytter kan det være fornuftig å velge rolige aktiviteter. Diskuter gjerne dette med lege eller sykepleier.
Lav blodprosent kan gjøre at du føler deg slapp og blek. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.
De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kuren og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Infeksjoner viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og rødhet på huden et sted. Hele tiden mens barnet får behandling med cytostatika, og ca. et halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (selv om de har normalt antall hvite blodlegemer). Dette medfører at det er viktig å behandle en eventuell infeksjon tidlig. Ved feber over 38,0 over en time, eller 38,5 én gang eller ved andre infeksjonstegn skal dere alltid ta kontakt med sykehuset. Nesten alle infeksjoner blir behandlet med bakteriedrepende medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.
Får barna en infeksjon, er det som regel ikke fordi dere har vært uforsiktige eller passet godt nok på. De fleste infeksjoner får barna av bakterier de naturlig har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Allikevel er det viktig med noen forholdsregler. Daglig munnstell og god personlig hygiene er viktige infeksjonsforebyggende tiltak. God håndhygiene hos barnet selv og de som er rundt, er en god måte å redusere smittefaren på. Håndsprit er fint når det er tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det ikke alltid beskytter mot f.eks. omgangssyke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltider er en god regel.
Alle bivirkningene som påvirker benmargen, er forbigående, og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.
Barn trenger sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikke fører til at barnet blir overbeskyttet. Det er laget en brosjyre med anbefalinger for deltakelse i skole, barnehage og andre sosiale aktiviteter. Vi anbefaler at dere leser den og diskuterer med deres ansvarlige sykepleier og lege hvordan dere skal forholde dere til dette.
Det er svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, siden dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling mellom kurene må dere kontakte den lokale barneavdelingen umiddelbart.
Vi anbefaler å opprettholde vanlig personlig hygiene med dusj og kroppsvask under hele behandlingen. De første 6 ukene etter nyinnlagt sentralt venekateter - SVK/CVK kaller vi den tynne lille plastslangen som legges inn i en stor blodåre - skal plasteret byttes som en steril prosedyre. Plasteret er i utgangspunktet vanntett og skal tåle dusjing, men dersom det sitter dårlig i kantene, kan det bli vått under når man dusjer. Da må det byttes av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til en dag dere uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikksstedet har grodd, vil dere få opplæring i å skifte plaster selv.
Sørg for at SVK/CVK er over vannoverflaten ved bading i badekar, så det holder seg mest mulig tørt. Det kan f.eks. gjøres ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge den i en hanske og tape den fast på skulderen.
Det er kun lov å bade i bassenger som har godkjent rensing. Bading i sjøvann er trygt dersom det er rent vann og god utskifting av vannet på badestedet. Før man kan bade, må innstikksstedet være helt grodd. Hør med helsepersonell når det er greit å begynne å bade. Vær oppmerksom på at etter bading skal plasteret skiftes, kateterenden desinfiseres med klorhexidin, og grønn desinfeksjonspropp byttes.
Etter benmarg- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjernet.
Vannkopper kan være farlig for personer med nedsatt immunforsvar. Hvis man blir utsatt for smitte av vannkopper, er det viktig å kontakte sykehuset for å eventuelt kunne startes forebyggende behandling. Vannkopper smitter ved direkte kontakt med den som har sykdommen. Den syke er smittefarlig i 2-3 dager før utslettet kommer, og så lenge de har skorper. Inkubasjonstiden (tid fra smittepunkt, til sykdommen bryter ut), er 10-23 dager.
Man skal i utgangspunktet ikke ha vaksiner mens man er under cellegiftbehandling og de første 3-6 måneder etter avsluttet behandling. Grunnen til dette er at noen vaksiner inneholder levende virus som kan gjøre at man blir syk. Andre vaksiner er ufarlige, men barnet vil ikke kunne nyttiggjøre seg vaksinen fordi det har et redusert immunforsvar.
Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg frem litt gradvis. Bruk solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB- stråler, unngå å bli solbrent og bruk beskyttende klær og caps/hodeplagg.
Forbigående kvalme og brekninger forekommer ved flere av cytostatikaene barna får, men ikke så mye hos barn som hos voksne. Kvalmen er oftest mest plagsom mens de får kur, og avtar etter hvert. Kvalmestillende medisiner gis forebyggende, og er ikke dette nok, finnes det flere medikamenter man kan prøve. Dessverre kan man ikke ta bort all kvalmen ved de mest intensive kurene i behandlingen. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere frem kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må sammen registrere kvalme og effekt av kvalmestillende midler. Legene og sykepleiere vil si i fra hvor mye væske barnet må ha i løpet av et døgn.
Mange cytostatika gir sårhet, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om de får noen av disse plagene. Man kan unngå mer infeksjoner i sårene ved at de får godt munnstell. Munnsårene gir ubehag og smerte. Det kan være nødvendig å gi smertestillende medikamenter i en periode. Munnsårheten og plagene forsvinner når blodverdiene stiger. Smertestillende medikamenter som oftest blir brukt er paracetamol og morfin.
Cytostatika kan gi både forstoppelse og diare. Forstoppelse er viktig å forebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsåpningen. Noe som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikelig med drikke. De fleste barn får avførende medisiner. Ved diare er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke melk i en slik periode fordi det kan vedlikeholde en diare. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det virker stoppende. Meld fra til lege og sykepleier om barnet har plager med diare, hard avføring, brekninger og kvalme.
Cytostatika dreper celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturlig rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøttene fører også til lokalt håravfall. Noen kan miste alt håret, andre bare en del av det. De som mister det, merker det som regel allerede 2-3 uker etter at behandlingen har startet. Straks etter at den mest intensive del av behandlingen er over, begynner håret å vokse igjen.
Alle får tilbud om å få parykk gratis som en del av behandlingen. Mange småbarn venner seg fort til at de mister håret, og de ønsker som regel ikke å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, caps eller skjerf, dette kan man også få dekket. Rekvisisjon og avtale med frisør får dere hjelp med på sykehuset. For skolebarn er det viktig at læreren og klassen får vite om håravfallet slik at man unngår vanskelige situasjoner for barnet.
Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.
Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.
Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Ungdommer og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.
I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her er noen generelle råd:
- Skyll ned to ganger etter toalettbesøk. Gutter bør sitte på do for å unngå søl.
- Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk.
- Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe.
- Bruk hansker ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
- Kast bind og bleier i en egen plastpose.
- Vask klær og sengetøy som tilsøles, med en gang.
- Bruk kondom ved seksuelt samvær.
Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.
Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager, er det viktig at du kontakter sykepleier eller en annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsproduktene skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.
Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. Dere vil få snakke med en ernæringsfysiolog i starten av behandlingen, for å få anbefalinger om mat og ernæring under cellegiftbehandling.
Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.
Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel være ved feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.
De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Lavt antall blodplater kan føre til blødninger fra blodkar som sprekker i nese, munnslimhinnen eller i huden (blåmerker, røde prikker/petekkier osv.) Dette problemet er spesielt aktuelt ved en nyoppdaget leukemi, fordi sykdommen ofte har ført til lavt antall plater før behandlingen startet. Man kan prøve å hindre blødninger fra tannkjøttet ved å bruke myk tannbørste. Bruk munnstellregimet på posten. Det finnes også noe som heter spongostan som du kan bruke hvis du blør neseblod. I en periode med lavt antall trombocytter kan det være fornuftig å velge rolige aktiviteter. Diskuter gjerne dette med lege eller sykepleier.
Lav blodprosent kan gjøre at du føler deg slapp og blek. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.
De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kuren og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Infeksjoner viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og rødhet på huden et sted. Hele tiden mens barnet får behandling med cytostatika, og ca. et halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (selv om de har normalt antall hvite blodlegemer). Dette medfører at det er viktig å behandle en eventuell infeksjon tidlig. Ved feber over 38,0 over en time, eller 38,5 én gang eller ved andre infeksjonstegn skal dere alltid ta kontakt med sykehuset. Nesten alle infeksjoner blir behandlet med bakteriedrepende medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.
Får barna en infeksjon, er det som regel ikke fordi dere har vært uforsiktige eller passet godt nok på. De fleste infeksjoner får barna av bakterier de naturlig har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Allikevel er det viktig med noen forholdsregler. Daglig munnstell og god personlig hygiene er viktige infeksjonsforebyggende tiltak. God håndhygiene hos barnet selv og de som er rundt, er en god måte å redusere smittefaren på. Håndsprit er fint når det er tilgjengelig, men vær oppmerksom på at det ikke alltid beskytter mot f.eks. omgangssyke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltider er en god regel.
Alle bivirkningene som påvirker benmargen, er forbigående, og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.
Barn trenger sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikke fører til at barnet blir overbeskyttet. Det er laget en brosjyre med anbefalinger for deltakelse i skole, barnehage og andre sosiale aktiviteter. Vi anbefaler at dere leser den og diskuterer med deres ansvarlige sykepleier og lege hvordan dere skal forholde dere til dette.
Det er svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, siden dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling mellom kurene må dere kontakte den lokale barneavdelingen umiddelbart.
Vi anbefaler å opprettholde vanlig personlig hygiene med dusj og kroppsvask under hele behandlingen. De første 6 ukene etter nyinnlagt sentralt venekateter - SVK/CVK kaller vi den tynne lille plastslangen som legges inn i en stor blodåre - skal plasteret byttes som en steril prosedyre. Plasteret er i utgangspunktet vanntett og skal tåle dusjing, men dersom det sitter dårlig i kantene, kan det bli vått under når man dusjer. Da må det byttes av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til en dag dere uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikksstedet har grodd, vil dere få opplæring i å skifte plaster selv.
Sørg for at SVK/CVK er over vannoverflaten ved bading i badekar, så det holder seg mest mulig tørt. Det kan f.eks. gjøres ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge den i en hanske og tape den fast på skulderen.
Det er kun lov å bade i bassenger som har godkjent rensing. Bading i sjøvann er trygt dersom det er rent vann og god utskifting av vannet på badestedet. Før man kan bade, må innstikksstedet være helt grodd. Hør med helsepersonell når det er greit å begynne å bade. Vær oppmerksom på at etter bading skal plasteret skiftes, kateterenden desinfiseres med klorhexidin, og grønn desinfeksjonspropp byttes.
Etter benmarg- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjernet.
Vannkopper kan være farlig for personer med nedsatt immunforsvar. Hvis man blir utsatt for smitte av vannkopper, er det viktig å kontakte sykehuset for å eventuelt kunne startes forebyggende behandling. Vannkopper smitter ved direkte kontakt med den som har sykdommen. Den syke er smittefarlig i 2-3 dager før utslettet kommer, og så lenge de har skorper. Inkubasjonstiden (tid fra smittepunkt, til sykdommen bryter ut), er 10-23 dager.
Man skal i utgangspunktet ikke ha vaksiner mens man er under cellegiftbehandling og de første 3-6 måneder etter avsluttet behandling. Grunnen til dette er at noen vaksiner inneholder levende virus som kan gjøre at man blir syk. Andre vaksiner er ufarlige, men barnet vil ikke kunne nyttiggjøre seg vaksinen fordi det har et redusert immunforsvar.
Under og opptil ett år etter endt cellegiftbehandling er huden mer følsom for sollys. Direkte sol kan gi forbrenninger samt pigmentflekker i huden. Det vil være individuelt hva den enkelte tåler avhengig av hudtype og tidligere medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg frem litt gradvis. Bruk solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB- stråler, unngå å bli solbrent og bruk beskyttende klær og caps/hodeplagg.
Forbigående kvalme og brekninger forekommer ved flere av cytostatikaene barna får, men ikke så mye hos barn som hos voksne. Kvalmen er oftest mest plagsom mens de får kur, og avtar etter hvert. Kvalmestillende medisiner gis forebyggende, og er ikke dette nok, finnes det flere medikamenter man kan prøve. Dessverre kan man ikke ta bort all kvalmen ved de mest intensive kurene i behandlingen. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere frem kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må sammen registrere kvalme og effekt av kvalmestillende midler. Legene og sykepleiere vil si i fra hvor mye væske barnet må ha i løpet av et døgn.
Mange cytostatika gir sårhet, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om de får noen av disse plagene. Man kan unngå mer infeksjoner i sårene ved at de får godt munnstell. Munnsårene gir ubehag og smerte. Det kan være nødvendig å gi smertestillende medikamenter i en periode. Munnsårheten og plagene forsvinner når blodverdiene stiger. Smertestillende medikamenter som oftest blir brukt er paracetamol og morfin.
Cytostatika kan gi både forstoppelse og diare. Forstoppelse er viktig å forebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsåpningen. Noe som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikelig med drikke. De fleste barn får avførende medisiner. Ved diare er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke melk i en slik periode fordi det kan vedlikeholde en diare. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det virker stoppende. Meld fra til lege og sykepleier om barnet har plager med diare, hard avføring, brekninger og kvalme.
Cytostatika dreper celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturlig rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøttene fører også til lokalt håravfall. Noen kan miste alt håret, andre bare en del av det. De som mister det, merker det som regel allerede 2-3 uker etter at behandlingen har startet. Straks etter at den mest intensive del av behandlingen er over, begynner håret å vokse igjen.
Alle får tilbud om å få parykk gratis som en del av behandlingen. Mange småbarn venner seg fort til at de mister håret, og de ønsker som regel ikke å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, caps eller skjerf, dette kan man også få dekket. Rekvisisjon og avtale med frisør får dere hjelp med på sykehuset. For skolebarn er det viktig at læreren og klassen får vite om håravfallet slik at man unngår vanskelige situasjoner for barnet.
Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.
Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.
Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Ungdommer og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.
Vær oppmerksom
De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer eller tegn på infeksjon.
Ved feber over 38 grader på to målinger med en time mellom, eller 38,5 på én måling, må dere ta kontakt med den lokale barneavdelingen umiddelbart.
Kontakt
Rikshospitalet
Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer
Oppmøtested
Bruk inngang Kvinne-Barn.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
Se ruter.no for ruteinformasjon.
For rutetider se ruter.no eller ring 177.
Kart over Rikshospitalet
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Parkering på Rikshospitalet
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
- EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
- Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
- Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
- Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
- Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
- Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
- Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
- Reserver et beløp.
- Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
- Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2024
- 48 kr per time
- 302 kr per døgn
- 995 kr per uke
- 78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
- Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
- Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
- Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Kontakt
Generelle henvendelser:
- parkering@oslo-universitetssykehus.no
- Telefon: 23 07 50 00
Klager
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Praktisk informasjon
- mandag til fredag kl. 08.00–17.00
- lørdag kl. 10.00–14.00
Kontakt
- Telefon: 23 07 34 09
- Fax: 23 07 34 11
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
- Natursti
- Lekeplass
Ungdomsrom:
- Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
- Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
- Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
- Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
- Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
- Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
- I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
- Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
- Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
- Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
- Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
- Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Åpningstider
Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Alternativ overnatting
Bestille, endre eller kansellere opphold
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
- E-post: booking@medirest.no
- Telefon: 23 25 24 00
Transport til og fra
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Kart over Rikshospitalet
Parkering på Rikshospitalet
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
- EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
- Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
- Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
- Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
- Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
- Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
- Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
- Reserver et beløp.
- Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
- Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2024
- 48 kr per time
- 302 kr per døgn
- 995 kr per uke
- 78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
- Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
- Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
- Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Kontakt
Generelle henvendelser:
- parkering@oslo-universitetssykehus.no
- Telefon: 23 07 50 00
Klager
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Sykehuskirke på Rikshospitalet
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Tilrettelegging for tro og livssyn
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Besøk og permisjon
- Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
- Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
- Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Avbestille på helsenorge.no
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der.
Ringe for å avbestille
Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.
Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å
Sikker kanal for kontakt med sykehuset
Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
- Mandag: 09.30–12.30.
- Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
- Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
- Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
- Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
- Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
- Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
- Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
- Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
- Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
- Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
E-post: sykehusvert@ous-hf.no
Telefon: 48 02 77 36.