Cochleaimplantat (CI)

Behandlingsprogram, Øre-nese-hals CI-enhet

 

Et cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale. Det er et alternativ for personer som ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat.

Innledning

 

Barn og voksne som er døve, har sterkt nedsatt hørsel eller har andre alvorlige hørselsvansker kan få CI. Hvem som får tilbud om CI er avhengig av flere faktorer. En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale.

Hvordan fungerer et cochleaimplantat?

Cochleaimplantatet (CI) består av en utvendig og en innvendig del. Den utvendige delen er lydprosessoren som ligner på et høreapparat. Lydprosessoren har en mikrofon som fanger opp lyd. I lydprosessoren analyseres lydene og lyden splittes opp i ulike frekvensområder. Deretter sendes signalene som radiosignal via en senderspole inn til den innvendige delen.

Den innvendige delen, implantatet, har en elektronikkdel og en ledning med elektroder som er lagt inn i sneglehuset (cochlea). Disse elektrodene stimulerer hørselsnerven i hvert sitt frekvensområde. En mørk lyd vil gi elektrisk stimulering på elektroder lengst inne i sneglehuset, mens en lys lyd vil stimulere på de ytterste elektrodene i sneglehuset. Dette likner på hvordan et normalt øre fungerer. Den elektriske stimuleringen gir signal i hørselsnerven som ledes videre til hjernen, og dette oppleves da som henholdsvis en mørk eller en lys lyd.

Tegnet illusrasjon av det indre øret med implantat

Hvordan kan hørselen bli med CI?

For barn som er født døve eller har svært nedsatt hørsel, forventes CI å gi grunnlag for å utvikle talespråk hvis CI gis tidlig nok. Det varierer hvor god hørsel den enkelte får med CI. Utbytte er blant annet avhengig av

  • hvor lenge barnet har vært døv eller hatt svært nedsatt hørsel
  • om barnet har brukt høreapparater
  • i hvor stor grad barnet har hatt nytte av høreapparatene.

Kort tid med døvhet gir best forutsetning for god lyd med CI og utvikling av talespråk, men det er mange andre faktorer som også påvirker hvordan hørselen blir med CI. De som hører godt med CI, kan oppfatte alt av tale når det er stille, men alle med CI vil streve med å oppfatte tale når det er bakgrunnsstøy. Vi anbefaler lyttetrening og audiopedagogisk behandling.

Målet med CI er å kunne høre og utvikle et talespråk, men for noen barn med tilleggsvansker kan målet med CI være at de skal høre lyd i omgivelsene, høre og gjenkjenne nærpersoners stemme og kanskje forstå noen ord og enkle beskjeder.

Lydpåsetting

Lyd kan ikke oppfattes gjennom implantatet før den eksterne lydprosessoren er tilpasset og programmert. Den første tilpasningen gjøres ved det som kalles lydpåsetting. Det er individuelle forskjeller i hvordan man opplever å få «satt på lyd». Noen barn som har hørt lyd gjennom høreapparat og har utviklet et talespråk, kan bli litt skuffet, og det kan ta tid å venne seg til den nye CI-lyden. Andre syns det er helt greit å få «CI-lyd» selv om de er vant til å høre «vanlig» lyd fra tidligere. For babyer og barn som ikke har hørt før, tar det tid å lære seg hva lyd er. De lærer gradvis at lyd har mening. Dette læres ved daglig fokus på å lytte- og talespråksutvikling, og gjennom bruk av tale i naturlige situasjoner som påkledning, måltider, ved å synge, lese bøker m.m. Det er den enkelte kommune som er ansvarlig for habilitering.

De fleste voksne som får CI, har allerede et talespråk. Noen beskriver den første lyden etter lydpåsettingen som «robotstemme» og at lyden ganske raskt høres mer normal ut. Selv om det tar tid å venne seg til den nye lyden, vil de fleste som får CI kunne oppnå bedre taleoppfattelse både med og uten munnavlesning. Selv de som hører bra med CI, vil streve i bakgrunnsstøy. Vi anbefaler lyttetrening og audiopedagogisk behandling etter lydpåsettingen.



Henvisning og vurdering

1. Utredning

 

Grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon er noe som kan gi den enkelte bedre hørsel og muligheter for talekommunikasjon. Utredningen skal avklare om det er grunnlag for CI og hvilken nytte det kan forventes å få av implantatet. I tillegg utredes også eventuelle årsaker for hørselshemningen og om det rent anatomisk er mulig å legge inn et implantat.

Barn og voksne med ulike funksjonshemninger i tillegg til døvhet kan også få tilbud om CI. Tilgang til hørsel kan være et viktig bidrag i kommunikasjonen og en hjelp til å forstå og bli forstått.

Når en ikke får tilbud om CI kan begrunnelsen blant annet være at vedkommende

  • hører for godt pr i dag, men kan bli kandidat senere hvis hørselen blir dårligere.
  • har hørt svært dårlig lenge eller vært døv for lenge.
  • har anatomiske forhold i det indre øret som gjør at det ikke er mulig å operere.
  • mangler hørselsnerve. Dette kan man se på MR og CT-bildene.
  • har en helsestatus som gjør det ikke mulig å operere.

Alle har sin unike «hørselshistorie». Det som er riktig for en person, er nødvendigvis ikke riktig for en annen.

Hvordan foregår utredningen?

Utredningen starter med at øre-, nese-, halslege undersøker øregang og trommehinne for å utelukke synlige årsaker til at hørselen er svekket. Dette gjøres for å være sikker på at det ikke er noen mekanisk hindring - det kan være ørevoks, væske i mellomøre etc. Audiologiske tester (hørselstester) gjøres av audiograf, audiopedagog og audiofysiker.

Utredningen hos CI-teamet tar normalt en dag. Hvis ikke CT og MR bilder er tatt før utredningen, vil det være behov for å ta bilder etter utredningen og bildene vil avgjøre om det er mulig med implantasjon.

Utredningen er noe ulik for små barn og eldre barn og voksne.

Forberedelser til utredning

  • Meld fra om du/dere har behov for tolk. Dette gjelder alle typer tolketjenester.
  • Ta med høreapparat om du har det.
  • Ta med tidligere audiogram (hørselstest) hvis du har.

Utredning av barnets hørsel og språk

Barnets alder og modning vil avgjøre hvilke tester som tas. Aktuelle tester og vurderinger vil være:

  • Lekeaudiometri  (ca. 2,5 til 6år)
  • Visual Reinforcement Audiometry (VRA) (ca. 6 måneder til 2,5 år)
  • «Uformell hørselstest»
  • Otoakustiske emisjoner (OAE) (Tester de ytre hårcellene i sneglehuset)
  • Tympanometri (Tester trommehinnens bevegelighet)
  • Stapediusrefleksmåling (Test for utløsing av muskelrefleks i mellomøret ved ulike lydnivå
  • Hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR): Objektive hørselstester der man måler svake elektrisk signaler som dannes i hjernestammen umiddelbart etter at øret blir stimulert med lyd. På denne måten kan man få målt høreterskler. Siden de elektriske signalene er svake og målingene lar seg påvirke av bevegelse, gjøres hjernestammeaudiometri ofte i narkose for små barn. Dersom barnet er under 6 måneder, kan man forsøke å gjøre målingene mens barnet sover.
  • Spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med/uten høreapparat, med/uten munnavlesning og med /uten bakgrunnsstøy.
  • Spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter Taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.
  • Samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.

For å få best mulig utbytte av implantatet til talespråk, må muligheter for hjelp i hjem og undervisningssituasjon vurderes.

CT og MR undersøkelse

Når barnets hørsel og taleoppfattelse er kartlagt, og det er funnet indikasjon for å legge inn CI, gjøres det ytterligere noen undersøkelser:

Bildediagnostikk (CT og MR) gjøres med tanke på anatomiske forhold i tinningbenet (benet der hørselsorganet ligger), og i hjernen. Dette gjøres blant annet for å se om det rent anatomisk er mulig å legge inn et cochleaimplantat og elektroder i sneglehuset og for å vurdere hørselsnerven. Enkelte funn på CT- og MR-bildene kan medføre at det må gjøres ytterligere utredning hos barnenevrolog.

Blodprøver for å undersøke relevante gener som kan forklare årsak til hørselsnedsettelsen. Dette er en frivillig undersøkelse. Det vil bli gitt tilbud om genetisk veiledning hvis prøven viser at hørselstapet skyldes arv.

EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet. En forlenget QT-tid på EKG sammen med hørselsnedsettelse kan hjelpe til med diagnostisering av Jervell og Lange-Nielsen syndrom.

Les mer om MR-undersøkelse av barn

MR-undersøkelse av barn

MR er en fortkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.

MR blir benyttet ved undersøkelser der andre diagnostiske metoder er utilstrekkelige eller som supplement til andre metoder. MR-undersøkelse gir spesielt god fremstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, brystet, blodårer, urinveier og bukorganer, inklusiv tarmsystemet.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Ved narkose må barnet faste på forhånd. Barnet må ikke spise, drikke, ta medisin eller suge på pastiller.

    Hvor mange timer barnet skal faste avhenger av barnets alder (store barn fra kl. 24:00, og små barn fra kl. 04:00).

    Ved narkose blir  faste medisiner gitt etter undersøkelsen.

    Unntak: astmamedisin og noen ganger hjertemedisin.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om barnet har:

    • Pacemaker
    • Tidligere vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
    • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet)

    Ut fra disse opplysningene vurderer radiologen om undersøkelsen kan gjennomføres.

    Før undersøkelsen må alle løse metallgjenstander, klokke og andre verdigjenstander legges i en oppbevaringsboks. De kan ikke være med i undersøkelsesrommet, da de kan bli ødelagte av magnetfeltet.

    Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen .

    Når barnet kommer på sykehuset får han/hun innlagt en perifer venekanyle.

    Det blir lagt på en bedøvelseskrem på forhånd, for at det ikke skal gjøre vondt.

    For alle barn som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de blir henvist til MR-undersøkelse.

  2. Under

    Barnet får på sykehusklær og blir transportert til undersøkelsen i seng. Mor og/eller far følger med.

    Under undersøkelsen ligger barnet på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender.

    Barnet føres inn i maskinen med hodet først.

    Mens fotograferingen pågår høres en bankelyd i maskinen. Barnet får på seg øreklokker,som demper bankelyden.

     


    Narkose

    Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at man må ligge helt stille over tid, og for barn kan dette være vanskelig å få til.

    Når bildene blir tatt, går MR-personalet ut av undersøkelsesrommet, men de kan se og følge med på barnet gjennom et vindu og via kameraovervåking. Anestesilege og sykepleier vil være tilstede sammen med barnet under hele undersøkelsen.

    Varigheten kan variere, avhengig av hva som skal undersøkes, alt fra 30 til 60 minutt er vanlig.

    Med forberedelse til narkose vil hele undersøkelsen kunne ta fra en til to timer.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen må barnet overvåkes helt til det har våknet helt, har fått i seg drikke/mat og har tisset.

    Bivirkninger etter undersøkelsen er oftest på grunn av narkosen.

    Noen kan bli kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisiner mot kvalme.

    Resultatet av undersøkelsen

    Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.

    Rapporten blir sendt legen som henviste barnet til MR innen en til to uker.

    Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

    Er barnet innlagt på sykehuset, vil resultatet av undersøkelsen, blir gitt av legen dagen etter selve undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Det kan i noen tilfeller være nødvendig å gi MR-kontrast i en blodåre i armen. Bivirkninger i form av allergiske reaksjoner på grunn av MR-kontrastmiddel sees sjeldent.

Det er ikke uvanlig å oppleve å bli varm i kroppen i løpet av undersøkelsen. Dette er ikke farlig eller smertefullt. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrast.  Det blir tatt særlige hensyn til denne pasientgruppen. 

MR-kontrast kan benyttes når det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter en nøye medisinsk vurdering.

Gå til MR-undersøkelse av barn

Les mer om CT av barn

CT av barn

CT-scanning er en avansert form for røntgen. CT framstiller detaljer i bløtdeler og skjelett som ikke er mulig med vanlig røntgen. CT- maskinen ligner en trommel, åpen i begge ender, med en benk som beveger seg inn og ut.

CT brukes som tilleggsundersøkelse til vanlig røntgen og ultralydundersøkelser. Barn som skal ta CT må ligge helt stille under undersøkelsen, og kan eventuelt få beroligende medisin. I noen tilfeller kreves det narkose (individuell vurdering).

  1. Før

    CT-undersøkelse i narkose

    Hvis barnet skal ha narkose må det faste (ikke spise, drikke, ta medisiner eller suge på pastiller). Hvor lenge på forhånd barnet må faste er avhengig av alder. (som regel fra kl 24 for store barn - babyer fra kl 04).

    Våken under CT-undersøkelsen

    Forbered barnet på han/hun må ligge stille på en benk som beveger seg inn og ut av trommelen. Når bildene tas, bråker det en del.

    Barnet kan spise og drikke som vanlig før undersøkelsen.

    Faste medisiner tas som vanlig. CT gjøres både med og uten kontrast. Hvis undersøkelsen skal gjøres i mage/bekken- regionen får barnet evt saft eller flytende kontrast (stoff som synes på røntgenbildene) som skal drikkes/kan settes ned med sonde (tynt plastrør som settes via nese/munn og ned i magen). Ved CT-undersøkelser kan det også brukes intravenøs kontrast (settes rett i en blodåre).

    Barnet må få informasjon om venflon, at det får på bedøvelseskrem og evt sonde eller drikke kontrastvæske.

  2. Under

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det å få lagt ned sonde kan være ubehaglig. Noen synes det er ubehaglig å få venflon, selv om de har fått på bedøvelseskrem. En kan kjenne en "varmefølelse" i kroppen rett etter at intravenøs kontrast er satt (dette er ikke farlig).

    Undersøkelsen tar ca 1/2 time. Ved narkose tar det totalt ca 1 ½ time.

  3. Etter

    Hvis barnet er våkent under undersøkelsen er det ingen forholdsregler etterpå. Hvis barnet får narkose, må det overvåkes til det er våkent, får i seg drikke/mat og har tisset. Dere kan reise hjem samme dag.

    Noen kan bli kvalme etter narkosen. Dette går som regel fort over, og barnet kan få medisiner for dette.

    Resultatet av undersøkelsen foreligger ofte samme dag, noen ganger dagen etter. Er barnet til undersøkelse uten innleggelse (poliklinisk), får enten henvisende lege beskjed, eller dere får avtale om en ny time der resultatene gis. I noen tilfeller kan resultatet meddeles per telefon.

Gå til CT av barn

Les mer om Blodprøve
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Hjertemedisinsk avdeling
Sted
Ullevål sykehus
Oppmøte
Hjertepoliklinikken 4.etg, Bygg 3, Ullevål sykehus

Utredning av ungdom og voksne

Hørselstester for ungdom og voksne vil være:

  • audiometri
  • otoakustiske emisjoner (OAE)
  • tympanometri
  • stapediusreflekser
  • hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR)
  • spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med og uten høreapparat, med og uten munnavlesning, og med  og uten bakgrunnsstøy.
  • spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter.
  • taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.
  • samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.

For voksne er det viktig å kartlegge hørselshistorikken, dvs. når hørselsnedsettelsen startet og hvordan audiogrammene har vært tidligere. Det er viktig å vite om det er benyttet høreapparat og om dette er benyttet på begge ører.

Resultater fra utredningen og avgjørelse om CI

Utredningen avsluttes med en samtale med lege, audiopedagog, barnet/ungdommen og eventuelt pårørende. Da går man gjennom resultatet av hørselstestene. Foreldre/foresatte er med på samtalen hvis
det er barn/ungdom det gjelder. For voksne kan det være med eventuelt andre pårørende.Hvis det er funnet grunnlag for CI, er det opp til den enkelte å avgjøre om han eller hun vil ta i mot tilbudet. For barn under 16 år er det foresattes avgjørelse.

Avgjørelsen om dere ønsker operasjon eller ikke, kan tas på sykehuset eller etter at dere har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.

2. Behandling

 

Operasjon

Operasjonen skjer i de aller fleste tilfellene i narkose.  Håret bak øret på den siden som skal opereres blir barbert bort.

Et 5 cm langt snitt gjøres i huden bak øret, og det lages en kanal gjennom det porøse benet bak øregangen. Herfra lages det en åpning til mellomøret og videre til det indre øre.  Elektroden føres inn i sneglehuset. Implantatet plasseres under bløtdelene mot benet bak øret, og såret sys igjen. Under operasjonen overvåkes ansiktsnervens funksjon. Dette gjøres for å unngå skade på nerven. Audiofysiker gjør elektrofysiologiske målinger for å sjekke implantatfunksjonen. Ved behov sjekkes implantatets posisjon med røntgenundersøkelse.

Gjør det vondt?

Operasjonen skjer i narkose og er derfor uten smerte. Det pleier heller ikke å være mye smerte etter operasjonen.

Forholdsregler etter operasjon

Har barnet tegn til økende svimmelhet, kvalme, smerte, sekresjon fra det opererte øret eller økende hodepine, må dere ta kontakt med avdelingen der barnet er operert.

Barnet må unngå å

  • klø på operasjonssåret i ukene etter operasjonen
  • blåse nesen
  • ta tunge løft og utsette seg for større anstrengelser i de første ukene etter operasjonen

Forholdsregler på lengre sikt

Barnet får et ID‐kort på sykehuset om at han/hun har CI. Dette må han/hun alltid ha med deg. Spesielt ved sikkerhetskontroller, for ekspempel ved flyplasser, kan det bli spørsmål om dette ID‐kortet. Implantatet kan utløse alarm (selv om det er sjeldent) ved passering av metalldetektor ved sikkerhetskontrollen.

Barnet må unngå:

  • kampsport og slag
  • å bade eller dusje med de eksterne delene av CI hvis de ikke er beskyttet med spesialdesignet dekking som tilhører prosessoren
  • å utlikne trykk i mellomøret ved å holde for nesa og blåse ut (valsalva manøver). Dette kan føre til luftbobler rundt implantatet og bortfall av lyd.

I forbindelse med andre operasjoner eller ved behov for MR‐undersøkelse må dere alltid informere personalet om at barnet har CI.

Lege i CI‐teamet må kontaktes hvis det er hudproblemer i CI området.

Se for øvrig bivirkninger og komplkasjoner i gult felt lenger nede på siden. 

3. Oppfølging

 

For å høre lyd med et cochleaimplantat må den eksterne lydprosessoren tilpasses og programmeres. Den første tilpasningen skjer på det vi kaller lydpåsetting, og justeringer av lyden skjer på etterfølgende kontroller på sykehuset.

Lydpåsetting

Omkring 4 – 6 uker etter operasjonen, når operasjonssåret er grodd, skal de ytre delene tilpasses og lydprosessoren programmeres. Lydpåsettingen går vanligvis over tre dager med to økter per dag. I løpet av disse dagene justeres lyden langsomt oppover i takt med at hjernen gradvis venner seg til lyden.

For voksne, og for større barn som kan samarbeide, justeres lyden ved at man tilpasser hvor mye strøm som skal til for de forskjellige frekvensområdene for å oppnå en passelig sterk lyd. Avhengig av implantattype tester man også de svakeste strømmene som skal til for å oppleve lyd (tersklene).

For de minste barna justeres lyden ut fra observasjoner av barnets reaksjon på lyd, og man kan også få en viss hjelp til innstillingen fra de elektrofysiologiske målingene som ble gjort under CI-operasjonen. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på lydpåsettingen, gjerne den tredje dagen. De får samtale med audiopedagog og en kort innføring i hvordan utstyret er satt sammen og hvordan det brukes. Sykehuset dekker ikke pedagogens utgifter i forbindelse med besøket.

Kontroller

Etter lydtilkoblingen kalles barnet inn til kontroll hver tredje måned det første året. Deretter kommer kontroll 18 måneder etter lydpåsetting, deretter 2-årskontroll, og etter dette årlige kontroller. Ved årskontrollene gjøres tester som gir informasjon om barnets hørsel, taleoppfattelse og talespråk. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på årskontrollene (men det dekkes ikke av sykehuset). Nærmeste ØNH-lege svarer for oppfølging av ørebetennelser og evt. trommehinnekontroller.

For voksne er det kontroll/lydjustering tre måneder etter lydpåsetting, etter seks måneder hvis behov, etter ett år, og deretter ved årlige kontroller. Ved 1-årskontrollen gjennomføres hørsels- og taleoppfattelsestester som gir informasjon om hvilken nytte man har av CI. Ved spesielle behov kan man fravike dette mønsteret for oppfølgingen.

Utskifting av implantat

Tekniske feil kan forekomme i selve elektronikken til implantatet, og det kan bli behov for at implantatet må skiftes ut. Det er ingen garanti for at en reoperasjon er mulig, men i de aller fleste tilfellene går dette fint. Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i et livsløp må man regne med at det må skiftes ut noen ganger.

Kilder til mer informasjon

Cochlear Norway er leverandør av Nucleus CI

E‐post: norway@cochlear.com   Tlf: 22 59 47 00 Nettsted: http://www.cochlear.no

Med‐El Nordic er leverandør av Med‐El CI

E‐post: norge@medel.com  Tlf: 23 11 32 80 eller 92 27 82 98 eller 92 26 50 02 Nettsted: http://www.medel‐nordic.com

Sonova er leverandør av Advanced Bionics CI

E‐post: customerservice.sca@advancedbionics.com  Tlf: 22 47 76 39 eller 45 51 34 99 Nettsted:  http://www.advancedbionics.dk

Pasientforeninger

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)Norges døveforbundCochleaklubben (Foreldreforeningen for cochlea‐implanterte) Hørselshemmedes barns organisasjonBarnplantorna (Svensk foreldreforening)

Andre nettsider 

Sansetap (norsk nettside om sansetap)Statped - hørsel (Statlig pedagogisk tjeneste)HLF Briskeby kompetansesenterStiftelsen Cochletten (Senter for språkstimulering) Stiftelsen SignoThe Ear Foundation (Engelsk)

We Listen International Inc

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Bivirkninger og komplikasjoner

  • Forbigående svimmelhet kort etter operasjonen er vanlig. Svimmelhet senere kan forekomme, men dette er sjeldent.
  • Smaksforstyrrelser på tungen forekommer, men er oftest forbigående.
  • De fleste som plages av tinnitus, opplever at CI gir dem lyd som maskerer tinnitus så lenge CI-en er i bruk. Noen kan oppleve forverring av tinnitus etter operasjonen, spesielt i perioden etter operasjonen og før lydpåsetting.
  • Ansiktsnerven passerer i operasjonsområdet og skade på denne kan gi forbigående eller (svært uvanlig) permanent ansiktslammelse. Derfor overvåkes alltid ansiktsnervens funksjon ved alle CI-operasjoner.
  • I sjeldne tilfeller kan CI-stimuleringen også medføre stimulering av ansiktsnerven og gi ansiktsrykninger.
  • Infeksjon i sårområdet kan forekomme, og i sjeldne tilfelle gjøre at implantatet støtes ut og må opereres ut. Hvis dette skjer, kan man som regel sette inn et nytt senere.
  • Etter CI-operasjonen finnes en ekstremt liten, men likevel økt risiko for hjernehinnebetennelse hvis man rammes av ørebetennelse. Dette er fordi bakterier kan vandre langs elektroden til det indre øret og spre seg videre til hjernehinnene. Derfor er vaksinasjon mot de vanligste bakteriene som gir ørebetennelse (pneumokokker) et krav for barn, og anbefalt til voksne. Vaksinasjonen har inngått i vaksinasjonsprogrammet for barn siden 2008.
  • MR-undersøkelse skal helst ikke utføres hvis man har CI. Dette fordi det kan forstyrre bildekvaliteten, påvirke CI og krever spesielle hensyn ved MR-undersøkelsen. Grunnen er at implantatet har en magnet innebygget og i MR benyttes magnetiske felt i undersøkelsen. Det er strenge regler å følge i forhold til de ulike implantatene. Hvis det er behov for MR etter at man har fått CI, er det radiologisk avdeling der MR skal tas, som henter inn informasjon om hvilke hensyn som må tas. Det er noe ulik prosedyre ved undersøkelsen avhengig av hva slags implantattype pasienten har. CI-identitetskortet skal derfor vises opp.  
  • Du må alltid oppgi at du har CI i forbindelse med annen kirurgi, ettersom noe medisinske utstyr (for eksempel diatermi) kan påvirke og ødelegge CI.
  • Tekniske feil kan forekomme i selve elektronikken til implantatet, og det kan bli behov for at implantatet må skiftes ut. Det er ingen garanti for at en reoperasjon er mulig, men i de aller fleste tilfellene går dette fint.    
  • Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i et livsløp må man regne med at det må skiftes ut noen ganger.
  • Man kan ikke regne med å kunne gå tilbake til høreapparat i et CI-operert øre fordi en eventuell hørselsrest ofte forsvinner. Om hørselsresten blir bevart eller ikke, har ingen betydning for hvor godt CI fungerer.

Kontakt

Øre-nese-hals CI-enhet
Telefon
23074271
Mandag-fredag 09.00-11.00
Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20(Google maps)
0372 Oslo
Telefon
Sentralbord 91502770 , 23070000

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.februar 2018

Parkeringstid kan kjøpes for 36 kroner per time (maksimal kostnad 250 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 850 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.