Grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon er noe som kan gi den enkelte bedre hørsel og muligheter for talekommunikasjon. Utredningen skal avklare om det er grunnlag for CI og hvilken nytte det kan forventes å få av implantatet. I tillegg utredes også eventuelle årsaker for hørselshemningen og om det rent anatomisk er mulig å legge inn et implantat.

Barn og voksne med ulike funksjonshemninger i tillegg til døvhet kan også få tilbud om CI. Tilgang til hørsel kan være et viktig bidrag i kommunikasjonen og en hjelp til å forstå og bli forstått.

Når en ikke får tilbud om CI kan begrunnelsen blant annet være at vedkommende

• hører for godt pr i dag, men kan bli kandidat senere hvis hørselen blir dårligere.

• har hørt svært dårlig lenge eller vært døv for lenge.

• har anatomiske forhold i det indre øret som gjør at det ikke er mulig å operere.

• mangler hørselsnerve. Dette kan man se på MR og CT-bildene.

• har en helsestatus som gjør det ikke mulig å operere.

Alle har sin unike «hørselshistorie». Det som er riktig for en person, er nødvendigvis ikke riktig for en annen.

Hvordan foregår utredningen?

Utredningen starter med at øre-, nese-, halslege undersøker øregang og trommehinne for å utelukke synlige årsaker til at hørselen er svekket. Dette gjøres for å være sikker på at det ikke er noen mekanisk hindring - det kan være ørevoks, væske i mellomøre etc. Audiologiske tester (hørselstester) gjøres av audiograf, audiopedagog og audiofysiker.

Utredningen hos CI-teamet tar normalt en dag. Hvis ikke CT og MR bilder er tatt før utredningen, vil det være behov for å ta bilder etter utredningen og bildene vil avgjøre om det er mulig med implantasjon.

Utredningen er noe ulik for små barn og eldre barn og voksne.

Forberedelser til utredning

• Meld fra om du/dere har behov for tolk. Dette gjelder alle typer tolketjenester.

• Ta med høreapparat om du har det.

• Ta med tidligere audiogram (hørselstest) hvis du har.

Utredning av barnets hørsel og språk

Barnets alder og modning vil avgjøre hvilke tester som tas. Aktuelle tester og vurderinger vil være:

• Lekeaudiometri  (ca. 2,5 til 6år)

• Visual Reinforcement Audiometry (VRA) (ca. 6 måneder til 2,5 år)

• «Uformell hørselstest»

• Otoakustiske emisjoner (OAE) (Tester de ytre hårcellene i sneglehuset)

• Tympanometri (Tester trommehinnens bevegelighet)

• Stapediusrefleksmåling (Test for utløsing av muskelrefleks i mellomøret ved ulike lydnivå

• Hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR): Objektive hørselstester der man måler svake elektrisk signaler som dannes i hjernestammen umiddelbart etter at øret blir stimulert med lyd. På denne måten kan man få målt høreterskler. Siden de elektriske signalene er svake og målingene lar seg påvirke av bevegelse, gjøres hjernestammeaudiometri ofte i narkose for små barn. Dersom barnet er under 6 måneder, kan man forsøke å gjøre målingene mens barnet sover. Som alternativ til narkose benyttes noen ganger sedasjon med dexmedetomidin (Dexdor). Dexdor gis som nesespray, og barnet sovner slik at ABR/ASSR kan gjennomføres.

• Spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med/uten høreapparat, med/uten munnavlesning og med /uten bakgrunnsstøy.

• Spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter Taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.

• Samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.

For å få best mulig utbytte av implantatet til talespråk, må muligheter for hjelp i hjem og undervisningssituasjon vurderes.

CT og MR undersøkelse

Når barnets hørsel og taleoppfattelse er kartlagt, og det er funnet indikasjon for å legge inn CI, gjøres det ytterligere noen undersøkelser:

Bildediagnostikk (CT og MR) gjøres med tanke på anatomiske forhold i tinningbenet (benet der hørselsorganet ligger), og i hjernen. Dette gjøres blant annet for å se om det rent anatomisk er mulig å legge inn et cochleaimplantat og elektroder i sneglehuset og for å vurdere hørselsnerven. Enkelte funn på CT- og MR-bildene kan medføre at det må gjøres ytterligere utredning hos barnenevrolog.

Blodprøver for å undersøke relevante gener som kan forklare årsak til hørselsnedsettelsen. Dette er en frivillig undersøkelse. Det vil bli gitt tilbud om genetisk veiledning hvis prøven viser at hørselstapet skyldes arv.

EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet. En forlenget QT-tid på EKG sammen med hørselsnedsettelse kan hjelpe til med diagnostisering av Jervell og Lange-Nielsen syndrom.

Utredning av ungdom og voksne

Hørselstester for ungdom og voksne vil være:

• audiometri

• otoakustiske emisjoner (OAE)

• tympanometri

• stapediusreflekser

• hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR)

• spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med og uten høreapparat, med og uten munnavlesning, og med  og uten bakgrunnsstøy.

• spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter.

• taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.

• samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.

For voksne er det viktig å kartlegge hørselshistorikken, dvs. når hørselsnedsettelsen startet og hvordan audiogrammene har vært tidligere. Det er viktig å vite om det er benyttet høreapparat og om dette er benyttet på begge ører.

Resultater fra utredningen og avgjørelse om CI

Utredningen avsluttes med en samtale med lege, audiopedagog, barnet/ungdommen og eventuelt pårørende. Da går man gjennom resultatet av hørselstestene. Foreldre/foresatte er med på samtalen hvisdet er barn/ungdom det gjelder. For voksne kan det være med eventuelt andre pårørende.Hvis det er funnet grunnlag for CI, er det opp til den enkelte å avgjøre om han eller hun vil ta i mot tilbudet. For barn under 16 år er det foresattes avgjørelse.

Avgjørelsen om dere ønsker operasjon eller ikke, kan tas på sykehuset eller etter at dere har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.

Operasjon

Operasjonen skjer i de aller fleste tilfellene i narkose. 

Et 5 cm langt snitt gjøres i huden bak øret, og det lages en kanal gjennom det porøse benet bak øregangen. Herfra lages det en åpning til mellomøret og videre til det indre øre.  Elektroden føres inn i sneglehuset. Implantatet plasseres under bløtdelene mot benet bak øret, og såret sys igjen. Under operasjonen overvåkes ansiktsnervens funksjon. Dette gjøres for å unngå skade på nerven. Audiofysiker gjør elektrofysiologiske målinger for å sjekke implantatfunksjonen. Ved behov sjekkes implantatets posisjon med røntgenundersøkelse.

Operasjonen skjer som regel ved dagkirurgisk avdeling for eldre barn og voksne. Dere kan da overnatte på pasienthotellet, eller hjemme hvis dere bor i nærheten av sykehuset. Barnet kan normalt reise hjem etter kontroll dagen etter operasjonen.

Lyd kan ikke oppfattes gjennom implantatet før den eksterne lydprosessoren er tilpasset og programmert. Den første tilpasningen gjøres ved det som kalles lydpåsetting. Lydpåsetting gjøres av audiofysiker 4 – 6 uker etter operasjonen, når operasjonssåret er grodd.

Gjør det vondt?

Operasjonen skjer i narkose og er derfor uten smerte. Det pleier heller ikke å være mye smerte etter operasjonen.

Forholdsregler etter operasjon

Har barnet tegn til økende svimmelhet, kvalme, smerte, sekresjon fra det opererte øret eller økende hodepine, må dere ta kontakt med avdelingen der barnet er operert.

Barnet må unngå å

• klø på operasjonssåret i ukene etter operasjonen
  
• blåse nesen
  
• ta tunge løft og utsette seg for større anstrengelser i de første ukene etter operasjonen

Forholdsregler på lengre sikt

Barnet får et ID‐kort på sykehuset om at han/hun har CI. Dette må han/hun alltid ha med deg. Spesielt ved sikkerhetskontroller, for ekspempel ved flyplasser, kan det bli spørsmål om dette ID‐kortet. Implantatet kan utløse alarm (selv om det er sjeldent) ved passering av metalldetektor ved sikkerhetskontrollen.

Barnet må unngå:

• kampsport og slag
  
• å bade eller dusje med de eksterne delene av CI hvis de ikke er beskyttet med spesialdesignet dekking som tilhører prosessoren
  
• å utlikne trykk i mellomøret ved å holde for nesa og blåse ut (valsalva manøver). Dette kan føre til luftbobler rundt implantatet og bortfall av lyd.

I forbindelse med andre operasjoner eller ved behov for MR‐undersøkelse må dere alltid informere personalet om at barnet har CI.

Lege i CI‐teamet må kontaktes hvis det er hudproblemer i CI området.

Se for øvrig bivirkninger og komplkasjoner i gult felt lenger nede på siden. 

For å høre lyd med et cochleaimplantat må den eksterne lydprosessoren tilpasses og programmeres. Den første tilpasningen skjer på det vi kaller lydpåsetting, og justeringer av lyden skjer på etterfølgende kontroller på sykehuset.

Lydpåsetting

Omkring 4 – 6 uker etter operasjonen, når operasjonssåret er grodd, skal de ytre delene tilpasses og lydprosessoren programmeres. Lydpåsettingen går vanligvis over tre dager med to økter per dag. I løpet av disse dagene justeres lyden langsomt oppover i takt med at hjernen gradvis venner seg til lyden.

For voksne, og for større barn som kan samarbeide, justeres lyden ved at man tilpasser hvor mye strøm som skal til for de forskjellige frekvensområdene for å oppnå en passelig sterk lyd. Avhengig av implantattype tester man også de svakeste strømmene som skal til for å oppleve lyd (tersklene).

For de minste barna justeres lyden ut fra observasjoner av barnets reaksjon på lyd, og man kan også få en viss hjelp til innstillingen fra de elektrofysiologiske målingene som ble gjort under CI-operasjonen. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på lydpåsettingen, gjerne den tredje dagen. De får samtale med audiopedagog og en kort innføring i hvordan utstyret er satt sammen og hvordan det brukes. Sykehuset dekker ikke pedagogens utgifter i forbindelse med besøket.

Kontroller

Etter lydtilkoblingen kalles barnet inn til kontroll hver tredje måned det første året. Deretter kommer kontroll 18 måneder etter lydpåsetting, deretter 2-årskontroll, og etter dette årlige kontroller. Ved årskontrollene gjøres tester som gir informasjon om barnets hørsel, taleoppfattelse og talespråk. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på årskontrollene (men det dekkes ikke av sykehuset). Nærmeste ØNH-lege svarer for oppfølging av ørebetennelser og evt. trommehinnekontroller.

For voksne er det kontroll/lydjustering tre måneder etter lydpåsetting, etter seks måneder hvis behov, etter ett år, og deretter ved årlige kontroller. Ved 1-årskontrollen gjennomføres hørsels- og taleoppfattelsestester som gir informasjon om hvilken nytte man har av CI. Ved spesielle behov kan man fravike dette mønsteret for oppfølgingen.

Utskifting av implantat

Tekniske feil kan forekomme i selve elektronikken til implantatet, og det kan bli behov for at implantatet må skiftes ut. Det er ingen garanti for at en reoperasjon er mulig, men i de aller fleste tilfellene går dette fint. Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i et livsløp må man regne med at det må skiftes ut noen ganger.

Kilder til mer informasjon

Cochlear Norway er leverandør av Nucleus CI

E‐post: norway@cochlear.com   Tlf: 22 59 47 00 Nettsted: http://www.cochlear.no

Med‐El Nordic er leverandør av Med‐El CI

E‐post: norge@medel.com  Tlf: 23 11 32 80 eller 92 27 82 98 eller 92 26 50 02 Nettsted: http://www.medel‐nordic.com

Sonova er leverandør av Advanced Bionics CI

E‐post: customerservice.sca@advancedbionics.com  Tlf: 22 47 76 39 eller 45 51 34 99 Nettsted:  http://www.advancedbionics.dk

Pasientforeninger

Andre nettsider 

We Listen International Inc