Cochleaimplantat (CI)
Et cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale. Det er et alternativ for personer som ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat.
Barn og voksne som er døve, har sterkt nedsatt hørsel eller har andre alvorlige hørselsvansker kan få CI. Hvem som får tilbud om CI er avhengig av flere faktorer. En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale.
Utredning
Grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon er noe som kan gi den enkelte bedre hørsel og muligheter for talekommunikasjon. Utredningen skal avklare om det er grunnlag for CI og hvilken nytte det kan forventes å få av implantatet. I tillegg utredes også eventuelle årsaker for hørselshemningen og om det rent anatomisk er mulig å legge inn et implantat.
Barn og voksne med ulike funksjonshemninger i tillegg til døvhet kan også få tilbud om CI. Tilgang til hørsel kan være et viktig bidrag i kommunikasjonen og en hjelp til å forstå og bli forstått.
Når en ikke får tilbud om CI kan begrunnelsen blant annet være at vedkommende
hører for godt pr i dag, men kan bli kandidat senere hvis hørselen blir dårligere.
har hørt svært dårlig lenge eller vært døv for lenge.
har anatomiske forhold i det indre øret som gjør at det ikke er mulig å operere.
mangler hørselsnerve. Dette kan man se på MR og CT-bildene.
har en helsestatus som gjør det ikke mulig å operere.
Alle har sin unike «hørselshistorie». Det som er riktig for en person, er nødvendigvis ikke riktig for en annen.
Hvordan foregår utredningen?
Utredningen starter med at øre-, nese-, halslege undersøker øregang og trommehinne for å utelukke synlige årsaker til at hørselen er svekket. Dette gjøres for å være sikker på at det ikke er noen mekanisk hindring - det kan være ørevoks, væske i mellomøre etc. Audiologiske tester (hørselstester) gjøres av audiograf, audiopedagog og audiofysiker.
Utredningen hos CI-teamet tar normalt en dag. Hvis ikke CT og MR bilder er tatt før utredningen, vil det være behov for å ta bilder etter utredningen og bildene vil avgjøre om det er mulig med implantasjon.
Utredningen er noe ulik for små barn og eldre barn og voksne.
Forberedelser til utredning
Meld fra om du/dere har behov for tolk. Dette gjelder alle typer tolketjenester.
Ta med høreapparat om du har det.
- Ta med tidligere audiogram (hørselstest) hvis du har.
Utredning av barnets hørsel og språk
Barnets alder og modning vil avgjøre hvilke tester som tas. Aktuelle tester og vurderinger vil være:
Lekeaudiometri (ca. 2,5 til 6år)
Visual Reinforcement Audiometry (VRA) (ca. 6 måneder til 2,5 år)
«Uformell hørselstest»
Otoakustiske emisjoner (OAE) (Tester de ytre hårcellene i sneglehuset)
Tympanometri (Tester trommehinnens bevegelighet)
Stapediusrefleksmåling (Test for utløsing av muskelrefleks i mellomøret ved ulike lydnivå
Hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR): Objektive hørselstester der man måler svake elektrisk signaler som dannes i hjernestammen umiddelbart etter at øret blir stimulert med lyd. På denne måten kan man få målt høreterskler. Siden de elektriske signalene er svake og målingene lar seg påvirke av bevegelse, gjøres hjernestammeaudiometri ofte i narkose for små barn. Dersom barnet er under 6 måneder, kan man forsøke å gjøre målingene mens barnet sover. Som alternativ til narkose benyttes noen ganger sedasjon med dexmedetomidin (Dexdor). Dexdor gis som nesespray, og barnet sovner slik at ABR/ASSR kan gjennomføres.
Spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med/uten høreapparat, med/uten munnavlesning og med /uten bakgrunnsstøy.
Spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter Taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.
Samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.
For å få best mulig utbytte av implantatet til talespråk, må muligheter for hjelp i hjem og undervisningssituasjon vurderes.
CT og MR undersøkelse
Når barnets hørsel og taleoppfattelse er kartlagt, og det er funnet indikasjon for å legge inn CI, gjøres det ytterligere noen undersøkelser:
Bildediagnostikk (CT og MR) gjøres med tanke på anatomiske forhold i tinningbenet (benet der hørselsorganet ligger), og i hjernen. Dette gjøres blant annet for å se om det rent anatomisk er mulig å legge inn et cochleaimplantat og elektroder i sneglehuset og for å vurdere hørselsnerven. Enkelte funn på CT- og MR-bildene kan medføre at det må gjøres ytterligere utredning hos barnenevrolog.
Blodprøver for å undersøke relevante gener som kan forklare årsak til hørselsnedsettelsen. Dette er en frivillig undersøkelse. Det vil bli gitt tilbud om genetisk veiledning hvis prøven viser at hørselstapet skyldes arv.
EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet. En forlenget QT-tid på EKG sammen med hørselsnedsettelse kan hjelpe til med diagnostisering av Jervell og Lange-Nielsen syndrom.
Utredning av ungdom og voksne
Hørselstester for ungdom og voksne vil være:
audiometri
otoakustiske emisjoner (OAE)
tympanometri
stapediusreflekser
hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR)
spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med og uten høreapparat, med og uten munnavlesning, og med og uten bakgrunnsstøy.
spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter.
taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.
samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.
For voksne er det viktig å kartlegge hørselshistorikken, dvs. når hørselsnedsettelsen startet og hvordan audiogrammene har vært tidligere. Det er viktig å vite om det er benyttet høreapparat og om dette er benyttet på begge ører.
Resultater fra utredningen og avgjørelse om CI
Utredningen avsluttes med en samtale med lege, audiopedagog, barnet/ungdommen og eventuelt pårørende. Da går man gjennom resultatet av hørselstestene. Foreldre/foresatte er med på samtalen hvis
det er barn/ungdom det gjelder. For voksne kan det være med eventuelt andre pårørende.Hvis det er funnet grunnlag for CI, er det opp til den enkelte å avgjøre om han eller hun vil ta i mot tilbudet. For barn under 16 år er det foresattes avgjørelse.
Avgjørelsen om dere ønsker operasjon eller ikke, kan tas på sykehuset eller etter at dere har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.
Behandling
Operasjon
Operasjonen skjer i de aller fleste tilfellene i narkose.
Før operasjonen blir håret bak øret på den siden som skal opereres barbert bort.Et 5 cm langt snitt gjøres i huden bak øret, og det lages en kanal gjennom det porøse benet bak øregangen. Herfra lages det en åpning til mellomøret og videre til det indre øre. Elektroden føres inn i sneglehuset. Implantatet plasseres under bløtdelene mot benet bak øret, og såret sys igjen. Under operasjonen overvåkes ansiktsnervens funksjon. Dette gjøres for å unngå skade på nerven. Audiofysiker gjør elektrofysiologiske målinger for å sjekke implantatfunksjonen. Ved behov sjekkes implantatets posisjon med røntgenundersøkelse.
Gjør det vondt?
Operasjonen skjer i narkose og er derfor uten smerte. Det pleier heller ikke å være mye smerte etter operasjonen.
Forholdsregler etter operasjon
Har barnet tegn til økende svimmelhet, kvalme, smerte, sekresjon fra det opererte øret eller økende hodepine, må dere ta kontakt med avdelingen der barnet er operert.
Barnet må unngå å
- klø på operasjonssåret i ukene etter operasjonen
- blåse nesen
- ta tunge løft og utsette seg for større anstrengelser i de første ukene etter operasjonen
Forholdsregler på lengre sikt
Barnet får et ID‐kort på sykehuset om at han/hun har CI. Dette må han/hun alltid ha med deg. Spesielt ved sikkerhetskontroller, for ekspempel ved flyplasser, kan det bli spørsmål om dette ID‐kortet. Implantatet kan utløse alarm (selv om det er sjeldent) ved passering av metalldetektor ved sikkerhetskontrollen.
Barnet må unngå:
- kampsport og slag
- å bade eller dusje med de eksterne delene av CI hvis de ikke er beskyttet med spesialdesignet dekking som tilhører prosessoren
- å utlikne trykk i mellomøret ved å holde for nesa og blåse ut (valsalva manøver). Dette kan føre til luftbobler rundt implantatet og bortfall av lyd.
I forbindelse med andre operasjoner eller ved behov for MR‐undersøkelse må dere alltid informere personalet om at barnet har CI.
Lege i CI‐teamet må kontaktes hvis det er hudproblemer i CI området.
Se for øvrig bivirkninger og komplkasjoner i gult felt lenger nede på siden.
Oppfølging
For å høre lyd med et cochleaimplantat må den eksterne lydprosessoren tilpasses og programmeres. Den første tilpasningen skjer på det vi kaller lydpåsetting, og justeringer av lyden skjer på etterfølgende kontroller på sykehuset.
Lydpåsetting
Omkring 4 – 6 uker etter operasjonen, når operasjonssåret er grodd, skal de ytre delene tilpasses og lydprosessoren programmeres. Lydpåsettingen går vanligvis over tre dager med to økter per dag. I løpet av disse dagene justeres lyden langsomt oppover i takt med at hjernen gradvis venner seg til lyden.
For voksne, og for større barn som kan samarbeide, justeres lyden ved at man tilpasser hvor mye strøm som skal til for de forskjellige frekvensområdene for å oppnå en passelig sterk lyd. Avhengig av implantattype tester man også de svakeste strømmene som skal til for å oppleve lyd (tersklene).
For de minste barna justeres lyden ut fra observasjoner av barnets reaksjon på lyd, og man kan også få en viss hjelp til innstillingen fra de elektrofysiologiske målingene som ble gjort under CI-operasjonen. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på lydpåsettingen, gjerne den tredje dagen. De får samtale med audiopedagog og en kort innføring i hvordan utstyret er satt sammen og hvordan det brukes. Sykehuset dekker ikke pedagogens utgifter i forbindelse med besøket.
Auditiv verbal terapi (AVT) for barn
AVT er et tilbud til barn fra 0 – 3 år det første året med CI.
Kontroller
Etter lydtilkoblingen kalles barnet inn til kontroll hver tredje måned det første året. Deretter kommer kontroll 18 måneder etter lydpåsetting, deretter 2-årskontroll, og etter dette årlige kontroller. Ved årskontrollene gjøres tester som gir informasjon om barnets hørsel, taleoppfattelse og talespråk. Pedagoger fra barnets hjemmemiljø kan være med på årskontrollene (men det dekkes ikke av sykehuset). Nærmeste ØNH-lege svarer for oppfølging av ørebetennelser og evt. trommehinnekontroller.
For voksne er det kontroll/lydjustering tre måneder etter lydpåsetting, etter seks måneder hvis behov, etter ett år, og deretter ved årlige kontroller. Ved 1-årskontrollen gjennomføres hørsels- og taleoppfattelsestester som gir informasjon om hvilken nytte man har av CI. Ved spesielle behov kan man fravike dette mønsteret for oppfølgingen.
Utskifting av implantat
Tekniske feil kan forekomme i selve elektronikken til implantatet, og det kan bli behov for at implantatet må skiftes ut. Det er ingen garanti for at en reoperasjon er mulig, men i de aller fleste tilfellene går dette fint. Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i et livsløp må man regne med at det må skiftes ut noen ganger.
Vær oppmerksom
Bivirkninger og komplikasjoner
- Forbigående svimmelhet kort etter operasjonen er vanlig. Svimmelhet senere kan forekomme, men dette er sjeldent.
- Smaksforstyrrelser på tungen forekommer, men er oftest forbigående.
- De fleste som plages av tinnitus, opplever at CI gir dem lyd som maskerer tinnitus så lenge CI-en er i bruk. Noen kan oppleve forverring av tinnitus etter operasjonen, spesielt i perioden etter operasjonen og før lydpåsetting.
- Ansiktsnerven passerer i operasjonsområdet og skade på denne kan gi forbigående eller (svært uvanlig) permanent ansiktslammelse. Derfor overvåkes alltid ansiktsnervens funksjon ved alle CI-operasjoner.
- I sjeldne tilfeller kan CI-stimuleringen også medføre stimulering av ansiktsnerven og gi ansiktsrykninger.
- Infeksjon i sårområdet kan forekomme, og i sjeldne tilfelle gjøre at implantatet støtes ut og må opereres ut. Hvis dette skjer, kan man som regel sette inn et nytt senere.
- Etter CI-operasjonen finnes en ekstremt liten, men likevel økt risiko for hjernehinnebetennelse hvis man rammes av ørebetennelse. Dette er fordi bakterier kan vandre langs elektroden til det indre øret og spre seg videre til hjernehinnene. Derfor er vaksinasjon mot de vanligste bakteriene som gir ørebetennelse (pneumokokker) et krav for barn, og anbefalt til voksne. Vaksinasjonen har inngått i vaksinasjonsprogrammet for barn siden 2008.
- MR-undersøkelse skal helst ikke utføres hvis man har CI. Dette fordi det kan forstyrre bildekvaliteten, påvirke CI og krever spesielle hensyn ved MR-undersøkelsen. Grunnen er at implantatet har en magnet innebygget og i MR benyttes magnetiske felt i undersøkelsen. Det er strenge regler å følge i forhold til de ulike implantatene. Hvis det er behov for MR etter at man har fått CI, er det radiologisk avdeling der MR skal tas, som henter inn informasjon om hvilke hensyn som må tas. Det er noe ulik prosedyre ved undersøkelsen avhengig av hva slags implantattype pasienten har. CI-identitetskortet skal derfor vises opp.
- Du må alltid oppgi at du har CI i forbindelse med annen kirurgi, ettersom noe medisinske utstyr (for eksempel diatermi) kan påvirke og ødelegge CI.
- Tekniske feil kan forekomme i selve elektronikken til implantatet, og det kan bli behov for at implantatet må skiftes ut. Det er ingen garanti for at en reoperasjon er mulig, men i de aller fleste tilfellene går dette fint.
- Implantatet vil normalt fungere i 30 år eller lenger. Men i et livsløp må man regne med at det må skiftes ut.
- Man kan ikke regne med å kunne gå tilbake til høreapparat i et CI-operert øre fordi en eventuell hørselsrest ofte forsvinner. Om hørselsresten blir bevart eller ikke, har ingen betydning for hvor godt CI fungerer.