Grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon er noe som kan gi den enkelte bedre hørsel og muligheter for talekommunikasjon. Utredningen skal avklare om det er grunnlag for CI og hvilken nytte det kan forventes å få av implantatet. I tillegg utredes også eventuelle årsaker for hørselshemningen og om det rent anatomisk er mulig å legge inn et implantat.
Barn og voksne med ulike funksjonshemninger i tillegg til døvhet kan også få tilbud om CI. Tilgang til hørsel kan være et viktig bidrag i kommunikasjonen og en hjelp til å forstå og bli forstått.
Når en ikke får tilbud om CI kan begrunnelsen blant annet være at vedkommende
-
hører for godt per i dag, men kan bli kandidat senere hvis hørselen blir dårligere.
-
har hørt svært dårlig lenge eller vært døv for lenge.
-
har anatomiske forhold i det indre øret som gjør at det ikke er mulig å operere.
-
mangler hørselsnerve. Dette kan man se på MR og CT-bildene.
-
har en helsestatus som gjør det ikke mulig å operere.
Alle har sin unike «hørselshistorie». Det som er riktig for en person, er nødvendigvis ikke riktig for en annen.
Hvordan foregår utredningen?
Utredningen starter med at øre-, nese-, halslege undersøker øregang og trommehinne for å utelukke synlige årsaker til at hørselen er svekket. Dette gjøres for å være sikker på at det ikke er noen mekanisk hindring - det kan være ørevoks, væske i mellomøre etc. Audiologiske tester (hørselstester) gjøres av audiograf, audiopedagog og audiofysiker.
Utredningen hos CI-teamet tar normalt en dag. Hvis ikke CT og MR bilder er tatt før utredningen, vil det være behov for å ta bilder etter utredningen og bildene vil avgjøre om det er mulig med implantasjon.
Utredningen er noe ulik for små barn og eldre barn og voksne.
Forberedelser til utredning
-
Meld fra om du/dere har behov for tolk. Dette gjelder alle typer tolketjenester.
-
Ta med høreapparat om du har det.
- Ta med tidligere audiogram (hørselstest) hvis du har.
Utredning av barn
Barnets alder og modning vil avgjøre hvilke tester som tas. Aktuelle tester og vurderinger vil være:
-
Lekeaudiometri (ca. 2,5 til 6år)
-
Visual Reinforcement Audiometry (VRA) (ca. 6 måneder til 2,5 år)
-
«Uformell hørselstest» (yngre barn eller barn med andre vansker)
-
Otoakustiske emisjoner (OAE) (Tester de ytre hårcellene i sneglehuset)
-
Tympanometri (Tester trommehinnens bevegelighet)
-
Stapediusrefleksmåling (Test for utløsing av muskelrefleks i mellomøret ved ulike lydnivå
-
Hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR): Objektive hørselstester der man måler svake elektrisk signaler som dannes i hjernestammen umiddelbart etter at øret blir stimulert med lyd. På denne måten kan man få målt objektive høreterskler. Siden de elektriske signalene er svake og målingene lar seg påvirke av bevegelse, gjøres hjernestammeaudiometri noen ganger i narkose for små barn. Dersom barnet er under 6 måneder, kan man forsøke å gjøre målingene mens barnet sover. Som alternativ til narkose benyttes ofte sedasjon med dexmedetomidin (Dexdor). Dexdor gis som nesespray, og barnet sovner slik at ABR/ASSR kan gjennomføres.
-
Spesialpedagogisk vurdering av den enkelte med spesiell vekt på oppfattelse av tale, med/uten høreapparat, med/uten munnavlesning og med /uten bakgrunnsstøy.
-
Spesialpedagogisk vurdering med observasjon og kartlegging av barnets utvikling og kommunikasjonsferdigheter Taleoppfattelse testes med egnede tester avhengig av barnets alder.
-
Samtale med pårørende om kommunikasjon og samspill og hvordan de kan kompensere for manglende hørsel ved bruk av de andre sansene.
For å få best mulig utbytte av implantatet til talespråk, må muligheter for hjelp i hjem og undervisningssituasjon vurderes.
Når barnets hørsel og taleoppfattelse er kartlagt, og det er funnet indikasjon for å legge inn CI, gjøres det ytterligere noen undersøkelser:
- Bildediagnostikk (CT og MR) gjøres med tanke på anatomiske forhold i tinningbenet (benet der hørselsorganet ligger), og i hjernen. Dette gjøres blant annet for å se om det rent anatomisk er mulig å legge inn et cochleaimplantat og elektroder i sneglehuset og for å vurdere hørselsnerven. Enkelte funn på CT- og MR-bildene kan medføre at det må gjøres ytterligere utredning hos barnenevrolog.
- Blodprøver for å undersøke relevante gener som kan forklare årsak til hørselsnedsettelsen. Dette er en frivillig undersøkelse. Det vil bli gitt tilbud om genetisk veiledning hvis prøven viser at hørselstapet skyldes arv.
- EKG (elektrokardiogram) registrerer hjertets elektriske aktivitet. En forlenget QT-tid på EKG sammen med hørselsnedsettelse kan hjelpe til med diagnostisering av Jervell og Lange-Nielsen syndrom.
Utredning av ungdom og voksne
Aktuelle hørselstester for ungdom og voksne er:
-
audiometri
-
otoakustiske emisjoner (OAE)
-
tympanometri
-
stapediusreflekser
-
hjernestammeaudiometri (ABR/ASSR)
-
taleoppfattelse testes med egnede tester, med og uten munnavlesning, med og uten høreapparaat samt uten og med bakgrunnsstøy.
For voksne er det viktig å kartlegge hørselshistorikken, dvs. når hørselsnedsettelsen startet og hvordan audiogrammene har vært tidligere. Det er viktig å vite om det er benyttet høreapparat og om dette er benyttet på begge ører.
Resultater fra utredningen og avgjørelse om CI
Utredningen avsluttes med en samtale med lege og audiopedag. Da går man gjennom resultatet av hørselstestene. Foreldre/foresatte er med på samtalen hvis
det er barn/ungdom det gjelder. Voksne kan gjerne pårørende eller andre til sin utredning. Hvis det er funnet grunnlag for CI, er det opp til den enkelte å avgjøre om han eller hun vil ta i mot tilbudet. For barn under 16 år er det foresattes avgjørelse.
Avgjørelsen om dere ønsker operasjon eller ikke, kan tas på sykehuset eller etter at dere har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.
