Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Behandlingsprogram, Klinikk psykisk helse og avhengighet

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til impulsiv atferd, uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske. Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppleve stor følelsesmessig belastning og kan reagere med selvskading, eller trusler om selvskading. Trusler og sinne kan være rette mot andre. Mange strever med eget selvbilde, mål og indre verdier. Mange kan også oppleve en kronisk tomhetsfølelse. 

Innledning

Innen psykisk helsevern er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ganske vanlig.

Prognose:
Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen.

Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise.

Ved akutt, alvorlige forverring kontakter du fastlege eller legevakt.

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til sentralt henvisningsmottak

1. Utredning

For å få avklart diagnosen og vurdert hvilken behandling som passer for deg skal du på samtale på sykehuset. Vi snakker med deg om hvordan du opplever egne problemer, og bruker et intervjuskjema som hjelpemiddel i samtalen. Andre temaer for samtalen kan være oppveksten din, tidligere sykdomserfaringer, eventuell bruk av rusmidler, aktivitet og arbeidsliv. Hvis du har barn snakker vi om det, og vi kan også ha en samtale med barna dine hvis det er behov for det. Samtalen varer ca.45 minutter.

Utredningen kan bestå av fra 1-5 konsultasjoner.

Vurderingen gjøres ut i fra opplysninger som kommer fram i samtale med deg, opplysninger fra henviser og pårørende, og spesialistens observasjoner. Utredningen avsluttes med en eventuell diagnose, og informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Behandling

Behandlingsmodeller som dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) har dokumentert effekt på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Begge metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling.

Hva slags type behandling vi anbefaler avgjøres av hvilke symptomer som dominerer og hvordan du fungerer i det daglige.

Begge behandlingsformene tar tid og krever at du har endringsvilje og er motivert.

Les mer om  Dialektisk atferdsterapi (DBT) for voksne ved Søndre Oslo DPS

Dialektisk atferdsterapi (DBT) for voksne ved Søndre Oslo DPS

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som fokuserer på å finne en balanse mellom det å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og det å forandre seg. Du lærer mindfulness som skal hjelpe deg å akseptere og tolerere følelser ved å forholde deg til dem på en åpen og ikke-dømmende måte. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress.

Målet med terapien er at du skal klare å tenke klart i situasjoner der du føler deg overveldet, i stedet for å bruke uhensiktsmessige mestringsstrategier.

DBT brukes ofte hvis man har alvorlig selvskadings- eller selvmordsproblematikk.

1. Før

Før behandling med dialektisk atferdsterapi skal du til vurderings- og kartleggingssamtaler. Der gjøres en vurdering av om denne behandlingen er egnet for deg. Temaer som tas opp i samtalen er motivasjon, praktiske hindre for å møte opp, hvilke symptomer du har og grad av funksjonssvikt.

2. Under

Behandlingen foregår både i grupper og individuelt. Mange pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har problemer med selvskading og selvmordstanker. I behandlingen jobber vi med følelsesregulering, oppmerksomhet, relasjoner og å «holde ut» når du har det vanskelig.

Vanligvis har man 1 time individuell terapi og 2 timer med gruppeterapi i uken.

Mellom timene kan du avtale telefonkonsultasjoner hvis det er behov for det.

Du må regne med å bruke ca. ett år på å gjennomføre denne behandlingen.

3. Etter

Når den planlagte terapien er gjennomført, vil vi snakke med deg om behovet for videre behandling eller oppfølging.

Hvis det er behov for det samarbeider vi med andre om oppfølgingen, for eksempel kommunehelsetjenesten og NAV.

Oppmøte

Allmenpsykiatrisk seksjon

Akuttenheten

OUS Mortensrud
Besøksadresse
Helga Vaneks vei 6, 1281 Oslo (Google maps)
Telefon
Sentralbord 23 02 30 00
Telefon sentralbord mandag - fredag kl 08.00 - 15.30
Søndre Oslo DPS
Telefon
23 02 30 00
Sentralbord mandag - fredag kl. 08.00 - 15.30.
E-post
Postadresse

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 
Søndre Oslo DPS
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo


Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå poliklinisk, men ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på DPS døgnavdeling eller akuttpsykiatrisk avdeling være nødvendig. Dette vurderes i samråd med behandleren din.

3. Oppfølging

Når behandlingen avsluttes er det fastlegen som følger deg opp videre. Fastlegen har blitt orientert om behandlingen, utredningsresultater og anbefalinger om videre oppfølging. Når du avslutter behandlingen ved DPS får fastlegen en sluttrapport (epikrise) innen 1 uke. Det kan også være hensiktsmessig at andre samarbeidsinstanser får kopi av epikrisen.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved DPS kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser og begrensninger.

Personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få tilbud om individuell plan.

Pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med pasienten, kan være aktuelt og en del av tilbudet.

Barn som er pårørende er ofte i en ekstra sårbar situasjon, og kan ha et stort behov for informasjon. I Sykehuset Østfold har alt helsepersonell som behandler foreldre et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon, i samtale med pasienten finne ut om barnet har oppfølgingsbehov, og gi informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide med foreldre om samtaler med barn, hvor barna kan få informasjon som er tilpasset barnets alder og behov.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Klinikk psykisk helse og avhengighet
Telefon
02770 / Resepsjon klinikkstab: 22 11 78 37
E-post
Postadresse

Oslo universitetssykehus HF
Klinikk pyskisk helse og avhengighet
Ullevål sykehus
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.