HELSENORGE
Velg språk
Øre-nese-halsavdelingen

Hode- og halskreft

Hode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, men mange blir undersøkt med ulike røntgenundersøkelser.Noen vil også bli undersøkt med et skop, en liten optisk slange som vi fører ned gjennom nese eller svelg for å skaffe bedre oversikt over området som skal undersøkes. Det blir ofte tatt en vevsprøve for å stille diagnosen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om hode- og halskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse med biopsitaking

Skopiundersøkelse gjøres for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve. Den foregår ved at et tynt, bøyelig rør med kamera i enden (skop) føres ned i svelget slik at slimhinnene kan undersøkes grundig.

  1. Før

    Du skal møte fastende til undersøkelsen samme dag.

    Blodfortynnende medisiner

    Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, f.eks. Marevan, Albyl E eller lignende, må du kontakte avdelingen eller fastlegen din på forhånd.

    Si ifra om sårbare tenner

    Denne undersøkelsen kan gi skader på tennene. Derfor er det viktig at du før operasjonen sier fra til legene dersom du har spesielt sårbare tenner (stift, krone, bro). Hvis du har tannprotese, tar vi den ut før undersøkelsen.

  2. Under

    Undersøkelsen blir gjort i narkose og tar som regel ca. 30 minutter. Vi fører et lite rør (skop) ned i svelget ditt slik at vi kan få undersøkt slimhinnene i området grundig. Hvis slimhinnen som avviker fra det normale, tar vi vevsprøver. For å unngå tannskade må du bruke tannbeskyttere under inngrepet.

  3. Etter

    Når du våkner av narkosen, kan det hende du er sår i halsen, eventuelt også litt hes avhengig av hva som er gjort.

    Allerede samme kveld kan du drikke, og oftest også spise. Du kan være oppe så mye du vil straks du klarer det etter narkosen, gjerne samme ettermiddag.

    De fleste kan reise hjem samme dag som inngrepet blir gjort, eventuelt dagen etter.

Gå til Skopiundersøkelse med biopsitaking

Kjevetilsyn vil også bli gjort. Det er en vanlig tannlegeundersøkelse (lager tannbeskyttere ved åpenbar stråling). I tillegg skal du til samtale og undersøkelse hos øre-nese-hals-lege.

Hvis du har tilleggssykdommer, for eksempel hjerte-lungesykdom, kan det være aktuelt å henvise deg til hjerte- og/eller lungelege i forkant av utredningen. 

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

For pasienter med hode-halskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Les mer om Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Kirurgisk behandling i forbindelse med hode-halskreft avhenger av utbredelse og lokalisering.  Inngrepene kan være omfattende og langvarige, eller de kan være mindre og kortvarige.

  1. Før

    Forberedelser til operasjonen blir ofte utført i forbindelse med utredningen. I utredningsfasen kartlegger vi situasjonen din og utfører undersøkelser ut i fra sykehistorie. Alle pasienter som skal til operasjon blir oppringt på telefon noen dager før inngrepet.

    • Du skal møte fastende til operasjonen.
    • Du må ha med oppdatert medisinliste fra fastlegen din.
    • Bruker du blodfortynnende medikamenter, ta kontakt med avdelingen eller fastlege.
    • Ha gjerne lette, ledige klær på ved oppmøte.
    • Samtale med øre-nese-hals-lege, sykepleier og anestesilege før inngrepet.

  2. Under

  3. Etter

    Inngrepets omfang og varighet avhenger av om du blir innlagt. Størrelsen på inngrepet og din totale situasjon avgjør hvor lenge du blir værende i avdelingen etterpå.

    Etter inngrepet blir du liggende på oppvåkningsavdelingen. For mindre inngrep blir du værende der i noen timer. Har du vært igjennom større inngrep blir du liggende opptil 3 døgn. Fra oppvåkningen vil du bli kjørt til sengeposten.

    Det er ønskelig at du kommer deg i aktivitet så fort som mulig etter inngrepet og så snart du føler deg i stand til det.

    Før hjemreise får du samtale med den legen som har operert deg. Du vil få sykemelding og resept på smertestillende medikamenter. Du vil også få avtale om kontroll. Du vil bli orientert om å ta kontakt med avdelingen hvis det skulle oppstå komplikasjoner, som for eksempel blødning, tegn på infeksjon eller annet.

Gå til Kirurgisk behandling ved hode-halskreft

Les mer om Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Strålebehandling blir brukt både for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre symptomer for pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. I behandlingen benytter vi stråling med høy energi. Vi tilstreber å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten, og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

 

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlingen, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Legene vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose vi skal gi.

    Det er viktig at du alltid ligger i samme leie ved hver behandling. For å sikre dette, og for å unngå og måtte tegne i ansiktet ditt, lager vi som regel en spesialtilpasset maske.

    Med CT tar vi spesielle røntgenbilder av den delen av kroppen som skal vi skal strålebehandle. Disse CT-bildene benytter vi til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for deg (doseplan).

    De fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrast-middel satt inn i en blodåre) ved CT-undersøkelsen.

    Det er viktig at du følger eventuelle anvisninger fra lege.

  2. Under

    Ved behandlingsstart vil det bli gitt informasjon om gjennomføring av strålebehandlingen, eventuelt forventede bivirkninger og råd for å forebygge og lindre disse. Du vil også få utlevert en timeliste over alle planlagte behandlinger.

    Behandlingen tar ca. 10 -30 minutter hver gang. Mesteparten av denne tiden går med til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

    Antall behandlinger varierer avhengig av svulsttype, -størrelse og lokalisering.Behandlingene gis vanligvis en gang daglig, fra mandag til fredag, men ved noen behandlingsopplegg gis det en ekstra behandling en av ukedagene.

  3. Etter

    Du blir fulgt opp med ukentlige kontroller ved poliklinikken i strålebehandlingsperioden. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp. Ernæringsspesialist konsulteres etter behov. Du vil treffe stråleterapeuter ved hver behandling og kan også ta opp aktuelle spørsmål med dem.

    Personlig hygiene

    Du kan dusje i strålebehandlingsperioden, men bør ikke bruke såpe på huden i strålefeltet. Er det allikevel ønskelig/nødvendig å benytte såpe, må denne være uparfymert som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek).

    Huden i strålefeltet bør du ikke tørke hardt, men klappe tørr.

    Bruk maskin, ikke høvel, ved barbering, og unngå bruk av aftershave. Dette fordi det kan virke irriterende på huden.

    Soling

    Du må unngå å sole det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling. De to første årene etter strålebehandlingen må området dekkes til eller smøres med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 30 eller høyere).

    Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller er strålebehandlet.

    Røyking

    Røyking vil både gi mindre surstofftilførsel til svulsten og dermed redusere effekten av strålebehandlingen og samtidig irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. Dersom dette ikke er mulig, bør du ikke røyke to timer før og etter strålebehandling.

Vær oppmerksom

All stråling er i større eller mindre grad forbundet med bivirkninger som varierer fra person til person. Bivirkningene er avhengig av hvor store stråledoser som gis, hvilket område på kroppen som bestråles og størrelsen på strålefeltene.

Dersom du har fått eller får cellegift i forbindelse med strålebehandlingen, vil du lettere kunne få strålereaksjoner i form av bivirkninger.

For å tåle behandlingen best mulig, er det viktig at du får i deg nok næring og drikke.

Vanlige generelle bivirkninger
Tretthet

Du kan føle deg mer trett og slapp enn ellers, og ha et økt søvnbehov.

Vanlige lokale bivirkninger
Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. For å lindre ubehag kan du smøre det bestrålte området etter behandling med fet krem, f.eks. Apobase (blå). Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning.

Du bør benytte tøy av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkter innenfor området som får behandling.

Munntørrhet

Munntørrhet kan oppstå ved bestråling av spyttkjertler. Dette skjer fordi spyttproduksjonen avtar og spyttet endrer konsistens og blir seigt. En konsekvens av dette er økt risiko for hull i tennene.

Tap av / forandret smakssans

Både behandlingen og selve sykdommen kan være årsak til endret eller tapt smakssans. Smaksoppfatningen kan noen ganger forandres ved f.eks. at søtt smaker surt og omvendt.

Sårhet i munnhule og hals

Det kan oppstå sårhet i munnhule og hals, fordi slimhinnen blir påvirket av strålingen. Dette kan gi smerter og grobunn for infeksjoner.

Sårhet i munnhulen kan også gjøre det vanskelig å benytte tannproteser.

Kvalme / oppkast

Kvalme kan oppstå ved stråling mot hode-/ halsregionen og må ofte behandles med kvalmedempende medisin som forordnes av lege. Frisk luft og rikelig med drikke kan også redusere plagene.

Ved kvalme kan det være lurt å spise små og hyppige måltider. Det kan også være aktuelt med veiledning av ernæringsspesialist.

Svelgvansker og vekttap

Munntørrhet, endret smaksopplevelse, sårhet i munn og svelg samt kvalme kan føre til at du får dårlig matlyst og vanskeligheter med å spise. En konsekvens av dette kan være at du går ned i vekt.

For å forebygge og lindre disse bivirkningene er det svært viktig med god munnhygiene, rikelig med drikker, å spise næringsrik og tilpasset mat samt unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.

Håravfall

Hår i behandlingsfeltet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose du får.

Gå til Strålebehandling mot øre-nese-hals-området

Oppmøte

Tilleggsbehandlinger

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover operasjon eller strålebehandling. Målet med tilleggsbehandlingen er å øke langtidsoverlevelse ved å minske svulsten og fjerne eventuelle kreftceller som har spredt seg.

 

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

 

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-halskreft er:

  • 0-1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
  • 1-2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
  • 2-5 år: Kontroll klinisk hver 4.-6. måned

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

​Overnatting for foreldre på Rikshospitalet er i ​E4. ​​Du kan bruke inngangen "Barn kvinner"​ til venstre for hovedinngangen.​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. Det vil fortsatt være mulig å spise frokost, lunsj og middag på Gaustad hotell. ​

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Alternativt: Thon Hotell Ullevål Stadion

Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet. Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotelle​t.

​Pasienthotell

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 03.10.2022
Fant du det du lette etter?