Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kateterablasjon av hjerterytmeforstyrrelser

Kateterablasjon er en behandling som kan være aktuell ved flere typer hjerterytmeforstyrrelser. Ved hjelp av en eller flere ledninger som føres inn i hjertet (elektrodekatetere) kan vi lokalisere områder i hjertet som er opphav til hjerterytmeforstyrrelsen. Med enten varmebehandling (radiofrekvent strøm) eller kjølebehandling (cryoablasjon) kan vi lage små sår i hjertemuskelen slik at disse delene av hjertet ikke lenger kan lage eller lede videre elektriske impulser som er årsak til hjerterytmeforstyrrelsen. Dette er en skånsom behandling fordi sårene er så små at de ikke påvirker hjertets funksjon utover å stabilisere hjerterytmen.

Målet med behandlingen er å behandle din hjerterytmeforstyrrelse. 

Hjertets sammentrekning styres av elektriske impulser som ledes gjennom hjertemuskelen. Impulsen starter normalt i et lite impulssenter (sinusknuten, hjertets naturlige «pacemaker») i høyre forkammer og brer seg ut i forkamrenes muskelvev. Deretter passerer impulsen videre til hjertekamrenes muskelvev via en forbindelse som vi kaller AV knuten og His’ bunt før den forgrener seg i flere mindre bunter og videre ut til de enkelte muskelceller (se figur nedenfor).

Hjertets normale elektriske system
Skjematisk oversikt over hjertet med forkamre og hjertekamre. En forenklet oversikt over hjertets ledningssystem er tegnet inn. 

Ulike rytmeforstyrrelser kan behandles med kateterablasjon, og det er viktig at det er registrert EKG under anfall før innleggelsen for å kunne ha en mening om hvilken type hjerterytmeforstyrrelse du har. 

De vanligste hjerterytmeforstyrrelsene vi behandler

Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som kan oppstå fordi en hurtig impulsdannelse («sirkelstrøm») i AV-knuteområdet midlertidig overstyrer sinusknuten. Anfallene startes gjerne av et tilfeldig ekstraslag fra et av forkamrene. Den hurtige impulsdannelsen aktiverer forkamre og hjertekamre tilnærmet samtidig. Pasientene opplever plutselig rask puls og fornemmelse av hjerteslag opp i halsen. Pasienter med AVNRT har spesielle elektriske egenskaper i AV-knuteområdet («funksjonelt dobbel nodal ledningsbane»), og dette kan hos 90-95 % av pasientene behandles ved å modifisere AV- knuten («ablasjon av langsom bane»).

Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som skyldes en medfødt ekstra ledningsbunt mellom forkamrene og hjertekamrene (rester av muskelfibre som normalt forsvinner under fosterutviklingen). En hurtig hjerterytme kan oppstå når impulsen løper i sirkel gjennom forkamre og hjertekamre via den normale AV- knuten og den ekstra ledningsbunten. Sirkelstrømmen kan fortsette i kortere eller lengre tid, men i en del tilfeller både ved AVNRT og WPW kan anfallene stoppes ved å aktivere forskjellige refleksmekanismer i kroppens indre organsystem (eks.: drikke kaldt vann, bruke bukpressen) og sinusknuten tar igjen over styring av hjerterytmen.

WPW kan behandles ved ablasjon av den ekstra ledningsbunten. Dette lykkes man med hos mer enn 90 % av tilfellene. 

Noen ganger kan det oppstå hurtig impulsdannelse fra andre deler av forkamrene enn sinusknuten eller AV-knuten. I hjertet er det alltid slik at «det som går fortest, bestemmer farten». Sinusknuten blir midlertidig satt ut av funksjon hvis et annet område genererer raskere impulser. Man kan utføre ablasjon av forkammervevet hvis man klarer å lokalisere nøyaktig hvor den raske impulsdannelsen skjer. Slik kartlegging kan være krevende, og det er ofte nødvendig med spesielt kartleggingsutstyr (3-dimensjonal kartlegging). Suksessraten er derfor litt lavere enn ved AVNRT og WPW, ofte 50-90%. 

Dette er hjerterytmeforstyrrelse som skyldes hurtig impulsdannelse fra en sirkelstrøm i høyre forkammer. Ved typisk atrieflutter går sirkelstrømmen over en muskelbro i gulvet av høyre forkammer. Man kan behandle hjerterytmeforstyrrelsen ved å legge en ablasjonslinje på tvers av muskelbroen i «gulvet» av høyre forkammer. Noen ganger kreves ganske omfattende ablasjon for å blokkere muskelbroen tvers igjennom hjerteveggen. Suksessraten er mer enn 90 %. 

Det finnes også atypiske atriefluttere, som er sirkelstrømmer andre steder enn via «gulvet» i høyre forkammer. Dette kan skyldes arrvev fra tidligere hjerteoperasjoner eller være tilfeldig oppstått, og krever som regel 3-dimensjonal kartlegging for å kunne behandles. Suksessrate er 50-90%. 

Dette er hjerterytmeforstyrrelser som kommer fra selve hjertets hovedkamre (høyre eller venstre hjertekammer), som enkle ekstraslag (VES) eller vedvarende løp av rask hjerterytme (ventrikkeltakykardi).  Kartlegging og behandling av slike hjerterytmeforstyrrelser kan også utføres, men krever ofte 3-dimensjonalt kartleggingsverktøy og er tidkrevende. Utfordringen for operatøren er både å lokalisere nøyaktig hvor i hjertekammeret rytmeforstyrrelsen oppstår, og å få levert tilstrekkelig varme eller kulde til området til at signaldannelsen forhindres. Det finnes forskjellige rytmeforstyrrelser fra hjertekamrene, og suksessraten vil variere med hvor utgangspunktet for rytmeforstyrrelsen befinner seg. Noen ganger må man gjøre en avveining mellom hva man kan oppnå ved behandling, og hvilken risiko for komplikasjoner som dette innebærer. 

 

Før

Hvordan kan jeg forberede meg? 

Dagen før behandlingen blir du tatt imot av lege. Vi gjør forundersøkelser og gir deg muntlig informasjon om behandlingen. 

Vi tar EKG og blodprøver.

Du vil også få nærmere instruksjon om barbering av lysker, rygg og brystkasse på mottakelsesdagen. Ved barbering benytter man avdelingens elektriske barbermaskin for å unngå rifter i huden.  

Dersom du bruker medisiner mot hjerterytmeforstyrrelsen din eller blodfortynnende medisiner, er det noen ganger nødvendig å slutte med disse noen dager før prosedyren. Dette får du nærmere informasjon om i eget innleggelsesskriv.

Du skal dusje om morgenen og ta av smykker, ringer og klokke. Unngå neglelakk og hudkrem. 

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse eller utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon eller undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjonen/undersøkelsen, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjonen/undersøkelsen kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før.

Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk.

Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
  • Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. 

Hvis andre regler gjelder for deg, vil du få beskjed om dette.

Under

Under behandlingen blir du liggende på et operasjonsbord. Sykepleierne kobler til ledninger for å følge med hjerterytmen og måle blodtrykk. Vi legger venekanyle i venstre hånd (noen vil få denne dagen før) for å kunne gi medisiner og væske. Deretter blir du desinfisert i begge lysker (ved noen tilfeller kun en lyske) og dekket til med sterilt laken. Du får beroligende medisin i venekanylen i starten og underveis hvis du har behov for dette.

Vi vil fortløpende orientere deg om hva som gjøres, og du vil ha personale inne hos deg.  Legen starter undersøkelsen med å sette lokalbedøvelse i lysken(e), du vil kjenne et stikk og det kan sprenge litt i huden.  

Så føres det opp 2-4 ledninger (katetre) under røntgengjennomlysning via samleårene (venesystemet) til høyre hjertehalvdel. Ved å bruke forskjellige metoder for å kartlegge ledningssystemet, kan området som er årsak til rytmeproblemet identifiseres. Man må ved de fleste typer hjerterytmeforstyrrelser utløse hjertebankanfall for å finne dette, unntatt ved atrieflutter, atrieflimmer og AV knute ablasjon. Hvis man ikke får utløst anfall, kan det være at man ikke kan utføre ablasjon. Ved hjelp av varmebehandling (høyfrekvent vekselstrøm, «radiofrekvensablasjon») eller kjølebehandling (cryoablasjon) kan man lage en liten vevsskade akkurat der hjerterytmeforstyrrelsen oppstår eller opprettholdes.  Den totale skaden på hjertemuskelen blir liten selv om man må gjøre flere ablasjoner, men det er viktig at legen unngår utilsiktet skade på for eksempel hjertets eget ledningssystem. For å teste resultatet vil man i de fleste tilfeller forsøke å starte hjerterytmeforstyrrelsen igjen. Hvis man ikke klarer dette på gjentatte forsøk, anses prosedyren som vellykket. Dersom man fortsatt kan starte hjerterytmeforstyrrelsen, må man behandle ytterligere.

Innstikkssted og framføring av kateter til hjertet
Skjematisk tegning som viser innføring av elektrodekateter fra høyre lyske via samleårene (venesystemet) til høyre forkammer. 

Gjør det vondt? 

Enkelte pasienter vil kunne føle ubehag ved ablasjonen og derfor ha behov for smertestillende medikamenter. Ubehaget kan komme i form av trykk og varmefølelse i brystet, og ved enkelte tilfeller også utstråling til kjeve og skulder. Hos pasienter med atrieflutter og atrieflimmer vil smertestillende bli gitt rutinemessig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter

Hva skjer etterpå?

For å unngå blødning ved innstikkstedet i lysken(e), blir det lagt på en liten kompresjons-bandasje, og du må regne med sengeleie i 3-6 timer etter behandlingen. Særlig den første timen er det viktig at  du ikke løfter hodet fra puten, da dette vil medføre økt trykk og lettere blødning i lyskene.

Du kan spise og drikke rett etter behandlingen. 

Du får påsatt telemetri, det vil si trådløs overvåkning av hjerterytmen, og det vil bli tatt kontroll av blodtrykk og temperatur. Gi beskjed til personalet i avdelingen hvis du har smerter/ubehag. Det er viktig at du har personale ved siden av deg første gang du står opp av sengen. 

Vannlating og avføring vil fungere som normalt, men du må benytte urinflaske eller bekken så lenge du må holde sengen. Hvis du har hatt urinkateter under prosedyren, er det viktig at vannlating er kommet i gang før hjemreise.

De fleste er stort sett i god form ved utskrivelse fra sykehuset dagen etter ablasjonen. Enkelte kan kjenne lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen få dager. Etter behandling av atrieflimmer kan noen pasienter oppleve uregelmessig hjerterytme/hjertebank i noen uker etter behandlingen, som uttrykk for irritasjonstilstand i hjertet mens ablasjonssårene tilheler. Dette kan forsvinne av seg selv, men varer av og til opp til 3 måneder. Dersom man får nye hjertebankanfall på tross av antatt vellykket ablasjonsbehandling, anbefaler vi at det tas nytt anfalls-EKG for at vi kan vurdere om det er behov for ytterligere behandlingstiltak. 

Utskrivelse

Noen pasienter observeres ved kardiologisk avdeling til neste dag, andre ved dagposten til utskrivelse samme kveld. Etter dette blir du utskrevet til pasienthotellet eller til bosted.

Det vil bli gitt utskrivningssamtale ved lege før du forlater avdelingen. Behov for sykemelding vurderes samtidig, og lengden på sykemeldingen varierer fra 2 dager til 2 uker. Dette vurderes ut i fra din arbeidssituasjon og hvilken behandling du har vært til. 

Du kan ikke kjøre bil den dagen behandlingen er utført, og i noen tilfeller anbefaler vi at du heller ikke kjører bil den etterfølgende dagen. 

Fysisk aktivitet

Du har hatt innstikk i en eller begge lysker og bør derfor være forsiktig med tunge løft og bruk av magemuskulatur de første par dagene. Dersom det har vært innstikk i pulsåren (arterien) i lysken i tillegg til samleåren (venen), må man være forsiktig i de første 14 dagene. Dette for å unngå blødning og misfarging av huden, samt hevelse ved innstikksted i lysken. 

Du kan utføre enkle dagligdagse aktiviteter. Gå gjerne turer i normalt tempo, men unngå pulsbelastning og hard trening de første ukene. Observer lyskene hvor det har vært innstikk. 

Sårstell

Du har en liten bandasje over innstikksstedet i lysken(e) når du forlater avdelingen. Denne bandasjen kan du ta av 1-2 dager etter prosedyren. Blødning (hematom) ved innstikksstedet i lysken(e) kan forekomme. Dette kan gi hevelse og ømhet, men det forsvinner som regel i løpet av et par dager. Huden vil som følge av dette bli litt blålig, men dette vil forsvinne etter cirka 14 dager. Hvis området blir hardt og varmt eller du i tillegg får feber/redusert allmenntilstand, bør du kontakte din fastlege/legevakt for kontroll.  

Du kan dusje dagen etter behandlingen. Husk å bytte til tørr bandasje dersom du må ha den på en dag eller to til.

Må jeg ta medisiner? 

For å unngå at blodet levrer seg ved stedet som er blitt behandlet, kan det være nødvendig å ta tablett acetylsalicylsyre (Albyl-E) i 4 uker. Dette gjelder pasienter som ikke bruker andre typer antikoagulasjon («blodfortynnende»).

Bivirkninger og komplikasjoner 

Enhver prosedyre innebærer en viss risiko for komplikasjoner, og vi vil informere om noen av disse. Du vil få en gjennomgang av disse eventuelle komplikasjonene ved mottak av lege på innleggelsesdagen.

  • Blødning (hematom) ved innstikksstedet i lysken. Dette kan gi hevelse og ømhet, men det forsvinner som regel i løpet av et par dager. Huden vil som følge av dette bli litt misfarget, men denne misfargningen vil forsvinne etter cirka 14 dager. Dette er sjelden alvorlig.
  • I tilfeller hvor impulsbanen ligger rett ved det normale impulssystem (AV-knuten), er det risiko for å skade denne ved ablasjonen. Dette betyr da at hjerterytmen kan bli for langsom, og man vil ha behov for en pacemaker. Det er sjelden at dette inntreffer.
  • En blodpropp i kretsløpet ses en sjelden gang. Hvis dette oppstår, kan den sette seg i de små kar i hjernen og forårsake et slagtilfelle. Det er sjelden at dette inntreffer, men i verste fall kan det medføre varig skade.
  • Et elektrodekateter kan en sjelden gang stikke hull på hjertet slik at man får en blodansamling i hjerteposen som ligger rundt hjertet. Dette kan behandles ved å legge et dren gjennom huden til hjerteposen (ultralyd-veiledet). Drenet fjernes som regel dagen etter Det er sjelden dette skjer, men uten behandling kan blødning til hjerteposen være en farlig tilstand.
     

Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte? 

Oppfølgende kontroller er individuelt, og avtales med lege ved utskrivelsen. Vanligvis vil du bli innkalt til kontroll etter cirka 3 måneder ved lokalsykehus, hos henvisende hjertespesialist eller hos fastlegen.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlege/legevakt dersom lyskeområdet blir hardt og varmt og du i tillegg får feber/redusert allmenntilstand eller andre avvikende symptomer som hoste, tungpust, langvarige brystsmerter, smerter i beina, lammelser eller andre nevrologiske forstyrrelser. 

Dersom det oppstår en situasjon hvor du ikke kan vente på time, må du kontakte 113. 

Kontakt

Rikshospitalet Seksjon for hjertearytmier

Kontakt Seksjon for hjertearytmier

Oppmøtested

D4, 2.etasje, Rikshospitalet
Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Transport

​Kart over Rikshospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

Se ruter.no for ruteinformasjon.

For rutetider se ruter.no eller ring 177.

 

 

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2025

  • 54 kr per time
  • 340 kr per døgn
  • 1119 kr per uke
  • 88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
  • Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

 

Praktisk informasjon

Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen. 
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Deichman OUS Rikshospitalet

Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024. 

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Avbestille på helsenorge.no​

Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Ringe for å avbestille

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
 
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus. 

Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

Bestille, endre eller kansellere opphold

Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

​Hvem kan bo på pasienthotellene?

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

 

  • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
  • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
  • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

 

Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

 

Vil du bli Sykehusvert?

Vi trenger deg som:

  • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
  • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

 

Fint å vite:

  • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
  • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
  • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 

Kontaktinformasjon:

Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

E-post: sykehusvert@ous-hf.no

Telefon: 48 02 77 36.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.