Når man kommer til sykehuset med en etseskade eller kjemisk brannskade vil man umiddelbart bli møtt av helsepersonell. Ved store skader blir det gjerne benyttet et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.

Når det gjelder selve etseskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste etseskader er så dype at det er behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å kunne beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er skadet. Dette gjør at man kan vurdere behovet for væsketilførsel de første timene. Dette behovet kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med væsketilførsel tidlig ved store skader.

Det er derfor viktig at man får undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor gjerne å være i et godt oppvarmet rom for å unngå at pasienten blir nedkjølt.

Spesielt for etseskader er det at skylling av skaden med store mengder vann bør fortsette i lang tid. Dette blir gjort for å nøytralisere stoffet pasienten har fått på seg. For enkelte stoffer finnes det også spesielle antistoffer (motgifter) man kan gi for å nøytralisere effekten av det skadelige stoffet.

Utredning og vurdering av skadene er vanligvis unnagjort i løpet av et par timer. Men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene 1-2 dager etter første undersøkelse.

Behandlingen av etseskader består hovedsakelig enten av konservativ behandling, det vil si gjentatte sårstell, eller operativ behandling, som vil si operasjon med fjerning av ødelagt vev og dekning av sår med delhudstransplantat. I tillegg vil man ha behov for fysioterapi under hele behandlingsforløpet.

Tiden behandlingen vil ta, varierer veldig. Etseskader er ofte svært krevende å behandle og behøver ofte lenger tid på sykehus enn tilsvarende brannskader av andre årsaker.

Mindre skader behøver gjerne ikke være inneliggende i det hele tatt, og gror av seg selv i løpet av et par uker, mens større skader ofte behøver flere uker på sykehus med gjentatte operasjoner.

Dersom man har gjenværende sår eller har behov for oppfølgning for å unngå skjemmende arr, vil man bli fulgt opp ved sykehusets poliklinikk. Tiden for oppfølgning varierer mye ut fra hvilken skade pasienten har hatt.