Langkjedet 3-hydroksyacyl-CoA dehydrogenasedefekt

Innledning

Fettsyrer er blant annet viktige byggestener i cellemembraner, de brukes i kommunikasjon mellom celler og er en viktig energikilde, særlig for muskelceller. Lange fettsyrer er avhengige av et stoff som heter carnitin for å komme inn i cellene. Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel skyldes en redusert effekt/mangel på enzymet langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase. Dette enzymet sørger for å bryte ned langkjedede fettsyrer i cellenes energifabrikker, mitokondriene. Defekten reduserer forbrenningen (β-oksidasjon) av langkjedet fett. Resultatet er sviktende energiproduksjon. Spesielt under faste vil kroppen prøve å omsette fettsyrer, og når reaksjonen ikke fungerer, hoper det seg opp biprodukter som er giftige for kroppen og for hjernen. I tillegg får ikke kroppen nok energi.

Symptomer

Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel har tre hovedpresentasjonsformer:

30–50 prosent av barn blir alvorlig syke i første leveuke med sløvhet, lavt blodsukker, muskelsvakhet og påvirkning på lever og hjerte.
Tilstanden kan også debutere senere i de første levemånedene eller enda senere i barnealderen i form av episoder med sløvhet, lavt blodsukker og påvirkning på lever og hjerte.
Hos en tredje gruppe debuterer sykdommen i tenårene eller som voksen, hovedsakelig med muskelsmerter.

Det er vanligere at symptomene kommer i forbindelse med at barnet avvennes fra nattmat og/eller ved feber eller interkurrent sykdom siden kroppen da har ekstra økt behov for energi. Graden av sykdom avhenger av hvor alvorlig mangelen på enzymet er.

På sikt har pasienter med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel økt risiko for å utvikle skader på netthinnen, som kan føre til blindhet. Friske mødre til barn med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel har under graviditeten overhyppighet av akutt fettlever og svangerskapsforgiftning.

Årsaker

Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel er en medfødt, arvelig sykdom. Den grunnleggende årsaken til sykdommen er en feil i arveanlegget (genene) som styrer dannelsen eller funksjonen av enzymet angkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase. Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel arves autosomalt recessivt; det innebærer at begge foreldrene er friske bærere av et skadet (mutert) gen. Ved hver graviditet er det 25 prosent risiko for at neste barn arver genfeilen fra mor og far og dermed får sykdommen.

Utredning

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer (nyfødtscreening). Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase-mangel er en av de 26 tilstandene som screenes for. Et avvikende screeningsvar kan gi mistanke om sykdommen før den bryter ut men må følges opp med ny blod- og urinprøve av barnet. Biokjemiske stoffskifteprodukter fra urin og blod vil ofte være tilstrekkelig for diagnosen, men senere er det nødvendig med blodprøve/hudprøve for å måle graden av enzym mangel og for å finne genfeilen.

Les mer om Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Alle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tar vi blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.

Selv om et barn virker helt frisk fra fødselen, kan det i sjeldne tilfeller ha en medfødt sykdom.

Det kan for eksempel dreie seg om en feil i stoffskiftet. I fosterlivet er barnet beskyttet av mors stoffskifte. Derfor starter de alvorlige konsekvenser av denne type sykdommer oftest først etter fødselen. Det kan skje gradvis fordi det hoper seg opp skadelige stoffskifteprodukter i blodet, eller plutselig i form av livstruende stoffskiftekriser.

Jo lenger tid det går uten behandling, desto større er risikoen for barnets liv eller for at det får varige psykiske eller fysiske skader. Det er derfor viktig å påvis sykdom så tidlig som mulig slik at nødvendig behandling kan settes i gang.

Informasjon om nyfødtscreening på andre språk

Information in other languages

Informasjon til helsepersonell

Informasjon til helsepersonell finner du på Nyfødtscreeningens nettside

Før

Vi tar en blodprøve fra barnets hæl så snart som mulig etter det har gått 48 timer etter fødsel. Det krever ingen spesielle forberedelser fra deg som er blitt mor, og heller ingen forberedelser for barnets del.
Under

Vi fyller fem felt på filterpapir med blod fra et lite stikk i barnets hel.
Når prøven er tørket, sender vi prøven til Nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet hvor prøven blir analysert. Opplysninger om mors navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varighet, barnets fødselsdato, vekt og kjønn følger med prøven.
Hvilke sykdommer er med i undersøkelsen?
Alle nyfødte skal ha tilbud om å bli undersøkt for 26 sjeldne sykdommer det er viktig å starte behandling av, så raskt som mulig. Tilbudet om nyfødtscreening omfatter to endokrinologiske sykdommer, 21 metabolske sykdommer, alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) eller andre alvorlige T-celle defekter, cystisk fibrose og spinal muskelatrofi (SMA).
Analyseresultatene blir sendt skriftlig til fødestedet. Når resultatet er normalt, får foreldrene ingen tilbakemelding. Ved mistanke om sykdom, kontakter lege foreldre umiddelbart slik at barnet kan bli undersøkt. Hvis screeninglaboratoriet mottar en prøve av dårlig kvalitet, blir foreldre kontaktet umiddelbart av føde-/barselavdelingen for å få tatt ny prøve. Det er derfor viktig å være klar over at det å bli bedt om ny prøve, ikke behøver å bety at barnet har en sykdom.
Oppbevaring av prøven i biobank
Etter at analysene er avsluttet, blir resten av blodprøven lagret anonymt i Nyfødtscreeningens biobank på Rikshospitalet. Lagring av prøven gjør det mulig å gjenta undersøkelsen hvis det er tvil om diagnosen, eller å supplere med andre undersøkelser som ikke var tilgjengelig ved fødselstidspunktet. Prøvematerialet kan også anvendes til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetoder. Prøvene destrueres etter 6 år.
Biobank er også en forskningsressurs og kan benyttes til forskningsprosjekter til Nyfødtscreeningen etter godkjenning av Regional etisk komité for medisinsk forskning.
Reservasjon mot lagring og bruk i forskning
Dersom dere ikke ønsker at prøven skal lagres eller benyttes til forskning, bruker dere reservasjonsskjema for prøvelagring og skjema for bruk til forskning og sender til Nyfødtscreeningen. Skjema om reservasjon finner du på Nyfødtscreeningens nettsider.
Etter

Fordi dette er en screeningundersøkelse vil det i sjeldne tilfeller, særlig hos for tidlig fødte, komme resultater som tyder på sykdom uten at dette er tilfelle. Oppfølgende undersøkelser vil raskt avdekke om det første screeningresultatet var riktig.
En normal screeningprøve betyr med stor sannsynlighet at barnet ikke har en av de 26 sykdommene det testes for. Screeningresultatet sier derimot ikke noe om risiko for andre sykdommer.

Gå til Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Nasjonal behandlingstjeneste for nyfødtscreening ved Oslo universitetssykehus har nasjonalt behandlingsansvar for barn med Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase-mangel og har utarbeidet behandlingsprotokoll for denne tilstanden.

Avdeling for nyfødtscreening på Oslo universitetssykehus

Behandling

Diettbehandling

Behandlingen er avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen. I hovedsak er behandlingen diett. Maten settes sammen på en slik måte at den ikke inneholder mer av de nevnte langkjedede fettsyrene enn det prøver og beregninger viser at den enkelte kan tåle. I praksis får spedbarn amme deler av måltidet. Resten av måltidet består av en spesiell morsmelkserstatning og gis på flaske. Overgang til fast føde må gjøres i nøye samråd med ernæringsfysiolog.

Barna ernæres med karbohydrat-rik kost med redusert mengde langkjedet fett og økt tilskudd av MCT-fett. I noen tilfeller kan det være aktuelt med gastrostomi for kontinuerlig ernæring på pumpe gjennom natten. Når barnet er eldre kan det vurderes å gi barnet måltid med ukokt maisstivelse til kvelden og tidlig frokost. Dette må vurderes under overvåkning på sykehus. Noen ganger gis det tilskudd av carnitin, som er et stoff som lages naturlig i kroppen.

Carnitin bidrar til å binde giftige stoffer og skille det ut i urinen. Regelmessige måltider er viktig. Barn trenger oftest mat i løpet av natten, selv utover spedbarns- og småbarnsalder. Dietten justeres ut fra blodprøver og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog.

Det kan være stor forskjell fra person til person hvor "streng" dietten er.

SOS-regime

Dersom barnet får feber, omgangssyke eller faster, øker sjansene for at en metabolsk krise skal utvikles. Barnet må da stoppe all vanlig mat og få tilførsel av en spesiell sukkerløsning ( SOS-regime) i en viss mengde og hyppighet. Ev. må barnet innlegges på sykehus for intravenøs ernæring (glukose).

SOS-regime for Langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase-mangel

Oppfølging

Barn med langkjedet 3-hydroxyl-CoA dehydrogenase mangel kan ha ulike forløp. Presentasjonsformer i nyfødtperioden har en betydelig dødelighet. Hos barn med mildere enzym mangel kan tidlig diagnose gi forebyggende diettbehandling og minske risikoen for metabolske kriser og dermed nevrologiske skader. Imidlertid mangler vi data på langtidsprognosene hos disse pasientene.

Å få et barn med en alvorlig medfødt stoffskiftesykdom kan oppleves som et sjokk og en sorg for mange foreldre. Tilstanden vil medføre betydelig innsats fra foreldre med regelmessige måltider/spesialdiett og de må kunne starte SOS-regime hos barnet ved tegn på sykdom.

Jevnlig oppfølging er nødvendig både hos spesialist i stoffskiftesykdommer og klinisk ernærngsfysiolog med kompetanse på medfødte stoffskiftesykdommer.

Innledning

Symptomer

Årsaker

Utredning

Nyfødtscreening - blodprøve av nyfødte

Informasjon om nyfødtscreening på andre språk

Informasjon til helsepersonell

Før

Under

Hvilke sykdommer er med i undersøkelsen?

Oppbevaring av prøven i biobank

Reservasjon mot lagring og bruk i forskning

Etter

Behandling

Diettbehandling

SOS-regime

Oppfølging

Kontaktinformasjon