Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Levertransplantasjon
I Norge er det kun Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet som utfører levertransplantasjoner.
Levertransplantasjon gjøres hos pasienter som av forskjellige årsaker har fått alvorlig leversvikt. De fleste pasientene som levertransplanteres har kronisk leversvikt, andre har kreft i leveren eller akutt leversvikt.
Utredning til levertransplantasjon skjer på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus (OUS). Du henvises til OUS Rikshospitalet fra ditt lokale sykehus eller fastlege/legespesialist.
Det er en omfattende utredning som tar flere dager. Hos pasienter med akutt leversvikt blir utredningen om mulig noe kortere. Din sykehistorie kartlegges, slik som tidligere sykdommer og komplikasjoner.
Du skal ta røntgenbilde av lunger, eventuelt CT-bilde. Vi tar også ultralyd av magen, hjerteundersøkelse med EKG, CT og eventuelt ekkokardiografi. Du skal til benmineraltetthetsmåling, tannlege, sosionom og fysioterapeut. Det blir også tatt en rekke blodprøver av deg.
Det kan være du også må gjennom noen av disse undersøkelsene: ERC/MRC, leverbiopsi, endo-eller koloskopi, psykosomatisk vurdering, samtale med ernæringsfysiolog, PET-scan eller en skjelettscitigrafi.
Utredning til levertransplantasjon skjer på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus (OUS). Du henvises til OUS Rikshospitalet fra ditt lokale sykehus eller fastlege/legespesialist.
Det er en omfattende utredning som tar flere dager. Hos pasienter med akutt leversvikt blir utredningen om mulig noe kortere. Din sykehistorie kartlegges, slik som tidligere sykdommer og komplikasjoner.
Du skal ta røntgenbilde av lunger, eventuelt CT-bilde. Vi tar også ultralyd av magen, hjerteundersøkelse med EKG, CT og eventuelt ekkokardiografi. Du skal til benmineraltetthetsmåling, tannlege, sosionom og fysioterapeut. Det blir også tatt en rekke blodprøver av deg.
Det kan være du også må gjennom noen av disse undersøkelsene: ERC/MRC, leverbiopsi, endo-eller koloskopi, psykosomatisk vurdering, samtale med ernæringsfysiolog, PET-scan eller en skjelettscitigrafi.
Behandling
Det er viktig å være i best mulig fysisk form i forkant av en transplantasjon. Det er viktig at du gjør så mye du greier, da vil operasjonen og opptreningen etterpå gå lettere.
Levertransplantasjon i Norge gjøres med organ fra avdød giver. I helt spesielle situasjoner har voksne vært leverdonor og gitt en del av sin lever til kritisk leversyke barn.
Ventetiden varierer fra dager til måneder. Uvisshet knyttet til ventetiden kan være vanskelig. Du som venter på levertransplantasjon, kan oppleve høy symptombyrde som påvirker livskvalitet både fysisk og psykisk. Det er ikke unormalt å oppleve angst for ikke å bli transplantert i tide og ha spørsmål om hvorfor det tar lang tid.
Blodgruppe og pasientens kroppsstørrelse spiller inn. Små kvinner venter vanligvis lengre enn store menn. Det er lurt å lage en plan for hva som skal skje når du får beskjed om å komme til Rikshospitalet så snart som mulig.
Det er opprettet en sykepleiefaglig oppfølging i ventetiden som skal bidra til at du som pasient opplever økt trygghet og får muligheten til å diskutere eventuelle utfordringer med kompetent helsepersonell. Mer informasjon om dette får du når du settes på ventelisten.
Når du blir innkalt til transplantasjon får du beskjed om du skal faste eller ikke. Ta med deg oversikt over hvilke medisiner du bruker og gjerne medisineskene også.
Når du ankommer Rikshospitalet, skal du gjennom mange undersøkelser på kort tid. Du vil få informasjon om disse underveis.
Før operasjonen starter får du narkose. En ukomplisert levertransplantasjon tar cirka 4-5 timer. Ved komplikasjoner, eller hvis du har vært operert tidligere, tar operasjonen gjerne lengre tid.
Du får et snitt fra brystspissen og ned i en bue eller vinkel til høyre side.
Den gamle leveren tas ut og den nye sys inn samme sted. Den nye leveren opereres inn i buken via et snitt fra brystbenspissen ned i en vinkel til høyre side. Blodårer skjøtes og gallegangen sys til egen gallegang eller til tarmen, og galleblæren fjernes.
Illustrasjon: Rune Horneland
Tegning: Rune Horneland
Du som blir levertransplantert får som regel epidural smertelindring (EDA), som også vil virke en stund etter at du har våknet fra narkosen. Ved epidural smertelindring vil du ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumpen sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå opp.
Det kan også være at du istedenfor EDA får PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen. Du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken, trykker du selv.
I løpet av noen dager går du over til smertestillende tabletter.
Alle som blir levertransplantert, ligger på intensivavdeling etter operasjonen. Hvor lenge du blir liggende der varierer fra en dag til uker. Deretter flyttes du til sengeposten. Noen pasienter vil trenge pustehjelp med respirator noen timer eller dager etter operasjonen. Du har en del utstyr etter operasjonen, dette fjernes i løpet av de første dagene eller uken.
Etter transplantasjonen gjør vi flere undersøkelser for å se at den nye leveren har det bra. I løpet av de neste ukene følger vi leverfunksjonen nøye og for justering av medisiner, dette gjøres ved hjelp av blodprøver.
Hvis det ikke er noen komplikasjoner ved levertransplantasjonen, vil du være innlagt på Transplantasjonskirurgisk sengepost og Nyre‐ og gastromedisinsk avdeling i 3–4 uker. Deretter reiser du hjem, eventuelt via lokalsykehuset.
Ved komplikasjoner eller dårlig allmenntilstand blir tiden på sykehuset lengre.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid. Du vil få undervisning om de nye medisinene og om livet etter transplantasjonen.
Ved levertransplantasjon er det cirka 25–30 prosent som får avstøtning. Flest avstøtninger oppstår de første ukene etter transplantasjonen. Senere avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. Heldigvis kan de fleste avstøtninger behandles med medisiner.
De immundempende medisinene vil gjøre at immunforsvaret blir lavere, og dermed gi økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt de første månedene når dosene med immundempende medisiner er høyest. Infeksjoner kan behandles med antibiotika (mot bakterier) eller medisiner som dreper virus.
Etter en operasjon kan det oppstå komplikasjoner. Blødning, trombose og gallelekkasje er blant de vanligste komplikasjonene. Av og til kan en ny operasjon være aktuelt.
Vi tar hyppige blodprøver og andre undersøkelser for å oppdage dette tidlig.
Veien videre for deg med nytt organ (Permen)
Det er mye organtransplanterte trenger å vite i forbindelse med transplantasjonen. Her finner du mye viktig informasjon.
Det er viktig å være i best mulig fysisk form i forkant av en transplantasjon. Det er viktig at du gjør så mye du greier, da vil operasjonen og opptreningen etterpå gå lettere.
Levertransplantasjon i Norge gjøres med organ fra avdød giver. I helt spesielle situasjoner har voksne vært leverdonor og gitt en del av sin lever til kritisk leversyke barn.
Ventetiden varierer fra dager til måneder. Uvisshet knyttet til ventetiden kan være vanskelig. Du som venter på levertransplantasjon, kan oppleve høy symptombyrde som påvirker livskvalitet både fysisk og psykisk. Det er ikke unormalt å oppleve angst for ikke å bli transplantert i tide og ha spørsmål om hvorfor det tar lang tid.
Blodgruppe og pasientens kroppsstørrelse spiller inn. Små kvinner venter vanligvis lengre enn store menn. Det er lurt å lage en plan for hva som skal skje når du får beskjed om å komme til Rikshospitalet så snart som mulig.
Det er opprettet en sykepleiefaglig oppfølging i ventetiden som skal bidra til at du som pasient opplever økt trygghet og får muligheten til å diskutere eventuelle utfordringer med kompetent helsepersonell. Mer informasjon om dette får du når du settes på ventelisten.
Når du blir innkalt til transplantasjon får du beskjed om du skal faste eller ikke. Ta med deg oversikt over hvilke medisiner du bruker og gjerne medisineskene også.
Når du ankommer Rikshospitalet, skal du gjennom mange undersøkelser på kort tid. Du vil få informasjon om disse underveis.
Før operasjonen starter får du narkose. En ukomplisert levertransplantasjon tar cirka 4-5 timer. Ved komplikasjoner, eller hvis du har vært operert tidligere, tar operasjonen gjerne lengre tid.
Du får et snitt fra brystspissen og ned i en bue eller vinkel til høyre side.
Den gamle leveren tas ut og den nye sys inn samme sted. Den nye leveren opereres inn i buken via et snitt fra brystbenspissen ned i en vinkel til høyre side. Blodårer skjøtes og gallegangen sys til egen gallegang eller til tarmen, og galleblæren fjernes.
Illustrasjon: Rune Horneland
Tegning: Rune Horneland
Du som blir levertransplantert får som regel epidural smertelindring (EDA), som også vil virke en stund etter at du har våknet fra narkosen. Ved epidural smertelindring vil du ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumpen sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå opp.
Det kan også være at du istedenfor EDA får PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen. Du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken, trykker du selv.
I løpet av noen dager går du over til smertestillende tabletter.
Alle som blir levertransplantert, ligger på intensivavdeling etter operasjonen. Hvor lenge du blir liggende der varierer fra en dag til uker. Deretter flyttes du til sengeposten. Noen pasienter vil trenge pustehjelp med respirator noen timer eller dager etter operasjonen. Du har en del utstyr etter operasjonen, dette fjernes i løpet av de første dagene eller uken.
Etter transplantasjonen gjør vi flere undersøkelser for å se at den nye leveren har det bra. I løpet av de neste ukene følger vi leverfunksjonen nøye og for justering av medisiner, dette gjøres ved hjelp av blodprøver.
Hvis det ikke er noen komplikasjoner ved levertransplantasjonen, vil du være innlagt på Transplantasjonskirurgisk sengepost og Nyre‐ og gastromedisinsk avdeling i 3–4 uker. Deretter reiser du hjem, eventuelt via lokalsykehuset.
Ved komplikasjoner eller dårlig allmenntilstand blir tiden på sykehuset lengre.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid. Du vil få undervisning om de nye medisinene og om livet etter transplantasjonen.
Ved levertransplantasjon er det cirka 25–30 prosent som får avstøtning. Flest avstøtninger oppstår de første ukene etter transplantasjonen. Senere avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. Heldigvis kan de fleste avstøtninger behandles med medisiner.
De immundempende medisinene vil gjøre at immunforsvaret blir lavere, og dermed gi økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt de første månedene når dosene med immundempende medisiner er høyest. Infeksjoner kan behandles med antibiotika (mot bakterier) eller medisiner som dreper virus.
Etter en operasjon kan det oppstå komplikasjoner. Blødning, trombose og gallelekkasje er blant de vanligste komplikasjonene. Av og til kan en ny operasjon være aktuelt.
Vi tar hyppige blodprøver og andre undersøkelser for å oppdage dette tidlig.
Veien videre for deg med nytt organ (Permen)
Det er mye organtransplanterte trenger å vite i forbindelse med transplantasjonen. Her finner du mye viktig informasjon.
Etter en transplantasjon er det en fare for å få infeksjoner og å utvikle visse typer kreft. Det er på grunn av de immundempende medisinene du må bruke for å unngå avstøtning. Du blir fulgt opp med hensyn til utvikling av hjertekarsykdom, benskjørhet (osteoporose) og andre komplikasjoner relatert til det å være transplantert.
De som i utgangspunktet er i god form vil oppleve at allmenntilstanden vil være nedsatt og at det vil ta tid før du er på bena igjen. Fysisk aktivitet både før og etter transplantasjonen er viktig for å forebygge komplikasjoner. Tilhelingstiden på såret er vanligvis mellom 8–12 uker.
Du må gå til vanlige kontroller hos fastlegen.
Du blir kalt inn til kontroller på Rikshospitalet 3 og 6 måneder etter transplantasjonen. Etter dette vil du måtte komme til kontroll etter 1, 2, 3, 5, 7 og 10 år – deretter hvert femte år.
Etter en transplantasjon er det en fare for å få infeksjoner og å utvikle visse typer kreft. Det er på grunn av de immundempende medisinene du må bruke for å unngå avstøtning. Du blir fulgt opp med hensyn til utvikling av hjertekarsykdom, benskjørhet (osteoporose) og andre komplikasjoner relatert til det å være transplantert.
De som i utgangspunktet er i god form vil oppleve at allmenntilstanden vil være nedsatt og at det vil ta tid før du er på bena igjen. Fysisk aktivitet både før og etter transplantasjonen er viktig for å forebygge komplikasjoner. Tilhelingstiden på såret er vanligvis mellom 8–12 uker.
Du må gå til vanlige kontroller hos fastlegen.
Du blir kalt inn til kontroller på Rikshospitalet 3 og 6 måneder etter transplantasjonen. Etter dette vil du måtte komme til kontroll etter 1, 2, 3, 5, 7 og 10 år – deretter hvert femte år.
Som transplantert må du forholde deg til nye medisiner, bivirkninger og utfordringer som et lavt immunforsvar kan gi. For å forberede deg på dette, får du et omfattende undervisningsprogram som skreddersys etter ditt behov.
Du går inn hovedinngang/resepsjon, følger glassgaten nedover til venstre og går inn i oppgang D3. Her tar du trappen eller heisen opp i 4. etasje. Sengeposten ligger på andre siden av glassbroen og er merket ”Transplantasjonskirurgisk sengepost”.
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
54 kr per time
340 kr per døgn
1119 kr per uke
88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
