Det er viktig å være i best mulig fysisk form i forkant av en transplantasjon. Det er viktig at du gjør så mye du greier, da vil operasjonen og opptreningen etterpå gå lettere.
Det er lurt å lage en plan for hva som skal skje når du får beskjed om å komme til Rikshospitalet så snart som mulig.
Når du legges inn for transplantasjon
Når du blir innkalt til transplantasjon får du beskjed om du skal faste eller ikke. Ta med deg oversikt over hvilke medisiner du bruker og gjerne medisineskene også.
Når du ankommer Rikshospitalet er det mange undersøkelser som skal gjøres på kort tid. Du vil få informasjon om disse underveis.
Operasjonen
Før operasjonen starter får du narkose.
Den gamle leveren tas ut og den nye sys inn samme sted. Den nye leveren opereres inn i buken via et snitt fra brystbenspissen ned i en vinkel til høyre side.
Blodårer skjøtes og gallegangen sys til egen gallegang eller til tarmen, galleblæren fjernes.
I tillegg til narkosen får de fleste epidural smertelindring (EDA), som også vil virke en stund etter at du har våknet fra narkosen. Noen pasienter får også PCA (pasientkontrollert smertelindring) etter at de har våknet fra operasjonen.
I løpet av noen dager går du over til smertestillende tabletter.
Etter operasjonen
Etter transplantasjonen fokuseres det mye på blodprøvesvar. Det for å følge leverfunksjonen og justere medisiner.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid.
Alle levertransplantasjoner ligger på intensivavdeling etter operasjonen, det varierer fra en dag til uker. Deretter flyttes du til en sengepost.
Ved ukomplisert levertransplantasjon er man innlagt 3‐4 uker på Transplantasjonskirurgisk sengepost og Nyre‐ og
gastromedisinsk avdeling. Deretter reiser du hjem, eventuelt via lokalsykehuset.
Ved komplikasjoner eller dårlig allmenntilstand blir tiden på sykehuset lengre.
Mulige bivirkninger og komplikasjoner
Etter en operasjon kan det oppstå komplikasjoner. Blødning, trombose og gallelekkasje er blant de vanligste komplikasjonene. Av og til kan en reoperasjon være aktuelt.
Det blir tatt hyppige blodprøver og andre undersøkelser for å oppdage dette tidlig.
På grunn av at immunforsvaret er dempet er det økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt denførste tiden med høye doser. Immunforsvaret trenger litt tid for å akseptere det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etterhvert avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjelden. 20‐25 % av de som får transplanter lever vil oppleve å få en avstøtning.
Avstøtning behandles med medisiner, og heldigvis kan man behandle de aller fleste avstøtningene.