HELSENORGE
Avdeling for gynekologisk kreft

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.

Innledning

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Underlivssmerter og/eller blodig utflod
  • Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen

Legen henviser deg først til utredning. Årsaken til dette er at du har et eller flere av symptomene, eller at det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Illustrasjonsfoto av kvinne

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Dersom du skal henvise en pasient for utredning og evt behandling for livmorhalskreft ved Oslo universitetssykehus, ber vi deg fylle ut informasjonen nedenfor:

Mal for henvisning til Avdelingen for gynekologisk kreft, Radiumhospitalet
Pakkeforløp livmorhalskreft (cervixcancer).

Henvisning sendes elektronisk eller med post (ikke fax) til Sentralt Henvisningsmottak OUS.
Husk å merke henvisning med pakkeforløp!

Før søknaden sendes skal svar på biopsi som viser cervixcancer og svar på CT Thorax abdomen bekken samt annen relevant utredning foreligge.  MR tas på Radiumhospitalet.  Dersom cervix ikke har synlig eller palpabel tumor skal pasienten koniseres og svar på konisering skal foreligge innen henvisning sendes.

Pasientdata:
• Pasientens navn
• Adresse
• Telefonnr/Mobil

Henviserdata:
• Henvisende sykehus
• Henvisende lege
• Hvem som skal kontaktes hvis vi trenger mer informasjon. Telefonnr.

Juridiske data:
• Ansiennitetsdato
• Frist helsehjelp og til hva dvs utredning eller utredning/behandling.
• Dato når henvisning er sendt til Radiumhospitalet.
• Pakkeforløp start
• Ventetid slutt

Anamnese og status:
• Kort resymé av sykdommen
• Andre sykdommer: Hvis pasienten har andre sykdommer som kan påvirke pasientens muligheter for anestesi må disse utredes lokalt, for eksempel gjennomføre kardiologisk / indre medisinsk utredning. Ved funn av incidentalomer i binyrer skal disse utredes med hormonprøver og ev. CT.  Kopi av relevante tilsynsnotater, Ecco cor osv. vedlegges.
• Tidligere operasjoner
• Medisinliste
 Kort beskrivelse av status, inklusive performance status (ECOG), høyde og vekt.
 MR Sjekkliste skal fylles ut lokalt og sendes med søknaden.

Undersøkelsesfunn:
 CT Svar: Kortfattet relevante funn ved CT.  Svar skal også vedlegges og bilder sendes elektronisk eller på CD.  OBS! CT skal være av diagnostisk kvalitet (det vil si max 3 mm snitt i tre plan, intravenøs og peroral kontrast, ikke strålebesparende protokoll) og ikke eldre en 1 måned. Ved sammenligning med eldre bilder vedlegges eldre bilder. Inkluder hvor CT er tatt.
• Histologisvar: Kortfattet viktige funn. Kopi av svaret vedlegges.
• Ved signifikant hydronefrose bør pasientens urinveier avlastes.

Ved henvisning til MR-undersøkelse, kan denne sjekklisten benyttes.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi  tar CT undersøkelse av brystkassen, bukhulen og bekkenet ditt for å utelukke spredning. En gynekologisk undersøkelse (ofte i narkose) blir gjort for å vurdere livmorhalsen og for å ta vevsprøve for å bekrefte forekomst av kreft.  Det blir tatt MR for å kartlegge svulstens størrelse og se hvor den befinner seg, og for å måle lengden på livmorhalsen din.  Noe av utredningen kan foregå på lokalsykehuset. Det blir ikke tatt MR hvis du har gjort en konisering der hele svulsten er vurdert som fjernet.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorhalskreft (helsedirektoratet.no).

Undersøkelser som kan være en del av utredningen

Les mer om
Les mer om
Les mer om
Les mer om Biopsi

Biopsi

Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.

  1. Før

    Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.

  2. Under

    Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

Gå til Biopsi

I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å foreta en PET-CT-undersøkelse, en bildeundersøkelse med sporstoffer.

 

I tillegg blir det gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

For pasienter med livmorhalskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling, alene eller i kombinasjon.

Hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er bestemmer hvilken behandling du får. I noen få tilfeller tilbyr vi operasjon, men oftest tilbyr vi stråling og cellegift samtidig.

Enkelte pasienter får cellegift først, for så å bli behandlet med kombinert strålebehandling  og cellegiftbehandling.

Behandling med kirurgi

Hvilken type kirurgi som velges er avhengig av stadium av sykdommen, og om du har ønske om barn eller ikke.

  • Konisering
  • Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
  • Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevev omkring, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi
  • Fertilitetsbevarende operasjon - fjerning av livmorhals med bevaring av livmor
  • Fjerning av lymfeknuter i bekkenet
Les mer om
Les mer om Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.

  1. Før

    Forberedelser til operasjon

    Hvis du skal opereres på dagkirurgisk enhet må du faste fra midnatt kvelden før operasjonen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    • Du må dusje samme dag som du skal opereres
    • Ta av alle smykker, neglelakk, ringer (også giftering), klokke og piercing.
    • Hvis du blir lagt inn på sengepost dagen før operasjonen blir forberedelsene gjort på sykehuset.

  2. Under

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hvordan vi skal operere. Ofte er det nødvendig å gjøre et midtlinjesnitt. Ved operasjon for kreft i livmorhalsen,er det av og til mulig å operere ved å gjøre et bikinisnitt (snitt på tvers helt nederst på magen).

    Operasjonen utføres som regel i full narkose.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig, ligger du en stund på overvåkning. Noen pasienter kommer på sengeposten samme kveld, andre overvåkes over natta eller lengre. Dagen etter inngrepet får du informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Du kan som oftest reise hjem etter 3 – 5 dager.

    Smerter

    De fleste får epiduralkateter for å lindre smertene de første 1 - 3 dagene. Ellers får du Paracet og andre tilleggsmedisiner hvis du har behov for det.

    Når du reiser hjem vil som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter være nok til å lindre smertene.

    Operasjonssår

    Vi fjerner vanligvis bandasjene 1-2 dager etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

    Vanligvis blir det ytre, synlige såret stiftet sammen med metallstifter. Disse fjernes etter 7-10 dager hos fastlegen din. Du må selv ringe og bestille time for dette.

    Sår øverst i skjeden

    Det blir et sår øverst i skjeden hvis hele livmoren er fjernet. Det er vanlig å blø litt noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan blødningen øke, fordi sårskorpene øverst i skjeden løsner.

    Hvis blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, kontakt ditt lokalsykehus. Unngå karbad og svømmebasseng så lenge du har blør fra skjeden for å forebygge infeksjoner og sørge for at såret gror. Du bør også unngå samleie i 6 uker etter operasjonen.

    Såre slimhinner

    Noen opplever at slimhinnene i underlivet og urinrøret blir tørre og såre hvis eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Du får kjøpt glidemiddel til å bruke ved samleie reseptfritt på apoteket.

    Hvis du har tørr skjede kan du kjøpe hormonfrie produkter reseptfritt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen din om muligheten for hormonbehandling.

    Hoste/brekninger

    Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute for å skåner såret.

    Forebygging av brokk

    Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

    Forebygging av blodpropp

    Du får en sprøyte med blodfortynnende medisin hver dag i 2-6 uker for å unngå blodpropp. Det er vanlig at du får opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt at du får hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie.

    Mat og drikke

    Vi gir deg intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen hvis du ikke føler deg kvalm. Det er lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

    Trening/løft

    Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

    Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

    Svar på prøver

    Det vi fjerner under operasjonen blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får vanligvis svar på denne undersøkelsen via en poliklinisk time, telefon eller brev etter noen uker. Fastlegen din og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Vi informerer også om du skal ha cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

    Sykmelding

    Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • ØKende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Mye væske fra såret
  • Uforklarlige smerter eller ubehag
  • Uvanlig blødning og stor fra skjeden

Gå til Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Les mer om Livmorhalskreft, fertilitetsbevarende kirurgi

Livmorhalskreft, fertilitetsbevarende kirurgi

10 til 15 prosent av kvinner som får livmorhalskreft er fremdeles i fertil alder og har ikke fått barn, eller har ønske om flere barn. Standard behandling for livmorhalskreft innebærer at du ikke har mulighet til å bli gravid etter behandlingen. Ved livmorhalskreft på tidlig stadium og med svulster mindre enn 2 cm kan fertiliteten ofte bevares slik at du kan bli gravid senere.

For at inngrepet skal anses sikkert må livmorhalsens lengde ovenfor tumor være tilstrekkelig til at vi kan fjerne svulsten med sikker fri margin (minst 5-6 mm) og at den gjenværende delen av livmorhalsen er lang nok til at risikoen for føde for tidlig ikke er for stor. Hvis vi legger en cerclage (se forklaring lenger nede) må du føde med keisersnitt, ellers kan du føde normalt.Ved bruk av disse kriteriene er risikoen for tilbakefall ikke høyere enn ved standardbehandling. Det er en økt risiko (ca 25%) for å få et for tidlig født barn. På Radiumhospitalet har vi registrert 58 fødte barn hvor 13 er født før graviditetsuke 37.

  1. Før

    Utredningen er den samme som for standard behandling. Vi tar CT undersøkelse av brystkassen, bukhulen og bekkenet ditt for å utelukke spredning. En gynekologisk undersøkelse (ofte i narkose) blir gjort for å vurdere livmorhalsen og for å ta vevsprøve for å bekrefte forekomst av kreft. Det blir tatt MR for å kartlegge svulstens størrelse og se hvor den befinner seg, og for å måle lengden på livmorhalsen din. Noe av utredningen kan foregå på lokalsykehuset. MR blir tatt ved Radiumhospitalet. Det blir ikke tatt MR hvis du har gjort en konisering der hele svulsten er vurdert som fjernet. Du får i tillegg til standard utredning en samtale med en av de legene som gjennomfører inngrepet. Du vil få nøye informasjon om hvordan inngrepet foregår og risiko for komplikasjoner.

    Når du kommer til sykehuset før operasjonen

    Du blir lagt inn på sykehuset dagen før operasjonen og får samtale med legen som skal operere deg, og med anestesilege, sykepleier og fysioterapeut.

    Du får en blodfortynnende sprøyte (Fragmin) kvelden før operasjonen. Du skal fortsette med Fragmin sprøyter i 30 dager etter operasjonen.

    Neglelakk og alle smykker, ringer, armbåndsur og piercing fjernes før operasjon – også giftering. Du må dusje (inkludert hårvask) og barbere bort kjønnshår som er synlig i stående stilling. Bruk maskin - ikke høvel.
    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk siste i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøypastiller siste i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Inngrepet utføres i full narkose. Operasjonen tar 2-3 timer.

    I stedet for å fjerne livmor og livmorhals som ved radikal hysterektomi blir det kun fjernet en bit av livmorhalsen. Dette kalles for Trachelektomi. Noen ganger legger vi en «cerclage», som er en tråd, rundt livmorhalsen som støtte etter operasjonen. Den delen av operasjonen gjøres via skjeden. I tillegg blir det også fjernet lymfeknuter i bekkenet akkurat som ved standardbehandling. Dette gjøres ved en kikkhullsoperasjon.

    Du ligger til overvåkning i noen timer etter operasjonen før du kommer tilbake til sengeposten. Du blir på sykehuset til dagen etter operasjonen og kan da oftest reise hjem.

  3. Etter

    Du vil få smertestillende etter behov, men operasjonen pleier ikke å være forbundet med sterke smerter. Det er normalt med litt frisk blødning etter inngrepet, og i dagene etter behandlingen kan det komme litt utflod og tømme seg litt gammelt blod.
    På grunn av operasjonssåret innvendig i skjeden skal du unngå karbad, svømmebasseng, samleie og bruk av tampong de første 3-4 ukene etter operasjonen. For å skåne bukmuskulaturen skal du de første to ukene etter operasjonen ikke løfte tungt, det vil si ikke over 5 kilo. Dersom du ikke har smerter eller andre plager, kan du for øvrig være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen.
    Du får sykemelding før utskrivelse og lengden avhenger av hvilken type jobb du har. Sykmeldingen kan forlenges av fastlegen din ved behov.
    Du får time på poliklinikken for samtale cirka tre uker etter operasjonen for gjennomgang av histologisvaret (den mikroskopiske undersøkelsen av både lymfeknuter og bit av livmorhals). Hvis svaret viser noe uventet kan det bli gitt tilleggsbehandling etter operasjonen. I disse tilfellene er de ikke mulig å bevare fertiliteten. Vanligvis vil du være ferdig behandlet.
    Du blir fulgt opp med kontroller fire ganger i året de første to årene og deretter to ganger i året de neste tre årene. Kontrollene blir gjort enten på Radiumhospitalet eller på det sykehuset som henviste deg. Deretter er det årlig kontroll på Radiumhospitalet.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Blødning eller væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret

Gå til Livmorhalskreft, fertilitetsbevarende kirurgi

Livmorhalskreft som ikke er i tidlig stadium behandles med strålebehandling. Dette gis da som regel i kombinasjon med cellegift. Cellegiften øker effekten av strålebehandlingen. Strålebehandlingen gis vanligvis først som «vanlig utvendig stråling», deretter gis gjerne 4 doser med innvendig stråling, brachyterapi.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Les mer om Behandling med Bevacizumab

Behandling med Bevacizumab

Bevacizumab, (Aybintio, Avastin) er en kreftmedisin (et monoklonalt antistoff) som gis alene eller i kombinasjon med cellegift ved behandling av blant annet kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne og livmorhals.

Bevacizumab hemmer nydannelse av blodårer til kreftsvulsten, slik at svulsten ikke skal få næring til å vokse, hvilket er målet med behandlingen. Behandlingen gjentas hver 2. eller 3. uke. Hvor mange kurer som gis, vurderes av legen.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forholdsregler i forbindelse med behandling med bevacizumab. Får du cellegift i tillegg vil du få egne forholdsregler du skal følge for den, og du skal ta aktuelle medikamenter som er anbefalt før kur.

    Forberedelse hjemme

    Vi anbefaler at du spiser frokost før du kommer til behandling. Du skal ta med en urinprøve før hver kur. Urinprøveglass får du på avdelingen.

    Forberedelse på sykehuset

    Får du kuren poliklinisk, møter du til blodprøvetaking før legesamtale. Det kan bli noe ventetid mens apoteket klargjør kuren.

  2. Under

    Bevacizumab blir gitt direkte inn i blodet (intravenøst), og du vil derfor få innlagt en kanyle i en vene på armen. Vi måler blodtrykk, puls og temperatur før start. Sykepleieren som har ansvar for deg vil se til deg jevnlig under behandlingen.

    Første kuren med bevacizumab gis over 90 minutter, og den andre gis over 60 minutter hvis du tolererte den første godt. Videre gis kurene over 30 minutter, dersom de foregående kurene har gått greit. Skal du ha cellegift blir bevacizumab gitt enten rett før eller etter cellegiften.
    Selve behandlingen er ikke forbundet med smerter, men noen opplever ubehag ved innleggelse av kanyle i armen.

  3. Etter

    Etter at kuren er ferdig fjerner vi venekanylen og du kan reise hjem.

Vær oppmerksom

Bevacizumab tåles generelt godt og det observeres lite bivirkninger selv i kombinasjon med cellegift. Du mister ikke håret av bevacizumab alene.

Allergiske reaksjoner

Bevacizumab kan i sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner. Symptomer på allergisk reaksjon kan være varmefølelse i ansiktet, utslett og kløe, lavt blodtrykk, tungpusthet/trykkfornemmelse i brystet, akutte ryggsmerter, magekramper og diarè.

Høyt blodtrykk

Bevacizumab kan medføre høyt blodtrykk, noe som kan gjøre at du vil ha behov for blodtrykkssenkende medisiner og/eller behandlingspause.

Påvirkning av nyrene

Nyrenes funksjon kan påvirkes og resultere i for stor utskillelse av proteiner i urinen. Dette følges opp ved å kontrollere urinen før hver kur.

Blødning og sårtilheling

Bevacizumab kan medføre økt blødningstendens som for eksempel nesebløding, og også blodpropp. Sårtilhelingen påvirkes også. Behandlingen gis derfor ikke i nær tid før eller etter en planlagt operasjon.

Gå til Behandling med Bevacizumab

Oppmøte
Gynekologisk poliklinikk på Radiumhospitalet, 3. etg. Fløy C

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om

 

Oppfølging

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

  • første 2 år: kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: kontroll årlig

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

 

          

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Apotek på Radiumhospitalet

Du finner apoteket i vestibylen like ved hovedinngangen.

Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider.

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Radiumhospitalet

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket​​​

Tirsdag og torsdag klokken 10.00 til 14.00.​​

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

​​​Kontakt

Telefon 22 93 51 40.

Blomster og gaver

​Blomster på Radiumhospitalet

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Frisør på Radiumhospitalet

Frisør og parykksalong finnes i 9. etasje på Radiumhospitalet. Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.

Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpnin​​gstider

  • Mandag til torsdag klokken 10.00–16.00 (også mulighet for senere avtale).
  • Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer​

  • Mandag til fredag klokken 09.00–16.00. 
  • Telefon: 22 93 44 09

Se også nettsidene parykksalongen.no.

Fritidsleder

​Fritidsleder på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen.

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell

​Hotell på Radiumhospitalet 

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

Om hotellet​​

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC,  kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5 etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5 etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. 

Åpningstider restaurant​

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00.
  • Lunsj: 11.30–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00.

Lørdag og søndag:

  • Frokost: 08.00–10.00.
  • Lunsj: 12.00–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00​.

Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskeutvalg.

​Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon og bookingen på Hotell Montebello:

​​Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Radiumhospitalet

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1. etasje ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

​Sosiale medier

Alle pasienter og pårørende har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vi ber om at du viser hensyn og ikke tar bilder, filmer eller omtaler andre i sosiale medier uten å spørre først.

Kafé og kiosk

​Kafé og kiosk på Radiumhospitalet

Du finner Narvesen kiosk i 1. etasje ved hovedinngangen i bygg A.

Åpningstider Narvesen på Radiumhospitalet:

  • Mandag til fredag klokken 07.00–20.30.
  • Lørdag klokken 10.00–17.00.
  • Søndag klokken 11.30–17.00.

Kontakt​​

Telefon: 22 52 37 57

Kantine og restaurant

Kantine og restaurant på Radiumhospitalet

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kantina i 9. etasje, bygg D

  • Mandag til fredag: Klokken 09.00–14.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt.

Kantina i Forskningsbygget, bygg K​​​

  • Mandag til fredag: Klokken 09.00–13.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt.

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J​

Mandag til fredag:

  • Frokost klokken 07.00–09.00.
  • Lunsj klokken 11.30–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

Lørdag og søndag:

  • Frokost klokken 08.00–10.00.
  • Lunsj klokken 12.00–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

​Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kontakt​

Telefon: 23 25 24 00.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl,vin,diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Radiumhospitalet

​Kart over Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk og flybuss til Radiumhospitalet

Kollektivtrafikk og Flybuss til Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. 

Se ruter.no for rutetider.

Fra 31. oktober 2022

Flybuss Rute FB3A trafikkerer ruten Oslo lufthavn–Økern–Radiumhospitalet–Røa–Lommedalen/Bekkestua (stoppestedet heter Radiumhospitalet)

Se flybussen.no for rutetider og billettbestilling​

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

​​​Parkering på Radiumhospitalet

Det pågår byggearbeider på Radiumhospitalet, så det kan være utfordrende å finne frem på området – i byggeperioden kan det skje endringer fra en dag til en annen, men området er skiltet.

Hovedinngang

Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til to reserverte plasser for forflytningshemmede. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus P2

  • Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Det er cirka 300 meter å gå fra parkeringshuset til hovedinngangen.
  • Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.
  • Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes på adkomstplassen foran hovedinngangen, i parkeringshuset plan U3 og ved ut-/inngangen ved Sykehushotellet.
  • Det er fire ladeplasser for elbil på U4.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app. (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres tjenester.)

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 61 kr per time for ladeplass for elbil

EasyPark-kode: 3011

EasyPark-kode for ladeplasser elbil: 30019

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt​

Generelle henvendelser:

Klage

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til følgende:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering​

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen, bygg A.

Radiumhospitalets historielag

Radiumhospitalets historielag (RADHIST) tar vare på alle typer historisk materiale fra Radiumhospitalet, som presenteres for ansatte, pasienter, pårørende og allmenheten både digitalt og fysisk. 

Les mer på nettsidene til Radiumhospitalets historielag​

Røyking

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Trimrom

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

  • 1. etasje i bygg F 
  • 9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

Tro og livssyn - Kapell, prest og samtalepartnere

​Kapell på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har et kapell i bygg B U1.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten.

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Ungdomsrommet

​Ungdomsrommet på Radiumhospitalet​​​

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

Utsalg av brystpoteser mm

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?