Skoliose hos barn under 10 år

Behandlingsprogram, Seksjon for ryggdeformiteter - Rikshospitalet

Skoliose er en skjevhet i ryggen. Store skjevheter i ryggen påvirker både utviklingen og funksjonen av hjerte, lunger og brystkassen. Behandling av barneskoliose har derfor som mål å kontrollere skjevheten i ryggen. Samtidig kan barnets kan rygg vokse videre, og hjerte og lunger kan utvikle seg normalt. Barneskoliose er en utfordrende tilstand å behandle, men uten behandling kan barnets helse bli betydelig redusert.

Les mer om Skoliose
Informasjon fra helsenorge.no

Skoliose

Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike former for skoliose, og behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden.

Skoliose kan være medfødt eller oppstå i barne- og ungdomsårene. I mange tilfeller er årsaken ukjent, men ryggskjevheten kan også skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom.

Mindre skolioser behøver ofte ikke behandles, men kan kreve regelmessig oppfølging og kontroll. Ved større skolioser er ofte operasjon eller annen behandling nødvendig.

Her beskrives de ulike formene for skoliose.

Medfødt skoliose

​Medfødt skoliose er et resultat av unormal eller manglende utvikling av ryggen i fosterlivet. Unormal eller manglende vekst i deler av ryggvirvelen kombinert med normal vekst i resten av ryggvirvelen kan føre til at ryggen blir deformert.

Symptomer på medfødt skoliose

Avhengig av misdannelsen i ryggvirvlene, kan ryggsøylen bli deformert sideveis (skoliose), få økt forover-krumming (kyfose) eller bakover-krumming (lordose). Ryggen er ofte i tillegg rotert. Flere av disse feilstillingene vil ofte være tilstede samtidig, og føre til mer kompleks deformitet.

Ryggskjevheten kan opptre sammen med andre misdannelser i indre organ og/eller muskel- og skjelettsystemet. Alle barn med medfødt skoliose skal undersøke hjerte og nyre.

Skoliosen kan i noen tilfeller bli oppdaget i fosterlivet eller i spedbarnsalderen.

Manglende lungeutvikling, pusteproblemer og lungesvikt
En misdannelse i brystkassen kan påvirke normal lungeutvikling. Brystkassen omfatter ryggraden, ribbeina og brystbeinet. En misdannelse her kan innebære unormal utvikling av ribbein, lunge og/eller pustemuskulatur.

Lungeutviklingen og pustemekanismen er avhengig av normale forhold, og en misdannelse i brystkassen kan få alvorlige følger, som manglende lungeutvikling, pusteproblemer og lungesvikt i ung alder. Dette er avhengig av graden av misdannelsen.  

Årsaker til medfødt skoliose

Misdannelsen oppstår svært tidlig i svangerskapet, og årsaken er ikke kjent.

Hvordan stilles diagnosen?

Det gjøres en standard screeningstest ved at barnet bøyer seg fremover. Ved skoliose vil det være forskjell i ribbeinenes form på hver side. Selve diagnosen baserer seg på undersøkelse av barnet og funn fra røntgen, CT, ultralyd og/eller MR.

Hvordan behandles medfødt skoliose?

Barnet går til regelmessige kontroller med røntgen for å kontrollere utviklingen og eventuelle forverringer av skjevheten.

Korsett
Korsettbehandling er et tilbud til barn som ikke er utvokst, der ryggskjevheten øker. Korsettet kan hindre videre utvikling av skoliosen, men virker generelt ikke korrigerende på skjevheten. Korsettet skal normalt benyttes 23 timer i døgnet. Hvor lenge korsettbehandlingen varer vil variere. Faktorer som spiller inn er hvor mye barnet har igjen å vokse når skoliosen oppdages, og hvor stor skjevheten er.

Operasjon
Operasjon vil være aktuelt ved stor grad av skjevhet, omfattende deformitet av ryggen eller brystkassen, eller utvikling av nevrologiske tilstander. Operasjonene har som mål å redusere ugunstig vekst av ryggsøylen. I tillegg til å kontrollere og korrigere skjevheten og brystveggen gjennom vekstperioden kan det være aktuelt å fjerne alvorlige misdannelser, og/ eller rette opp og avstive av deler av ryggsøylen.

Hvordan er forløpet?

Det er vanskelig å forutsi hvordan skoliosen vil utvikle seg ettersom barnet vokser. Det er derfor viktig at barnet går til regelmessige kontroller på sykehus, spesielt de første barneårene og i ungdomsårene når skjelettet utvikler seg raskest. Behandlingsopplegg som har som mål å kontrollere utvikling av ryggen er langt og omfattende. Medfødt skoliose opptrer ofte sammen med andre misdannelser eller sykdommer, og grad av dette vil også ha innvirkning på forløpet.

Les mer om Skoliose (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om skjevhet i ryggen kan egen lege kontaktes. Legen skal henvise barnet til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Sykehuset har nasjonal behandlingstjeneste for barneskoliose.

Barn under 10 år som har fått diagnostisert skjevhet i ryggen skal henvises til vurdering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Videre oppfølging og behandling skjer i utgangspunktet ved OUS, Rikshospitalet. Enkelte pasienter kan i samråd med Rikshospitalet følges opp ved eget sykehus.

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaketVi oppfordrer til å leve familie- og hverdagslivet så normalt som mulig i ventetiden frem til henvisningen er behandlet og barnet har fått time til vurdering på sykehuset.

1. Utredning

Barnet blir kalt inn til undersøkelse hos lege som er spesialist i barneskoliose. Det blir tatt røntgenundersøkelse av ryggen, som gjennomføres stående eller sittende.

I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt med CT og/eller MR undersøkelse. Behovet for disse undersøkelsene blir vurdert av spesialist på sykehuset. 

CT av barn -

MR-undersøkelse av barn -

Behov for videre oppfølging og behandling blir vurdert på bakgrunn av funn på røntgenundersøkelsen, og eventuelt CT og MR-undersøkelsene. Plan for videre oppfølging og eventuelt behandling blir lagt på den første konsultasjonen på sykehuset.

2. Behandling

Observasjon/kontroll på sykehus

Har barnet en mindre skjevhet i ryggen vil det følges med på barnets utvikling uten annen behandling. Dette innebærer regelmessig oppfølging hos spesialist og røntgenundersøkelse for å vurdere forandringer i ryggskjevheten.

Gipsbehandling

Ryggskjevhet hos barn under fire år vil for mange bli bedre uten behandling (sannsynligvis hos ca. 50 prosent). Noen skolioser er imidlertid så store og omfattende at de må behandles. Gipsbehandling vil for disse små barna være den aktuelle behandlingen. Det finnes imidlertid tilstander hvor korsett eller videre observasjon samlet sett vil være et bedre alternativ.

Ved gipsbehandling strekkes ryggsøylen slik at skoliosekurven reduseres. Overkroppen gipses i denne stillingen mens barnet er i narkose. Målet med dette er reduksjon av skoliosen samtidig som man forsøker å hindre videre forverring.

Gipsen legges vanligvis fra hoftekammen til under armhulene. Gipsen lages med et hull til magen for å sikre uhindret pusting for pasienten, og det vil hos noen også være aktuelt å lage et hull i gipsen på ryggsiden for å hjelpe ytterligere til med å redusere skoliosen. Gipsen fores med vatt mot pasientens kropp for å hindre sårdannelse og sikre jevnt trykk mot brystkassen. Sårdannelse under armene og på hoftekammene en kjent komplikasjon som foreldrene må være observante på.

Barn med gips rundt overkroppen
Gipsbehandling. Foto: Oslo universitetssykehus


Gipsen skiftes hver 2. til 4. måned avhengig av barnets alder og effekt av behandlingen. Gipsbehandlingen vil vare frem til skoliosen er redusert nok til at barnet kan gå over til annen behandling, som vanligvis er korsett.  Gipsbehandling av skoliose vil for noen barn rette ut skoliosen, for andre vil det være et middel for å utsette kirurgi til barnet blir større.

Behandling med korsett

Ved moderat ryggskjevhet kan det være aktuelt med korsettbehandling av ryggen. Hos noen barn kan  korsettbehandling hindre forverring av ryggskjevheten, mens hos andre er målet med korsett å gi støtte og stabilitet til ryggen.

En ortopediingeniør tar mål av barnet og tilpasser korsettet i samarbeid med lege. Barnet må komme tilbake to uker senere for videre tilpassing på dagtid i fire dager. Barn som kommer langveis fra får overnatte sammen med forelder på pasienthotellet. Fysioterapeut vil informere om aktivitet ved bruk av korsett.

Det er vanlig at korsettet er litt ubehagelig i starten til man er vant med å bruke det. Noen barn kan  oppleve ubehag etter måltider, dette er vanligvis den første perioden etter oppstart med korsett. 

Les mer om  Fysioterapi etter korsettbehandling ved skoliose hos barn (under 10 år)

Fysioterapi etter korsettbehandling ved skoliose hos barn (under 10 år)

Korsettbehandling er et tilbud til barn som ikke er utvokst, der ryggskjevheten (skoliosen) øker, og måler mellom 20 – 35 grader. Korsettet hindrer videre utvikling av skoliosen, men virker generelt ikke korrigerende på ryggskjevheten. I gjennomsnitt brukes korsettet i vel 2 år, men dette kan variere.

Hvor lenge korsettet må brukes er avhengig av hvor mye barnet har igjen å vokse når skoliosen oppdages, og hvor stor skjevheten er. Behandlingen avsluttes når barnet er ferdig utvokst. Avvikling av korsettet bestemmes av legen, etter vurdering blant annet på bakgrunn av røntgenbilder.

Fysioterapibehandlingen vil dreie seg om hvilke forholdsregler som må tas, og tips og råd for bruk av korsettet. Målet med behandlingen er at barnet skal føle seg tryggere på egen situasjon mens det bruker korsettet.

1. Før

Behandling med fysioterapi krever ingen forberedelser.

2. Under

Fysioterapeuten vil snakke med dere om bruk av korsettet, og om øvelser som skal gjøres daglig for å unngå muskelplager underveis i behandlingen.

Aktivitet

Barnet skal være i så normal aktivitet som mulig selv om det bruker korsett.  Korsettet skal brukes minst 23 timer i døgnet for at behandlingen skal være optimal. Fysisk aktivitet skal utføres med korsettet på, med unntak av svømming. Er dette problematisk, kan det tas av i forbindelse med kroppsøving og idrett. Det er svært viktig å være fysisk aktiv i korsettperioden. Slik opprettholder barnet god muskulær funksjon. Spesielt anbefales trening i basseng.

Pust

Korsettet er stramt, og i starten kan det føles ubehagelig å puste ”normalt”. Dette blir bedre etter hvert. Vær nøye på å trekke pusten dypt, og pust med magen.

Generelle råd

  • Barnet trenger hjelp til å få av og på korsettet. På  skolen er det lurt å få venn/venninne eller en voksen til å hjelpe med dette, slik at korsettet blir satt riktig på.
  • Blir barnet svett, er det viktig å ta av korsettet og skifte trøye slik at det ikke blir gnagsår. Det kan også være lurt å bruke talkum.
  • For enkelte kan det være vanskelig å sitte i en lett fremoverbøyd stilling ved for eksempel en skolepult/skrivebord uten å få trykk på lårene fra korsettet. I så fall kan det være aktuelt å anskaffe skråplate/skråpult eller spesialstol. Behovet kan eventuelt vurderes sammen med en fysioterapeut.

Hvor lenge varer behandlingen?

Informasjon fra fysioterapeut tar ca. 30 min.

3. Etter

Barnet blir ikke fulgt opp videre av fysioterapeut etter utskrivelse, men vil ha forløpende kontroller hos legen.

Tips til øvelser hjemme

1. Avspenning
Stå med armene langs siden. Trekk pusten dypt og løft skuldrene. Hold stillingen i 3 sekunder. Slipp ned til utgangsstilling og pust ut.

 

Avspenning

 

2. Bevegelighet skuldre
Beveg skuldrene rolig i sirkel.
Først fremover, så bakover.

 

Bevegelighet skuldre

 

3. Stabilitet skulderbue
Stå med armene hengende ned. Trekk skulderbladene sammen og hold 3 sekunder. Slapp av.

 

Stabilitet skulderbue

 

4. Holdning
Stram sete og mage. Rett deg opp i ryggen og ”ut” av korsettet uten å heve skuldrene. Hold stillingen og fokuser på å puste normalt.

 

Holdning

 

Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Seksjon for ortopedisk rehabilitering - Rikshospitalet
Telefon
23 07 29 00
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Seksjon for Klinisk Service Ortopedisk Klinikk
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
Illustrasjonsfoto fysioterapi av barn med skoliose
Illustrasjonsfoto fysioterapi av barn med skoliose. Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

Operasjon

Hvis skjevheten blir stor kan det påvirke utviklingen og funksjonen til hjerte og lunger. Det kan derfor være nødvendig med en operasjon for å redusere skjevheten, og hindre videre forverring av skoliosen.

Barn som trenger operasjon for sin skoliose blir operert med en magnetisk kontrollert vekststav, og videre forlengelse av ryggen kan deretter gjøres uten behov for kirurgi. For enkelte barn vil imidlertid tradisjonell vekststav eller ribbebasert vekststav være et bedre alternativ. Operasjon med bruk av vekststaver gjør at ryggen og brystveggen kan vokse kontrollert gjennom barneårene

Les mer om  Skoliose hos barn, operasjon med vekststaver

Skoliose hos barn, operasjon med vekststaver

Barn som trenger operasjon for sin skoliose blir operert med en magnetisk kontrollert vekststav, og videre forlengelse av ryggen kan deretter gjøres uten behov for kirurgi. For enkelte barn vil imidlertid tradisjonell vekststav eller ribbebasert vekststav være et bedre alternativ.

Hvis skoliosen blir stor vet vi at dette kan påvirke utviklingen og funksjonen til hjerte og lunger. Barnet blir derfor operert både for å redusere ryggskjevheten og samtidig hindre videre forverring av skoliosen. Hvor stor og omfattende skoliosen er før man opererer den, vil variere avhengig av pasientens alder tilstand.

Målet med behandlingen er at ryggen og brystkassen skal kunne vokse videre, samtidig som man har kontroll på skoliosen.

1. Før

Det er vanlig å bli lagt inn på sykehus dagen før operasjonen. På innleggelsesdagen skal barnet og pårørende snakke med sykepleier, kirurg, anestesilege og fysioterapeut. Det skal tas blodprøver og noen ganger er det nødvendig med nye røntgenbilder.

Sykepleieren vil bruke tid på å forberede familien på operasjonen og dagene etterpå. Barnet kan få se en spesiallaget film og/eller se i en billedperm om et barn som skal opereres; de får egen «legekoffert» og dokke til å leke med, og de kan få se ekte sykehusutstyr som de skal ha etter operasjonen. 

Alle barn må dusje/bade på kvelden og de kan ikke spise eller drikke de siste 6 timene før operasjonen. På operasjonsdagen får en pårørende følge barnet inn på operasjonsstuen og være der til barnet har fått narkose.

2. Under

Ved operasjon settes det inn forankringspunkter i form av skruer i ryggvirvlene eller kroker festet til ryggvirvelen eller ribbein øverst og nederst i ryggen.  Vekststaver av metall festes så til disse, og gir mulighet til å kontrollere videre vekst av ryggen gjennom forlengelse av vekststavene på seinere tidspunkt. 

Forlengelse av ryggen

Behandlingen er krevende for foreldre og barn, og strekker seg vanligvis over flere år. Forlengelsen foregår på poliklinikken ved kjelp av et magnetapperat (se bilde) som legges inntil pasientens hud på ryggen. Denne magneten forlenger så vekststavene som inne i ryggen.

Hvor lang tid tar det?

Selve forlengelsen tar under 5 minutter.

Gjør det vondt?

Dette er vanligvis ikke vondt, men noen barn forteller at de opplever litt ubehag.

Kontroll med ultralyd og røntgen

Etter forlengelsen blir det tatt ultralyd av ryggen og ved behov også røntgen. Vi forlenger vanligvis vekststavene ca. hver 12. uke.

Vekststavene byttes ut

Vekststavene kan strekkes totalt 3-5 cm avhengig av type. Ved videre forlengelse utover dette må vekststavene byttes ut ved en ny operasjon. Forlengelsen fortsetter vanligvis så lenge ryggen fortsatt er i betydelig vekst. Hvor lenge man forsetter med behandlingen vil variere avhengig av barnet.

Ved avslutning av forlengelsene vil barnet vanligvis gjennomgå en større operasjon hvor man erstatter den vekststaven med endelige metallstaver. Ved denne operasjonen setter man vanligvis inn flere forankringspunkter i ryggen, for å kunne korrigere skjevheten i ryggen ytterligere.

Tradisjonelle eller ribbebaserte vekststaver

For enkelte barn vil imidlertid tradisjonell vekststav eller ribbebasert vekststav være et bedre alternativ enn magnetiske vekststaver.  

Tradisjonelle vekststaver

Tradisjonelle vekststaver vil være det beste alternativet for enkelte barn. Vekststaven opereres inn, ved første operasjon, på samme måte som magnetisk kontrollert vekststav, og festes til ryggen med forankringspunkter øverst og nederst i ryggen på samme måte. Forskjellen mellom disse behandlingsalternativene er at de tradisjonelle vekststavene forlenges ved et mindre kirurgisk inngrep ca. to ganger i året. Dette krever at barnet er i narkose. Vekststavene forlenges slik at man kan kontrollere skoliosen og samtidig sikre videre vekst av ryggen. Pasienten er vanligvis innlagt 1-2 dager i forbindelse med forlengelsen. De tradisjonelle vekststavene må også skiftes ut etter en viss forlengelse. Ved avslutning av forlengelsen vil barnet vanligvis gjennomgå et større inngrep, på lik linje som ved magnetisk kontrollert vekststav.

Ribbebasert vekststav

Ved store forandringer av brystkassen, vil det hos noen pasienter være aktuelt å benytte ribbebasert vekststaver. De ribbebaserte vekststavene festes rundt en eller flere ribbein øverst i ryggen, og forankringspunkter i form av skruer eller kroker nederst i ryggen. Det kan også være aktuelt å benytte en ribbebasert vekststav som er festet til ribbein både øverst og nederst for å øke volumet til brystkassen. De ribbebaserte vekststavene forlenges ved et mindre inngrep ca.

3. Etter

For de fleste barn vil det ikke være behov for å begrense fysisk aktivitet etter operasjon med vekststenger, men aktivitetsnivå bør tilpasses de første 3 til 6 månedene.

Vær oppmerksom

Risiko for komplikasjoner ved operasjonen hvor vekststavene settes inn er svært avhengig av barnets tilstand. Det vil alltid være en viss risiko for infeksjon, skade av ryggmarg/nerver samt problemer relatert til vekststaven eller forankringspunktene. Det vil, avhengig av barnets tilstand, også kunne være risiko for andre betydelige komplikasjoner, som den enkelte pasient med foresatte informeres om.

Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Seksjon for ryggdeformiteter Rikshospitalet
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet,
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Fysioterapi etter operasjon

Fysioterapeuten vil komme inn til barnet første dagen etter operasjonen. Målet er da å trygge barn og pårørende på mobilisering og forflytning.

Les mer om  Fysioterapi etter operasjon med vekststenger ved skoliose hos barn under 10 år

Fysioterapi etter operasjon med vekststenger ved skoliose hos barn under 10 år

Vekststenger benyttes for å rette opp skjevheter i ryggen hos barn med medfødt skoliose  eller store skjevheter hos barn som fortsatt er i vekst. Fysioterapeuten kommer inn første dag etter operasjonen, og målet er da å trygge barn og pårørende på mobilisering og forflytning.

1. Før

Fysioterapeut har samtale med barn og foreldre før operasjon, for å forberede det som skjer her på sykehuset og veien videre ved hjemkomst.

2. Under

Det er i utgangspunktet ingen forbud mot bevegelser etter operasjonen, så barnet blir oppfordret til å bevege på armer og ben selv.

Med utgangspunkt i barnets funksjonsnivå før operasjon, vil fysioterapeuten forsøke å få barnet til å komme opp i sittende stilling, stå eller gå dagen etter operasjonen. Behovet for hjelp med forflytning og hjelpemidler blir vurdert fortløpende.  Behov for lungefysioterapi blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, og tiltak blir satt i gang der det er nødvendig.

Hvor lenge varer behandlingen?

Fysioterapeuten kommer 1-2 ganger daglig. Ved første operasjon vil barnet være inneliggende 3-5 dager før han/hun kan reise hjem.

Gjør det vondt?

Forflytning kan de første dagene etter innsetting av vekststenger være forbundet med noe smerter. Smertestillende blir gitt i samarbeid med sykepleier.

3. Etter

Det er i utgangspunktet ikke behov for oppfølging av fysioterapeut på hjemstedet i forbindelse med operasjonen, men dersom barnet behandles av andre grunner, kan dette fortsette som tidligere.

Forholdsregler

Det er ingen forbud mot bevegelse etter en operasjon med vekststenger, men barnet bør

  • unngå harde støt, og forsert rotasjon.
  • være forsiktig og unngå slag mot ryggen ved idrett/gymnastikk.

 Vekststavene ligger ganske overfladisk under huden, og kan gi smerter ved støt eller slag mot ryggen.


Rikshospitalet
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Seksjon for ortopedisk rehabilitering - Rikshospitalet
Telefon
23 07 29 00
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Seksjon for Klinisk Service Ortopedisk Klinikk
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

3. Oppfølging

Observasjon av barneskolioser innebærer regelmessige kontroller hos lege med røntgenundersøkelse. Hyppigheten av kontrollene avgjøres av lege på sykehuset.

Ved korsettbruk er det vanlig med kontroll hos lege med røntgenundersøkelse hver 6. måned. I forkant av kontrollene er det viktig at barnet tar korsettet sitt av kvelden før og sover uten slik at ryggskjevheten kan måles riktig uten korsett.

Oppfølging av barneskolioser er langvarig, og det ofte er behov for regelmessige kontroller og/eller behandling gjennom hele oppveksten frem til barnet er ferdig utvokst.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Seksjon for ryggdeformiteter Rikshospitalet
E-post
Postadresse


Oslo universitetssykehus HF
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet,
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstider i vår publikumsavdeling er mandag -fredag kl. 09.00-17.00. Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@kul.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet


Gaustad hotell er et tilbud til pasienter og pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tilbudet gjelder ikke pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Internett og sosiale medier

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Det går buss, trikk og T-bane til Rikshospitalet.

For rutetider se www.trafikanten.no eller ring 177.

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode parkeringsmuligheter i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger ca. 250 meters gange fra hovedinngangen.

Adkomsttorget
På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen.

Korttidsgarasje
Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er 2 timer, til en dyrere takst en ellers i sykehuset. Vi henviser i stedet alle besøkende til parkeringshuset ved innkjørselen til sykehuset.

I denne garasjen er det også etablert 15 plasser for forflytningshemmede med maksimalt tillatt parkeringstid 4 timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift i hele garasjen, men må overholde maksimalt tillatt parkeringstid.

Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.

Pasienthotellet
Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Ellers henvises til parkeringshuset.

Foreldreparkering
Ledsagere til inneliggende pasienter under 18 år parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har ikke behov for tillatelse i bilens frontrute.


Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingssteder. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon.

Sykehuset anbefaler allikevel at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (f.eks. VISA kort), reservere et beløp på parkeringsautomaten og hvis du ikke trenger hele parkeringstiden blir det overskytende beløp refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten
  2. Reserver et beløp
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten
  4. Når du avslutter besøket så trekk betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift, eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon
Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen og du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe.

Priser for parkering
Parkeringstid kan kjøpes for 32 kr pr. time (maksimal kostnad 240 kr. pr. døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukekort selges for 830 kr på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 60 kr pr. time, maks 2 timer. Avgiftstid: Alle dager, hele døgnet.

Kontakt
Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nr. 260

Link til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen:  https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/parkeringsregisteret#/kart/59.936611,10.736655,14?_k=dvu1j

Kart
Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.