HELSENORGE
Velg språk
Seksjon for ryggdeformiteter - Rikshospitalet

Skoliose hos barn under 10 år

Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggen. Det finnes flere ulike typer skoliose. Behandlingen for barn avhenger av typen skoliose og alvorlighetsgraden.

Innledning

Store skjevheter i ryggen påvirker både utviklingen og funksjonen av hjerte, lunger og brystkassen.

Behandling av barneskoliose har derfor som mål å kontrollere skjevheten i ryggen. Da kan barnets rygg vokse videre, og hjerte og lunger kan utvikle seg normalt. Barneskoliose er en utfordrende tilstand å behandle, men uten behandling kan barnets helse bli betydelig redusert.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om skjevhet i ryggen kan egen lege kontaktes. Barn under 10 år som har fått diagnostisert skjevhet i ryggen skal henvises til vurdering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Dette sykehuset har nasjonal behandlingstjeneste for dette.

Videre oppfølging og behandling skjer i utgangspunktet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Enkelte pasienter kan i samråd med Rikshospitalet følges opp ved eget sykehus.

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til henvisningsmottaket

Vi oppfordrer til å leve familie- og hverdagslivet så normalt som mulig i ventetiden frem til henvisningen er behandlet og barnet har fått time til vurdering og behandling på sykehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Sykehuset vil bruke tid på å forberede familien på de ulike behandlingene og tiden framover. Barnet kan få se en spesiallaget film og/eller se i en billedperm om et barn som skal opereres, hvis dette blir aktuelt. Det blir også mulig med tilgang på lekerom, en egen "legekoffert", og dokke til å leke med. Hvis det er relevant kan barnet også få se ekte sykehusutstyr som de selv skal bruke i behandlingen.

Barnet blir kalt inn til undersøkelse hos lege som er spesialist i barneskoliose. Det blir tatt røntgenundersøkelse av ryggen, som gjennomføres stående eller sittende.

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalitet og problemstilling.

    Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Vær oppmerksom

Informasjon om risiko ved røntgenstråling og nukleærmedisinske undersøkelser (pdf)

Gå til Røntgenundersøkelse

Oppmøte
Det framgår av innkallingsbrevet hvilket av våre sykehus du skal møte på.

I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt med CT eller MR -undersøkelse. Behovet for disse undersøkelsene blir vurdert av spesialist på sykehuset.

Behandling

Behov for videre oppfølging og behandling blir vurdert på bakgrunn av funn på røntgenundersøkelsen, og eventuelt CT og MR -undersøkelsene. Plan for videre oppfølging, og eventuelt behandling, blir lagt på den første konsultasjonen på sykehuset.

Observasjon/kontroll på sykehus

Har barnet en mindre skjevhet i ryggen vil det følges med på barnets utvikling uten annen behandling. Dette innebærer regelmessig oppfølging hos spesialist og røntgenundersøkelse for å vurdere forandringer i ryggskjevheten.

Hvis observasjoner og kontroller tyder på at en må gjøre noe mer med skoliosen, finnes det flere behandlingsmetoder:

Les mer om Skoliose hos barn - gipsbehandling

Skoliose hos barn - gipsbehandling

Ryggskjevhet hos barn under fire år vil for mange bli bedre uten behandling, sannsynligvis hos cirka 50 prosent. Noen skolioser er imidlertid så store at de må behandles.

Gipsbehandling er den mest aktuelle behandlingen for de små barna, de under 4 år. Det finnes imidlertid tilstander hvor korsett eller en observasjon samlet sett vil være et bedre alternativ.

Gipsbehandling. Foto: Oslo universitetssykehus

  1. Før

    Barnet og foresatte må regne med at det å få lagt på gipsen kan ta 2 - 3 dager.

    Vanligvis kommer dere inn dagen før gipsen skal legges på. Dere møter opp på sykehuset etter avtale, og blir tatt imot av sykepleier eller hjelpepleier på sengeposten. De vil ha en innkomstsamtale med dere, hvor barnets behov vil bli kartlagt og dere vil få praktisk informasjon om oppholdet.

    Barnet vil bli veid og målt og det blir gjort undersøkelser som for eksempel røntgen, dersom dette er nødvendig. Dere vil også møte anestesilege, kirurg og fysioterapeut i løpet av dagen.

    Faste

    Gipsen legges på mens barnet er i narkose. Derfor må barnet faste i forkant. Det betyr at barnet ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops. Magesekken til barnet må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen.

    Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. Barnet skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før gipsingen.

  2. Under

    Vanligvis blir de yngste barna fulgt til operasjonssalen for gipsing fra kl 08:00 om morgenen. Dere vil få beskjed om tidspunkt for narkosen så fort operasjonsprogrammet er klart. En foresatt får følge barnet opp til operasjonsstuen og vil kunne være hos barnet til det har fått narkose. En fra sengeposten vil følge dere.

    Ved gipsbehandling strekkes ryggsøylen til barnet slik at skoliosekurven reduseres. Overkroppen gipses i denne stillingen mens barnet er i narkose. Målet med dette er reduksjon av skoliosen samtidig som man forsøker å hindre videre forverring.

    Gipsen legges vanligvis fra hoftekammen til under armhulene. Gipsen lages med et hull til magen for å sikre at barnet kan puste uhindret. For noen barn er det også være aktuelt å lage et hull i gipsen på ryggsiden for å hjelpe ytterligere til med å redusere skoliosen.

    Gipsen fôres med vatt mot barnets kropp for å hindre sårdannelse og sikre jevnt trykk mot brystkassen.

    Når barnet er ferdig behandlet blir det flyttet fra operasjonsstuen til postoperativ avdeling for oppvåkning. En pårørende får komme opp til barnet og være tilstede til barnet våkner. Deretter blir barnet overført tilbake på sengeposten, og det er vanligvis en sykepleier som henter dere.

    På sengeposten skal barnet få tid til å hente seg inn etter narkosen. Barnet skal få mat og drikke om det ønsker det. Gipsen vil bli sjekket for å se om den må klippes/tilpasses, spesielt under armer og ved hoftekammene.

    Dere får informasjon om hvordan dere skal forholde dere til sikring i bilsete med gipsen. I tilegg vil dere vil bli gjort oppmerksomme på mulig ubehag for barnet og eventuell sårdannelser hvis gipsen gnager.

    Legen vil komme innom dere i løpet av dagen og gi dere beskjed om når dere får reise hjem. Ved utreise vil dere få med nødvendige papirer, som for eksempel informasjon om pleiepenger og beskjed om neste kontroll/innleggelse.

  3. Etter

    Så lenge barnet har gips kan det ikke dusje eller bade.

    Sårdannelse og ubehag under armene og på hoftekammene er en kjent komplikasjon som foreldrene må være observante på.

    Barnet og foresatte kalles inn til oppfølging. Gipsen skiftes hver 2. til 4. måned avhengig av barnets alder og effekt av behandlingen. Gipsbehandlingen vil vare frem til skoliosen er redusert nok til at barnet kan gå over til annen behandling, som vanligvis er korsett.

    Gipsbehandling av skoliose vil for noen barn rette ut skoliosen, for andre vil det være et middel for å utsette operasjon, til barnet blir større.

    Skole og barnehage

    Noen barn blir på sykehuset i så lang tid at det går ut ut over skolegangen. Da er det viktig å sjekke ut tilbudet på sykehuset der du er, om det finnes sykehusskole eller en pedagog som kan følge opp barnet.

    Spør oss på sykehuset hvordan et pedagogisk tilbud kan tas i vare på best måte, i samarbeid med skole eller barnehage på hjemstedet til barnet. Ved Oslo universitetssykehus er det skoletilbud for barn flere steder, også på Rikshospitalet.

Vær oppmerksom

Det er ingen fare forbundet med gipsing, men noen får sår og ubehag, som beskrevet over.

Gå til Skoliose hos barn - gipsbehandling

Les mer om Skoliose hos barn - korsettbehandling

Skoliose hos barn - korsettbehandling

Ved moderat ryggskjevhet kan det være aktuelt med korsettbehandling av ryggen.

Hos noen barn kan korsettbehandling hindre forverring av ryggskjevheten, mens hos andre er målet med korsett å gi støtte og stabilitet til ryggen.

Illustrasjonsfoto fysioterapi av barn med skoliose. Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

  1. Før

    En ortopediingeniør tar mål av barnet og tilpasser korsettet i samarbeid med lege. Barnet må komme tilbake to uker senere for videre tilpassing på dagtid i fire dager. Barn som kommer langveis fra får overnatte sammen med forelder på pasienthotellet. Fysioterapeut vil informere om aktivitet ved bruk av korsett.

  2. Under

    Det er vanlig at korsettet er litt ubehagelig i starten til man er vant med å bruke det. Noen barn kan oppleve ubehag etter måltider, dette er vanligvis den første perioden etter oppstart med korsett.

  3. Etter

    Det er vanlig at korsettet er litt ubehagelig i starten til man er vant med å bruke det, og noen barn opplever ubehag etter måltider. Dette er vanligvis den første perioden etter oppstart med korsett.

    Pasienten må vanligvis til regelmessige røntgenundersøkelser og kontroll. Ved korsettbruk er det vanlig med kontroll hos lege med røntgenundersøkelse hver 6. måned. I forkant av kontrollene er det viktig at barnet tar korsettet sitt av kvelden før og sover uten slik at ryggskjevheten kan måles riktig uten korsett.

    Fysioterapeuten informerer om aktivitet ved bruk av korsett. Det er et eget opplegg for barn med fysioterapiøvelser ved korsettbruk:

    Skole og barnehage

    Noen barn blir på sykehuset i så lang tid at det går ut ut over skolegangen. Da er det viktig å sjekke ut tilbudet på sykehuset der du er, om det finnes sykehusskole eller en pedagog som kan følge opp barnet.

Vær oppmerksom

Det er ingen fare forbundet med å bruke korsett, men det kan medføre noe ubehag, som beskrevet over.

Gå til Skoliose hos barn - korsettbehandling

Les mer om Skoliose hos barn, operasjon med vekststaver

Skoliose hos barn, operasjon med vekststaver

Barn som trenger operasjon for skoliose blir operert med en magnetisk kontrollert vekststav, og videre forlengelse av ryggen kan deretter gjøres uten behov for kirurgi.

For enkelte barn vil imidlertid tradisjonell vekststav eller ribbebasert vekststav være bedre alternativ. Disse alternativene til magnetiske vekststaver er beskrevet under "behandling".

Hvis skjevheten blir stor kan det påvirke utviklingen og funksjonen til hjerte og lunger. Det kan derfor være nødvendig med en operasjon for å redusere skjevheten, og hindre videre forverring av skoliosen.

Barn som trenger operasjon for skoliose blir operert med en magnetisk kontrollert vekststav, og videre forlengelse av ryggen kan deretter gjøres uten behov for kirurgi.

Operasjon med bruk av vekststaver gjør at ryggen og brystveggen kan vokse kontrollert gjennom barneårene.

Hvis skoliosen blir stor vet vi at dette kan påvirke utviklingen og funksjonen til hjerte og lunger. Barnet blir derfor operert både for å redusere ryggskjevheten og samtidig hindre videre forverring av skoliosen. Hvor stor og omfattende skoliosen er før man opererer den, vil variere avhengig av pasientens alder og tilstand.

Målet med behandlingen er at ryggen og brystkassen skal kunne vokse videre, samtidig som man har kontroll på skoliosen.

  1. Før

    Det er vanlig å bli lagt inn på sykehus dagen før operasjonen. På innleggelsesdagen skal barnet og pårørende snakke med sykepleier, kirurg, anestesilege og fysioterapeut. Det skal tas blodprøver og noen ganger er det nødvendig med nye røntgenbilder.

    Sykepleieren vil bruke tid på å forberede familien på operasjonen og dagene etterpå. Barnet kan få se en spesiallaget film og/eller se i en billedperm om et barn som skal opereres; de får egen «legekoffert» og dokke til å leke med, og de kan få se ekte sykehusutstyr som de skal ha etter operasjonen.

    Alle barn må dusje/bade på kvelden før. På operasjonsdagen får en pårørende følge barnet inn på operasjonsstuen og være der til barnet har fått narkose.

    Faste

    Operasjonen gjøres mens barnet er i narkose. Derfor må barnet faste i forkant. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Med mindre annet er avtalt gjelder følgende: Barnet kan drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt) inntil 1 time før operasjon. Barnet kan få morsmelk/-erstatning inntil 4 timer før operasjon. Barnet skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen.

  2. Under

    Vanligvis blir de yngste barna fulgt til operasjon fra klokken 08:00. Dere vil få beskjed om tidspunkt for narkosen så fort operasjonsprogrammet er klart. En forelder får følge barnet opp til operasjonsstuen og vil kunne være hos barnet til det har fått narkose. En sykepleier fra sengeposten vil følge dere.

    Ved operasjon settes det inn forankringspunkter i form av skruer i ryggvirvlene eller kroker festet til ryggvirvelen eller ribbein øverst og nederst i ryggen.

    Vekststaver av metall festes så til i forankringspunktene som gir mulighet til å kontrollere videre vekst av ryggen gjennom forlengelse av vekststavene på seinere tidspunkt.

    Forlengelse av ryggen - strekking

    Behandlingen er krevende for foreldre og barn, og strekker seg vanligvis over flere år. Forlengelsen foregår på poliklinikken ved hjelp av et magnetapparat (se bildet) som legges inntil pasientens hud på ryggen. Denne magneten forlenger så vekststavene inne i ryggen.

    Hvor lang tid tar strekkingen?

    Selve forlengelsen tar under 5 minutter.

    Gjør strekkingen vondt?

    Dette er vanligvis ikke vondt, men noen barn forteller at de opplever litt ubehag.

    Kontroll med ultralyd og røntgen

    Etter forlengelsen blir det tatt ultralyd av ryggen og ved behov også røntgen. Vi forlenger vanligvis vekststavene cirka hver 12. uke.

    Vekststavene byttes ut

    Vekststavene kan strekkes totalt 3-5 cm avhengig av type. Ved videre forlengelse utover dette må vekststavene byttes ut ved en ny operasjon. Forlengelsen fortsetter vanligvis så lenge ryggen fortsatt er i betydelig vekst. Hvor lenge man forsetter med behandlingen vil variere avhengig av barnet.

    Ved avslutning av forlengelsene vil barnet vanligvis gjennomgå en større operasjon hvor man erstatter den vekststaven med endelige metallstaver. Ved denne operasjonen setter man vanligvis inn flere forankringspunkter i ryggen, for å kunne korrigere skjevheten i ryggen ytterligere.

    Tradisjonelle eller ribbebaserte vekststaver som alternativ

    For enkelte barn vil en tradisjonell vekststav eller ribbebasert vekststav være et bedre alternativ enn magnetiske vekststaver.

    Tradisjonelle vekststaver

    Tradisjonelle vekststaver vil være det beste alternativet for enkelte barn. Vekststaven opereres inn, ved første operasjon, på samme måte som magnetisk kontrollert vekststav, og festes til ryggen med forankringspunkter øverst og nederst i ryggen på samme måte.

    Forskjellen på disse behandlingsalternativene er at tradisjonelle vekststaver forlenges ved et mindre kirurgisk inngrep, ca. to ganger i året. Dette krever at barnet er i narkose under inngrepet. Vekststavene forlenges slik at man kan kontrollere skoliosen og samtidig sikre videre vekst av ryggen. Pasienten er vanligvis innlagt 1-2 dager i forbindelse med forlengelsen.

    De tradisjonelle vekststavene må skiftes ut etter en viss forlengelse. Ved avslutning av forlengelsen vil barnet vanligvis gjennomgå et større inngrep, på lik linje som ved magnetisk kontrollert vekststav.

    Ribbebasert vekststav

    Ved store forandringer av brystkassen, vil det hos noen pasienter være aktuelt å benytte ribbebasert vekststaver. De ribbebaserte vekststavene festes rundt en eller flere ribbein øverst i ryggen, og forankringspunkter i form av skruer eller kroker nederst i ryggen. Det kan også være aktuelt å benytte en ribbebasert vekststav som er festet til ribbein både øverst og nederst for å øke volumet til brystkassen. De ribbebaserte vekststavene forlenges ved et mindre inngrep, som ved tradisjonelle vekststaver.

    Hva skjer etter operasjonen?

    Rett etter operasjonen blir barnet liggende et par timer på oppvåkningen til det er våken og smerter er under kontroll før barnet blir hentet til "intermediær" på sengeposten. Intermediær er en overvåkningsstue med flere sengeplasser.

    På intermediær vil det alltid være en eller to sykepleiere tilstede hele døgnet, og barnet vil være på denne stuen så lenge det er behov for det. Mens barnet ligger på intermediær vil dere få tildelt rom på foreldreovernatting. Vanligvis blir barnet liggende 1 natt på intermediær før det kommer tilbake på sengerom i løpet av dagen og blir her frem til dere reiser hjem.

    Liggetid på sykehuset og medisiner

    Dere vil bli liggende på sykehus i 2 til 4 dager. Dere får daglig legevisitt i ukedagene, på helg får dere legevisitt ved behov. Det vil bli tatt blodprøver om det er behov for det. Etter operasjonen kan det være at barnet har behov for smertelindring. Smertelindring gis som tabletter, mikstur, stikkpiller eventuelt intravenøst ved behov.

    Aktivitet/trening på sykehuset

    Barnet kan komme opp og sitte på sengekanten og/eller stå allerede fra ettermiddagen på operasjonsdagen sammen med sykepleier fra sengeposten. Fysioterapeuten vil komme til barnet etter frokost dagen etter operasjonen. Barnet vil trene sammen med fysioterapeutene minst 2 ganger på dagtid, og med sykepleier på kveldstid.

    Skole og barnehage

    Noen barn blir på sykehuset i så lang tid at det går ut ut over skolegangen. Da er det viktig å sjekke ut tilbudet på sykehuset der du er, om det finnes sykehusskole eller en pedagog som kan følge opp barnet.

    Spør oss på sykehuset hvordan et pedagogisk tilbud kan tas i vare på best måte, i samarbeid med skole eller barnehage på hjemstedet til barnet. Ved Oslo universitetssykehus er det skoletilbud for barn flere steder, også på Rikshospitalet.

  3. Etter

    Aktivitetsnivå hjemme

    For de fleste barn vil det ikke være behov for å begrense fysisk aktivitet etter operasjon med vekststenger, men aktivitetsnivået bør tilpasses de første 3 til 6 månedene.

    Strekking - forlengelse av ryggen

    Dere kommer tilbake for å starte strekking hver 12. uke, som beskrevet over - altså hver 3. eller. 4 måned, etter avtale.

    Fysioterapi hjemme etter operasjonen

    Fysioterapeuten vil komme inn til barn første dagen etter operasjonen. Målet er da å trygge barn og pårørende på mobilisering og forflytning. Her er tips til program og øvelser anbefalt på hjemstedet:

    Les mer om Skoliose hos barn - fysioterapi etter operasjon (under 10 år)
    Skoliose hos barn - fysioterapi etter operasjon (under 10 år)

    Operasjon med vekststenger gjøres for å rette opp skjevheter i ryggen hos barn. Etterpå er fysioterapi en viktig del av behandlingen.

    Fysioterapeuten kommer inn første dag etter operasjonen, og målet er da å trygge barn og pårørende på mobilisering og forflytning.

    1. Før

      Barnet og foresatte møter dagen før operasjonen til en samtale med kirurg, sykepleier, anestisi og fysioterapeut. Dette kalles en "preoperativ samtale", og her gis det informasjon om operasjonen, postoperativt forløp, restriksjoner og andre relevante tema.

      Målet med preoperativ samtale med fysioterapeuten er å

      • informere pasienten om forventet forløp, plan for fysioterapi under oppholdet, eventuelle restriksjoner,
      • innhente opplysninger om pasienten; funksjonsnivå, smerter, lungestatus, eventuelle hjelpemidler, navn/tlf nummer til lokal fysioterapeut, og
      • svare på spørsmål fra pasient og pårørende.
    2. Under

      Det er ingen restriksjoner på bevegelse etter operasjonen. Derfor blir barnet oppfordret til å bevege på armer og ben selv.

      Med utgangspunkt i barnets funksjonsnivå før operasjon, vil fysioterapeuten forsøke å få barnet til å komme opp i sittende stilling, stå eller gå, dagen etter operasjonen. Behovet for hjelp med forflytning og hjelpemidler blir vurdert fortløpende.

      Behov for lungefysioterapi blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, og tiltak blir satt i gang der det er nødvendig.

      Hvor lenge varer behandlingen?

      Fysioterapeuten kommer 1-2 ganger daglig. Ved første operasjon vil barnet være inneliggende 3-5 dager før hjemreise.

      Gjør det vondt?

      Forflytning kan de første dagene etter innsetting av vekststenger være forbundet med noe smerter. Smertestillende blir gitt i samarbeid med sykepleier.

      Skole og barnehage

      Noen barn blir på sykehuset i så lang tid at det går ut ut over skolegangen. Da er det viktig å sjekke ut tilbudet på sykehuset der du er, om det finnes sykehusskole eller en pedagog som kan følge opp barnet.

    3. Etter

      Det er i utgangspunktet ikke behov for oppfølging av fysioterapeut på hjemstedet i forbindelse med operasjonen, men dersom barnet behandles av andre grunner, kan dette fortsette som tidligere.

      Hvis barnet følges opp av en fysioterapeut lokalt, vil fysioterapeuten fra sykehuset kontakte den lokale fysioterapeuten og informere om oppholdet på sykehuset. Anbefalinger om videre oppfølgning av barnet inngår også i denne kontakten mellom fagfolkene.

      Forholdsregler

      For de fleste barn vil det ikke være behov for å begrense fysisk aktivitet etter operasjon med vekststenger, men aktivitetsnivå bør tilpasses. I utgangspunktet skal barnet kun unngå aktiviteter med stor risiko for direkte skade (traume) mot ryggen de første 3 månedene etter inngrepet.

      Det er viktig at barnet ikke reduserer aktivitetsnivået mer enn nødvendig, men i dialogen med de foresatte bør en forsøke å avdekke eventuelle aktiviteter der det kan være risiko for traume mot ryggen.

      Barnet bør

      • unngå harde støt, og forsert rotasjon, og
      • være forsiktig og unngå slag mot ryggen ved idrett/gymnastikk.

      Vekststavene ligger ganske overfladisk under huden, og kan gi smerter ved støt eller slag mot ryggen.

    Vær oppmerksom

    Det er ingen fare forbundet med selve fysioterapien etter operasjonen.

    Gå til Skoliose hos barn - fysioterapi etter operasjon (under 10 år)

Vær oppmerksom

Risiko for komplikasjoner ved operasjonen hvor vekststavene settes inn er svært avhengig av barnets tilstand.

Det vil alltid være en viss risiko for infeksjon, skade av ryggmarg/nerver samt problemer relatert til vekststaven eller forankringspunktene. Det vil, avhengig av barnets tilstand, også kunne være risiko for andre betydelige komplikasjoner, som den enkelte pasient med foresatte informeres om.

Gå til Skoliose hos barn, operasjon med vekststaver

Oppfølging

Observasjon av barneskolioser innebærer regelmessige kontroller hos lege med røntgenundersøkelse. Hyppigheten av kontrollene avgjøres av lege på sykehuset.

Oppfølging av barneskolioser er langvarig, og det ofte er behov for regelmessige kontroller og/eller behandling gjennom hele oppveksten frem til barnet er ferdig utvokst.

Oppfølging av barn med skoliose varierer noe ut fra om det er aktuelt med gipsbehandling, korsettbehandling eller operasjon. Se det enkelte punkt under "behandling" for mer detaljert informasjon om oppfølging.

Skole og barnehage

Noen barn blir på sykehuset i så lang tid at det går ut ut over skolegangen. Da er det viktig å sjekke ut tilbudet på sykehuset der du er, om det finnes sykehusskole eller en pedagog som kan følge opp barnet.

Spør oss på sykehuset hvordan et pedagogisk tilbud kan tas i vare på best måte, i samarbeid med skole eller barnehage på hjemstedet til barnet. Ved Oslo universitetssykehus er det skoletilbud for barn flere steder, også på Rikshospitalet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Vær oppmerksom på faresignaler og ubehag listet opp under det enkelte behandlingsalternativet.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

​Overnatting for foreldre på Rikshospitalet er i ​E4. ​​Du kan bruke inngangen "Barn kvinner"​ til venstre for hovedinngangen.​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. Det vil fortsatt være mulig å spise frokost, lunsj og middag på Gaustad hotell. ​

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Alternativt: Thon Hotell Ullevål Stadion

Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet. Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotelle​t.

​Pasienthotell

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Sist oppdatert 26.01.2022
Fant du det du lette etter?