Behandlingen består av flere komponenter. Det trenes blant annet på å være oppmerksom på når ticene skjer og hva som skjer rett forut for ticsene. Forut for ticsene er det ofte et lite forvarsel eller følelse som vi kaller urge. Dette forvarselet oppfattes som en trang til å måtte ticse. Denne trangen blir mindre når en ticser. Et urge eller en trang kan fort komme tilbake og da må en i gang med ticsingen igjen. Mange beskriver urge som kløe, svi, kribling eller brenning et sted på kroppen, men oftest i nærheten av ticset. For å bryte denne sirkelen erstattes dermed ticset med en konkurrerende respons. Konkurrerende respons skal gjøres rett etter at en kjenner en trang. Konkurrerende respons er en øvelse som skal gjøres helt til trangen til å ticse er borte, eller minst ett minutt. Den konkurrerende responsen skal gjøre det umulig å ticse. Den konkurrerende responsen skal alltid være mindre synlig enn ticset og forstyrre den som ticser mindre.
Vokalt tics er en ufrivillig lyd, snufsing eller harking. Konkurrerende respons til vokale tics er å puste dypt inn med munnen åpen, lukk munnen og pust sakte ut gjennom nesa. Øvelsen gjentas til trangen til å ticse er borte. Hvert tics trenes på samme måte, og vi må finne en konkurrerende respons til hvert tics.