Ekspertsykehuset
Gratis ferie til syden, sa du?
Når noe er for godt til å være sant, så er det nettopp det. Ingen får gratis sydentur på statens regning, selv om du mener du fortjener det aldri så mye.
Tekst av: Thomas Marstein Henriksen, sykepleiefaglig rådgiver, Behandlingsreiser, OUS.
Foto: Privat og Shutterstock.
Thomas Marstein Henriksen, sykepleiefaglig rådgiver, Behandlingsreiser, OUS
Behandlingsreiser er for barn, ungdom og voksne med revmatisk inflammatorisk leddsykdommer, barn, ungdom og voksne med psoriasis, senskader etter poliomyelitt, langsomt progredierende ALS, og barn og ungdom med astma og/eller atopisk eksem. Behandlingsreiser er ment som et supplement til behandling som gis i Norge.
En behandlingsreise består av daglige gruppetreninger på land og i basseng, individuell fysioterapi, soling og diverse passive behandlinger, undervisninger og helsefaglig oppfølging. Alt dette skjer i et solrikt og varmt klima med varighet i 3-4 uker.
Behandlingsreiser finansieres gjennom en egen tilskuddsordning på statsbudsjettet, og budsjettet for 2023 er 110 millioner kroner. Helse og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for ordningen, mens den daglige administreringen er delegert til Seksjon for behandlingsreiser som er organisert under Avdelingen for utenlandskontor og behandlingsreiser, Stab medisin, helsefag og beredskap ved Oslo universitetssykehus.
Kampen med de kritiske røster
I 1976 var første gang norske pasienter med revmatiske sykdommer og psoriasis fikk tilbud om offentlig finansiert behandlingsreise til utlandet. Fra 1985 ble ordningen utvidet til også å gjelde barn og ungdom med leddgikt, astma/allergi og kroniske lungesykdommer. Ordningen har vært under press og søkelys gjentatte ganger, spesielt første halvdel av 90-tallet. Men fra 1997 har ordningen vært permanent.
I 2002 kom en NOU hvor spørsmål og skepsis ble løftet frem og drøftet. Behandlingsreiser til utlandet – skulle det være et offentlig ansvar? Her ble ordningen hvert fall systematisert og begrunnet faglig. Og sammen med Forskrift om behandlingsreiser som trådte i kraft 1. januar 2018, så har ordningen fått en tyngde og begrunnelse som gjør at den står seg godt fremdeles i dag.
I tillegg gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et systematisk litteratursøk i 2012. De fant 17 randomiserte kontrollerte studier som evaluerte effekten av behandlingsreiser ved ulike sykdommer. Disse ble beskrevet i 20 artikler som blir presentert på Folkehelseinsistuttets nettsider. Behandlingsreiser står bak 11 av de 20 artiklene som ble presentert i Kunnskapssenteret sin oppsummering. Disse er gjennomført i samarbeid med ulike fagmiljøer i Norge med kompetanse på aktuelle diagnosegrupper. De randomiserte kontrollerte studiene har som hovedhensikt å undersøke om pasientene får en tilleggseffekt av å gjennomføre et behandlingsprogram i et varmt klima, sammen liknet med norsk klima.
Så hvorfor til syden?
Dagens ordning for behandlingsreiser omfatter voksne og barn med betennelsesaktige revmatiske sykdommer og psoriasis, samt barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, og barn med atopisk eksem. Felles for disse gruppene er at pasientene har kroniske betennelsesaktige sykdommer med stort behandlingsbehov, samt forventet effekt av behandling i varmt og solrikt klima.
Klimaeffekten er hovedsakelig en direkte effekt av sollys og sjøbad ved psoriasis og atopisk eksem. Tørt og varmt klima har en symptomlindrende effekt som bedrer mulighetene for gjennomføring av fysikalsk behandling for pasienter med betennelsesaktig revmatisk sykdom. Ved astma og allergi antas den positive effekten av klimabehandling delvis å skyldes fravær av ugunstig miljøeksposisjon.
Sykdommene er forbundet med en økt forekomst av nedsatt fysisk kapasitet, og et endret klima synes å kunne bedre mulighetene for å gjennomføre fysisk treningsterapi for disse pasientene. Mekanismen for klimaeffekt ved kroniske betennelsesaktige sykdommer kan muligens forklares ved at ultrafiolett lys har en påvisbar betennelsesdempende effekt (NOU 2002:2)
Hvem får innvilget behandlingsreiser?
Pasientene vurderes ut fra egensøknad og legesøknad og aktuelle epikriser. Vi har utarbeidet omfattende retningslinjer for uttak til behandlingsreiser. 1 revmatolog, 1 lege/medisinsk rådgiver og 1 dermatolog er med på vurdere hver enkelt søknad, og 4 sykepleiere og 4 konsulenter som jobber med logistikken av ca 5000 søknader årlig.
Målet for en behandlingsreise er å bidra til bedret funksjon og livskvalitet, samt å redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Prioritering blant søkerne baser vi på en samlet vurdering av behov for og forventet nytte av behandlingen som tilbys. Både behov og forventet nytte sees også i lys av sykdommens alvorlighetsgrad og aktuelle sykdomsaktivitet. Endelig uttak baserer vi på en samlet vurdering av:
1. Sykdomsaktivitet/ alvorlighet
2. Funksjonsnivå
3. Behandlingsbehov
4. Forventet nytte av behandlingen
5. Tilleggsfaktorer for økt prioritering
6. Erfaringer fra tidligere opphold
«Så kor ska vi reis?»
Behandlingsreisene settes ut på anbud etter lov om offentlig anskaffelser, og per i dag har vi behandlingssteder i Tyrkia, Montenegro, Lanzarote, Tenerife, Gran Canaria. Dette er ingen sydentur med paraplydrinker og latmannsliv på stranden i 3-4 uker, men mer en treningsleir. Alle som får innvilget behandlingsreise, må være i stand til, og må gjennomføre de kravene som behandlingsreiser har satt. Hvile kan du så gjøre på kvelden. God reise!
Les mer
Sist oppdatert 09.08.2023