Aksekorreksjon i kne
Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.
Henvisning og vurdering
Hvis du har aksefeil vurderes du først på poliklinikken av ortoped. Du må ta røntgen av bena for å finne årsaken til hvorfor du har feilstilling og grad av feilstilling. På disse bildene vil ortopeden også kunne bestemme hvor feilstillingen sitter og hvor korreksjonen skal skje.
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk, må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandlingen må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet.
Under
Korleis går behandlinga føre seg?
Den dagen du kjem til innlegging for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sjukepleiar for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjere nødvendige undersøkingar for å førebu operasjonen. Vi vil gi informasjon om kva som skal skje av førebuingar før operasjonen, under operasjonen og vidare på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkingar som legane treng, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må barnet faste. Dersom barnet ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal barnet ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Spedbarn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker fram til 1 time før operasjon/undersøking: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Barnet kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
- Mat og mjølk: Skal stoppast 6 timar før
- Morsmjølkerstatning: Skal stoppast 4 timar før
- Morsmjølk: Skal stoppast 3 timar før
- Drops og tyggegummi, røyk og snus: Skal stoppast 2 timar før
- Klare væsker: Skal stoppast 1 time før
Dersom barnet likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det. Strengare reglar kan vere nødvendig for nokon. Det får de i så fall beskjed om.
På operasjonsdagen
Den dagen du skal opererast, vil du få hjelp av sjukepleiar til å gjere deg klar for operasjon. Er du under 18 år, kan du ha med ein forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelinga vil du møte operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som passar på deg under operasjonen. Sjølve operasjonen skjer i full narkose. Under operasjonen legg dei eit kateter inn i blæra di. Det er eit mjukt gummirøyr som går via urinrøyret til blæra og som gjer det mogleg å følgje med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjerna på sengeposten så raskt det lèt seg gjere, slik at du kan gå på toalettet på vanleg måte.
Gjer det vondt?
Det vil vere noko smerte knytt til å operere beinet. Under operasjonen vil anestesilegen leggje inn ein nerveblokade som gir kontinuerleg bedøving ned i det beinet som er operert. Denne vil trappast ned og fjernast i god tid før utskriving. Du vil gjennom heile innlegginga få tett oppfølging av lege og sjukepleiar som passar på at du er godt smertestilt.
Kor lenge varer behandlinga?
Sjølve operasjonen vil vare mellom 60-120 min Du må rekne med å vere innlagd på sjukehuset i cirka fem dagar.
Etter
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp av sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus, får du tilbud om fysioterapi én til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser, skal du mestre å gå med krykker i trapp.
Fysioterapeuten kan ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Restriksjoner
Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Du skal ta røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/egentrening hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.
Oppfølging
Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Vær oppmerksom
Risiko, komplikasjoner og faresignaler
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på feber. Det kan være tegn på infeksjon.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo