Aksekorreksjon i kne
Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.
Henvisning og vurdering
Hvis du har aksefeil vurderes du først på poliklinikken av ortoped. Du må ta røntgen av bena for å finne årsaken til hvorfor du har feilstilling og grad av feilstilling. På disse bildene vil ortopeden også kunne bestemme hvor feilstillingen sitter og hvor korreksjonen skal skje.
Før
Korleis kan eg førebu meg?
Du får tilsendt eigenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innlegginga. Dersom du er sjuk, må du kontakte oss før innlegging. Dersom du i forkant av behandlinga må gjere nokre førebuingar, vil informasjon om dette vere lagd ved i innkallingsbrevet.
Under
Korleis går behandlinga føre seg?
Den dagen du kjem til innlegging for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sjukepleiar for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjere nødvendige undersøkingar for å førebu operasjonen. Vi vil gi informasjon om kva som skal skje av førebuingar før operasjonen, under operasjonen og vidare på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkingar som legane treng, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må barnet faste. Dersom barnet ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal barnet ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Spedbarn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker fram til 1 time før operasjon/undersøking: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Barnet kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
- Mat og mjølk: Skal stoppast 6 timar før
- Morsmjølkerstatning: Skal stoppast 4 timar før
- Morsmjølk: Skal stoppast 3 timar før
- Drops og tyggegummi, røyk og snus: Skal stoppast 2 timar før
- Klare væsker: Skal stoppast 1 time før
Dersom barnet likevel har ete eller drukke utanom dei tidene som står her må personalet få vite det. Strengare reglar kan vere nødvendig for nokon. Det får de i så fall beskjed om.
På operasjonsdagen
Den dagen du skal opererast, vil du få hjelp av sjukepleiar til å gjere deg klar for operasjon. Er du under 18 år, kan du ha med ein forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelinga vil du møte operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som passar på deg under operasjonen. Sjølve operasjonen skjer i full narkose. Under operasjonen legg dei eit kateter inn i blæra di. Det er eit mjukt gummirøyr som går via urinrøyret til blæra og som gjer det mogleg å følgje med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjerna på sengeposten så raskt det lèt seg gjere, slik at du kan gå på toalettet på vanleg måte.
Gjer det vondt?
Det vil vere noko smerte knytt til å operere beinet. Under operasjonen vil anestesilegen leggje inn ein nerveblokade som gir kontinuerleg bedøving ned i det beinet som er operert. Denne vil trappast ned og fjernast i god tid før utskriving. Du vil gjennom heile innlegginga få tett oppfølging av lege og sjukepleiar som passar på at du er godt smertestilt.
Kor lenge varer behandlinga?
Sjølve operasjonen vil vare mellom 60-120 min Du må rekne med å vere innlagd på sjukehuset i cirka fem dagar.
Etter
Kva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvakningsavdeling før du blir køyrd tilbake på sengeposten. Du vil ha ein bandasje over operasjonsområdet og det er vanleg at beinet blir hovent og det kan komme ein del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjer at ein ikkje har full kraft i operert bein. Du får hjelp av sjukepleiar til å finne gode stillingar i senga.
Fysioterapi
Mens du er innlagd på sjukehus, får du tilbod om fysioterapi éin til to gonger per dag, og i helga ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på eigenhand, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvingar du kan gjere mens du er innlagd og når du kjem heim. Før du reiser, skal du meistre å gå med krykker i trapp.
Fysioterapeuten kan ta kontakt med fysioterapeuten din på heimstaden og gi informasjon om anbefalt vidare oppfølging.
Restriksjonar
Du vil få beskjed om kor mykje du kan belaste og trene det opererte beinet etter operasjon. Dette avheng av kva type operasjon du har gjort. Du må i dei fleste tilfelle bruke krykker fram til beinet er grodd og meistrar å gå utan å halte. Dersom du har ein fysisk krevjande jobb vil det ofte vere behov for sjukmelding i behandlingsperioden fordi du ikkje kan belaste beina som normalt. Dette blir vurdert i samråd med ortoped i kvart enkelt tilfelle.
Må eg ta medisinar?
Nokon har behov for smertestillande etter heimreise. Behovet for reseptbelagde eller reseptfrie medisinar blir bestemt i samråd med ortoped.
Skal eg til kontroll eller følgjast opp på nokon måte?
Du kjem til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks veker etter operasjon. Du skal ta røntgen av beinet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høyre korleis det går med deg og vurdere røntgenbilde. Vi vil undersøke funksjonen din, styrke og rørsle og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/eigatrening dersom det er behov for det. Du vil få beskjed om vidare belastningsrestriksjonar.
Oppfølging
Du vil framleis ha kontrollar på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillande funksjon. Hyppigheita på kontrollane blir bestemd av legen.
Vær oppmerksom
Risiko, komplikasjonar og faresignal
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og bløding i samband med inngrepet. Teikn på infeksjon kan vere væskande sår, vond lukt frå bandasjen, feber, auka smerte eller at huda blir raud og hoven. Kontakt avdelinga ved teikn på feber. Det kan vere teikn på infeksjon.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.

Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo