Behandling
Benforkortning med forkortningsosteotomi
Forkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.
En benforkortning kan enten gjøres i lårbenet eller i skinnebenet. Prinsippet er at vi under operasjonen tar ut et stykke ben tilsvarende lengdeforskjellen din, og så fikserer vi avstanden med plate og skruer. Vi kan normalt ikke forkorte mer enn cirka 2,0 til 2,5 cm i leggen og ikke mer enn 4,0 til 5,0 cm i låret.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Hensikten med behandlingen er å forkorte et ben og oppnå like lange ben (kalt "isomeli").
Henvisning og vurdering
Hvis du har benlengdeforskjell vurderes du først på poliklinikken av ortoped både med klinisk undersøkelse og røntgen. Du må ta røntgen av bena for å måle benlengdeforskjellen nøyaktig og for å se om det i tillegg kan være feilstillinger.
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
Hvis du må gjøre noen flere forberedelser før du kommer på sykehuset, vil du få informasjon om dette sammen med innkallingsbrevet ditt.
Under
Hvordan foregår behandlingen?
Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Det er ønskelig å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse eller utsetje timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhald og magesyre.
Fram til 2 timar før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker fram til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
- Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timar før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timar før
- Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk.
Strengare reglar kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
På operasjonsdagen
Den dagen du skal opereres får du hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.
Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Gjør det vondt?
Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du skrives ut av sykehuset. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.
Hvor lenge varer behandlingen?
Selve operasjonen vil vare mellom 80-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.
Etter
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Restriksjoner
Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Det vil tas røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging eller egentrening, hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.
Oppfølging
Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Vær oppmerksom
Risiko, komplikasjoner og faresignaler
Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet.
Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.
Hvis du får feber bør du kontakte sykehusavdeling. Det kan være tegn på infeksjon. Du bør også kontakte avdelingen hvis du får akutte smerter i benet eller du generelt har mer smerter en forventet.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo