Benforlengelse med innvendig nagle
Ved forlengelseskirurgi med margnagle forlenger vi et ben ved hjelp av en nagle som settes på innsiden av benet. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.
Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Henvisning og vurdering
Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger denne behandlingen og eventuelt hvilken behandling som kan være riktig for deg.
Før
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.
I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.
Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.
I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.
Under
Hvordan foregår behandlingen?
Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse eller utsetje timen.
Dei siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. Barn kan få morsmjølkerstatning inntil 4 timar før operasjon/undersøking, og morsmjølk inntil 3 timar før. Dei siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan auke mageinnhald og magesyre.
Fram til 2 timar før operasjon/undersøking kan vaksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker fram til 1 time før. Klare væsker er: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Alle kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylje munnen når som helst.
- Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timar før
- Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Skal stoppast 2 timar før
- Klare væsker, barn: Skal stoppast 1 time før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk.
Strengare reglar kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
Selve operasjonen
På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
Gjør det vondt?
Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.
Hvor lenge varer behandlingen?
Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka en uke på sykehuset.
Etter
Hva skjer etterpå?
Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Den innvendige naglen er stabil og du kan bevege deg fritt i sengen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen. Dagen etter operasjonen blir du kjørt til røntgenavdeling for å ta røntgen av det opererte benet for å kontroller plassering av nagle og skruer.
Fysioterapi
Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen med magneten når du kommer hjem. Som regel bruker ortopeden sting som er selvoppløsende. Etter 14 dager behøver du som regel ikke å bruke bandasje lenger. Skal du dusje i de første to ukene, så er det viktig at såret holdes tørt.
Restriksjoner
Du kan bevege benet fritt. Du vil få beskjed om hvor mye du får lov til å belaste etter operasjon, men vanligvis er det cirka 10-20 kg. Du må bruke krykker helt til benet er grodd og du mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
Må jeg ta medisiner?
Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.
Bivirkninger og komplikasjoner
Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger. Det er mulighet for å få infeksjon i såret. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det.
Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd. Når benet er grodd så mye at du får belaste operert ben fullt, er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.
Eksempel på hvor lenge behandlingen vil vare: Du skal forlenge seks cm. Du forlenger en mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x tre) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr at du totalt må regne cirka åtte måneder før benet er grodd.
Videre oppfølging
Når benet er grodd vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilsvarende funksjon som før forlengelsen startet. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
Når kan jeg komme tilbake på skolen?
Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?
Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.
Må/kan jeg ha kroppsøving i forlengelsesperioden?
Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert dersom du ønsker det.
Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?
Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.
Vær oppmerksom
Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo