Cellegiftbehandling (cytostatika) til barn og unge
Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades. Derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
Målet med cellegiftbehandling avhenger av hvilket stadium sykdommen er på:
- Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen.
- Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet.
- Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer.
Hvor lenge, og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen tas også hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi påbegynne behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, og dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.
Før
Dagen før kuren startar, må du ta blodprøver. Ved enkelte typar cellegiftkurar skal det også takast nokre andre undersøkingar. Dette vil de få beskjed om på førehand.
Dagen før kuren startar, må du ta blodprøver. Ved enkelte typar cellegiftkurar skal det også takast nokre andre undersøkingar. Dette vil de få beskjed om på førehand.
Under
Vanlegvis blir cellegiftkurar gitt intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved nokre kreftsjukdommar kan cellegift også settast direkte i spinalkanalen. Cellegift som tablettar eller kapslar skal svelgast heile med rikeleg mengde drikke.
Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå ein halvtime til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis 1–4 veker.
Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegifter som blir gitt fortløpande etter kvarandre. Nokon kurar krev at du er innlagd på sjukehuset, men av og til kan kurane givast på poliklinikken.
Vanlegvis blir cellegiftkurar gitt intravenøst, det vil seie gjennom ei blodåre. Ved nokre kreftsjukdommar kan cellegift også settast direkte i spinalkanalen. Cellegift som tablettar eller kapslar skal svelgast heile med rikeleg mengde drikke.
Varigheita av ei cellegiftbehandling kan variere frå ein halvtime til fleire dagar. Intervallet mellom kurane er vanlegvis 1–4 veker.
Ein cellegiftkur kan bestå av ulike typar cellegifter som blir gitt fortløpande etter kvarandre. Nokon kurar krev at du er innlagd på sjukehuset, men av og til kan kurane givast på poliklinikken.
Etter
I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytingsprodukt blir skilde ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg dei tre første døgna etter avslutta kur. Her er nokre generelle råd:
- Skyl ned to gonger etter toalettbesøk. Gutar bør sitte på do for å unngå søl.
- Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk.
- Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe.
- Bruk hanskar ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
- Kast bind og bleier i ein eigen plastpose.
- Vask klede og sengetøy som blir tilsølt, med éin gong.
- Bruk kondom ved seksuelt samvær.
Ved å følge desse forholdsreglane, kan du trygt vere saman med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør likevel unngå nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom.
Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar, er det viktig at du kontaktar sjukepleiar eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsprodukta skilst ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan også førebygge kvalme.
Energihaldige drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat framfor søt og flytande framfor fast. De vil få snakke med ein ernæringsfysiolog i starten av behandlinga, for å få oppfordringar om mat og ernæring under cellegiftbehandling.
Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finst ulike typar næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe, på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver merksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annleis enn før.
Cellegiftbehandling er knytt til fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person. Det er viktig at du nøye følger råd frå sjukepleiar og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel vere ved feber eller kraftig diaré. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt sidan førre kur.
Dei fleste cellegiftkurar set ned beinmergsproduksjonen av raude og kvite blodlekamar og blodplater. Få blodplater kan føre til blødingar frå blodkar som sprekk i nase, munnslimhinna eller i huda (blåmerke, raude prikkar / petekkier og så vidare). Dette problemet er spesielt aktuelt ved ein nyoppdaga leukemi, fordi sjukdommen ofte har ført til få plater før behandlinga starta.
Ein kan prøve å hindre blødingar frå tannkjøttet ved å bruke mjuk tannkost. Bruk munnstellregimet på posten. Det finst også noko som heiter spongostan som du kan bruke om du blør naseblod. I ein periode med få trombocyttar kan det vere fornuftig å velje rolege aktivitetar. Diskuter gjerne dette med lege eller sjukepleiar.
Låg blodprosent kan gjere at du kjenner deg slapp og bleik. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.
Dei fleste cellegiftkurar set ned beinmergsproduksjonen av raude og kvite blodlekamar og blodplater. Talet på kvite blodlekamar søkk etter behandlinga. Dette oppstår oftast 5 til 15 dagar etter kuren og avheng av kva kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbert har symptom og teikn på infeksjon.
Infeksjonar viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og raudheit på huda ein stad. Heile tida mens barnet får behandling med cytostatika, og cirka eit halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (sjølv om dei har normalt tal på kvite blodlekamar). Dette medfører at det er viktig å behandle ein eventuell infeksjon tidleg. Ved feber over 38,0 over éin time, eller 38,5 éin gong eller ved andre infeksjonsteikn skal de alltid ta kontakt med sjukehuset. Nesten alle infeksjonar blir behandla med bakteriedrepande medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.
Får barnet ein infeksjon, er det som regel ikkje fordi de har vore uforsiktige eller ikkje har passet godt nok på. Dei fleste infeksjonar får barna av bakteriar dei naturleg har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Likevel er det viktig med nokre forholdsreglar. Dagleg munnstell og god personleg hygiene er viktige infeksjonsførebyggande tiltak. God handhygiene hos barnet sjølv og dei som er rundt, er ein god måte å redusere smittefaren på. Handsprit er fint når det er tilgjengeleg, men ver merksam på at det ikkje alltid vernar mot for eksempel omgangssjuke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltid er ein god regel.
Alle biverknadene som påverkar beinmergen, er forbigåande, og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalde tilfelle kan det bli aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodlekamar.
Barn treng sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikkje fører til at barnet blir overbeskytta. Det er laga ein brosjyre med oppfordringar for deltaking i skole, barnehage og andre sosiale aktivitetar. Vi anbefaler at de les han og diskuterer med deira ansvarlege sjukepleiar og lege korleis de skal forhalde dykk til dette.
Det er svært viktig å vere merksam på feber som oppstår mellom kurane, sidan dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målingar med éin time imellom, eller 38,5 på éi måling mellom kurane, må de kontakte den lokale barneavdelinga omgåande.
Vi anbefaler å halde oppe vanleg personleg hygiene med dusj og kroppsvask under heile behandlinga. Dei første 6 vekene etter nyinnlagt sentralt venekateter – SVK/CVK kallar vi den tynne vesle plastslangen som blir lagd inn i ei stor blodåre – skal plasteret bytast som ein steril prosedyre.
Plasteret er i utgangspunktet vasstett og skal tole dusjing, men dersom det sit dårleg i kantane, kan det bli vått under, når ein dusjar. Da må det bytast av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til ein dag dykk uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikkstaden har grodd, vil de få opplæring i å skifte plastar sjølv.
Sørg for at SVK/CVK er over vassoverflata ved bading i badekar, så det held seg mest mogleg tørt. Det kan for eksempel gjerast ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge han i ein hanske og tape den fast på skuldra.
Det er berre lov å bade i basseng som har godkjent reinsing. Bading i sjøvatn er trygt dersom det er reint vatn og god utskifting av vatnet på badestaden. Før ein kan bade, må innstikkstaden vere heilt grodd. Høyr med helsepersonell når det er greitt å begynne å bade. Ver merksam på at etter bading skal plasteret skiftast, kateterenden blir desinfisert med klorhexidin, og grøn desinfeksjonspropp blir bytt.
Etter beinmergs- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjerna.
Vasskoppar kan vere farlege for personar med nedsett immunforsvar. Om ein blir utsett for smitte av vasskoppar, er det viktig å kontakte sjukehuset for å eventuelt å kunne starte førebyggande behandling. Vasskoppar smittar ved direkte kontakt med den som har sjukdommen. Den sjuka er smittefarleg i 2–3 dagar før utslettet kjem, og så lenge dei har skorper. Inkubasjonstida (tid frå smittepunkt til sjukdommen bryt ut), er 10–23 dagar.
Ein skal i utgangspunktet ikkje ha vaksinar mens ein er under cellegiftbehandling og dei første 3–6 månadene etter avslutta behandling. Grunnen til dette er at nokre vaksinar inneheld levande virus som kan gjere at ein blir sjuk. Andre vaksinar er ufarlege, men barnet vil ikkje kunne nyttiggjere seg vaksinen fordi det har eit redusert immunforsvar.
Under og opptil eitt år etter enda cellegiftbehandling er huda meir kjenslevar for sollys. Direkte sol kan gi forbrenningar og pigmentsflekker i huda. Det vil vere individuelt kva kvar enkelt toler, avhengig av hudtype og tidlegare medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg fram litt gradvis. Bruk solkrem som vernar mot både UVA- og UVB-strålar, unngå å bli solbrent og bruk vernande klede og kapsar/hovudplagg.
Forbigåande kvalme og brekkingar førekjem ved fleire av cytostatikaene barna får, men ikkje så mykje hos barn som hos vaksne. Kvalmen er oftast mest plagsam mens dei får kur, og minkar etter kvart. Kvalmestillande medisinar blir gitt førebyggande, og er ikkje dette nok, finst det fleire medikament ein kan prøve.
Dessverre kan ein ikkje ta bort all kvalmen ved dei mest intensive kurane i behandlinga. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere fram kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må saman registrere kvalme og effekt av kvalmestillande midlar. Legane og sjukepleiarar vil seie frå kor mykje væske barnet må ha i løpet av eitt døgn.
Mange cytostatika gir sårheit, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om dei får nokre av desse plagene. Ein kan unngå meir infeksjonar i såra ved at dei får godt munnstell. Munnsåra gir ubehag og smerte. Det kan vere nødvendig å gi smertestillande medikament i ein periode. Munnsårheita og plagene forsvinn når blodverdiane stig. Smertestillande medikament som oftast blir brukte, er paracetamol og morfin.
Cytostatika kan gi både forstopping og diaré. Forstopping er viktig å førebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsopninga. Noko som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikeleg med drikke. Dei fleste barn får avførande medisinar.
Ved diaré er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke mjølk i ein slik periode fordi det kan halde ein diaré ved like. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det verkar stoppande. Meld frå til lege og sjukepleiar om barnet har plager med diaré, hard avføring, brekkingar og kvalme.
Cytostatika drep celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturleg rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøtene fører også til lokalt håravfall. Nokon kan miste alt håret, andre berre ein del av det. Dei som mistar det, merkar det som regel allereie 2–3 veker etter at behandlinga har starta. Straks etter at den mest intensive delen av behandlinga er over, begynner håret å vekse igjen.
Alle får tilbod om å få parykk gratis som ein del av behandlinga. Mange småbarn venner seg fort til at dei mistar håret, og dei ønsker som regel ikkje å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, kaps eller skjerf, dette kan ein også få dekt. Rekvisisjon og avtale med frisør får dykk hjelp med på sjukehuset. For skolebarn er det viktig at læraren og klassen får vite om håravfallet slik at ein unngår vanskelege situasjonar for barnet.
Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første 1–3 døgna etter behandling. Deretter vil slappheita gradvis minke over dei neste dagane.
Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller ho kan stanse heilt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandlinga er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.
Produksjon av sædceller hos menn blir påverka, og dette gjer at befruktningsevna kan bli sett ned. Ungdommar og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadde sædceller til partnaren. Grada og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.
I samband med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytingsprodukt blir skilde ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjeld særleg dei tre første døgna etter avslutta kur. Her er nokre generelle råd:
- Skyl ned to gonger etter toalettbesøk. Gutar bør sitte på do for å unngå søl.
- Vask hendene godt med varmt vatn og såpe etter toalettbesøk.
- Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vatn og såpe.
- Bruk hanskar ved bleieskift og ved sengeskift dersom det er tilsølt tøy og oppkast.
- Kast bind og bleier i ein eigen plastpose.
- Vask klede og sengetøy som blir tilsølt, med éin gong.
- Bruk kondom ved seksuelt samvær.
Ved å følge desse forholdsreglane, kan du trygt vere saman med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør likevel unngå nærkontakt med personar som har symptom på infeksjonssjukdom.
Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar, er det viktig at du kontaktar sjukepleiar eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, fordi mange av cellegiftene og nedbrytningsprodukta skilst ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan også førebygge kvalme.
Energihaldige drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat framfor søt og flytande framfor fast. De vil få snakke med ein ernæringsfysiolog i starten av behandlinga, for å få oppfordringar om mat og ernæring under cellegiftbehandling.
Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finst ulike typar næringsdrikker som du kan få, eller kjøpe, på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver merksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annleis enn før.
Cellegiftbehandling er knytt til fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person. Det er viktig at du nøye følger råd frå sjukepleiar og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Det kan for eksempel vere ved feber eller kraftig diaré. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du gir beskjed om plagene du eventuelt har hatt sidan førre kur.
Dei fleste cellegiftkurar set ned beinmergsproduksjonen av raude og kvite blodlekamar og blodplater. Få blodplater kan føre til blødingar frå blodkar som sprekk i nase, munnslimhinna eller i huda (blåmerke, raude prikkar / petekkier og så vidare). Dette problemet er spesielt aktuelt ved ein nyoppdaga leukemi, fordi sjukdommen ofte har ført til få plater før behandlinga starta.
Ein kan prøve å hindre blødingar frå tannkjøttet ved å bruke mjuk tannkost. Bruk munnstellregimet på posten. Det finst også noko som heiter spongostan som du kan bruke om du blør naseblod. I ein periode med få trombocyttar kan det vere fornuftig å velje rolege aktivitetar. Diskuter gjerne dette med lege eller sjukepleiar.
Låg blodprosent kan gjere at du kjenner deg slapp og bleik. Da kan du få blodoverføring dersom det er nødvendig.
Dei fleste cellegiftkurar set ned beinmergsproduksjonen av raude og kvite blodlekamar og blodplater. Talet på kvite blodlekamar søkk etter behandlinga. Dette oppstår oftast 5 til 15 dagar etter kuren og avheng av kva kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbert har symptom og teikn på infeksjon.
Infeksjonar viser seg ofte ved at barna får feber, er slappe eller har varme og raudheit på huda ein stad. Heile tida mens barnet får behandling med cytostatika, og cirka eit halvt år etterpå, har det redusert infeksjonsforsvar (sjølv om dei har normalt tal på kvite blodlekamar). Dette medfører at det er viktig å behandle ein eventuell infeksjon tidleg. Ved feber over 38,0 over éin time, eller 38,5 éin gong eller ved andre infeksjonsteikn skal de alltid ta kontakt med sjukehuset. Nesten alle infeksjonar blir behandla med bakteriedrepande medisin (antibiotika), enten intravenøst eller i munnen.
Får barnet ein infeksjon, er det som regel ikkje fordi de har vore uforsiktige eller ikkje har passet godt nok på. Dei fleste infeksjonar får barna av bakteriar dei naturleg har i kroppen (spytt og tarm) gjennom sår i slimhinnene. Likevel er det viktig med nokre forholdsreglar. Dagleg munnstell og god personleg hygiene er viktige infeksjonsførebyggande tiltak. God handhygiene hos barnet sjølv og dei som er rundt, er ein god måte å redusere smittefaren på. Handsprit er fint når det er tilgjengeleg, men ver merksam på at det ikkje alltid vernar mot for eksempel omgangssjuke. Å vaske hendene etter dobesøk og før måltid er ein god regel.
Alle biverknadene som påverkar beinmergen, er forbigåande, og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalde tilfelle kan det bli aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodlekamar.
Barn treng sosial kontakt med andre, og det er viktig at infeksjonsfaren ikkje fører til at barnet blir overbeskytta. Det er laga ein brosjyre med oppfordringar for deltaking i skole, barnehage og andre sosiale aktivitetar. Vi anbefaler at de les han og diskuterer med deira ansvarlege sjukepleiar og lege korleis de skal forhalde dykk til dette.
Det er svært viktig å vere merksam på feber som oppstår mellom kurane, sidan dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber på 38,0 på to målingar med éin time imellom, eller 38,5 på éi måling mellom kurane, må de kontakte den lokale barneavdelinga omgåande.
Vi anbefaler å halde oppe vanleg personleg hygiene med dusj og kroppsvask under heile behandlinga. Dei første 6 vekene etter nyinnlagt sentralt venekateter – SVK/CVK kallar vi den tynne vesle plastslangen som blir lagd inn i ei stor blodåre – skal plasteret bytast som ein steril prosedyre.
Plasteret er i utgangspunktet vasstett og skal tole dusjing, men dersom det sit dårleg i kantane, kan det bli vått under, når ein dusjar. Da må det bytast av helsepersonell. Er du i tvil, kan du legge bading til ein dag dykk uansett skal ha kontakt med helsepersonell. Når innstikkstaden har grodd, vil de få opplæring i å skifte plastar sjølv.
Sørg for at SVK/CVK er over vassoverflata ved bading i badekar, så det held seg mest mogleg tørt. Det kan for eksempel gjerast ved å pakke inn enden i plastfolie eller legge han i ein hanske og tape den fast på skuldra.
Det er berre lov å bade i basseng som har godkjent reinsing. Bading i sjøvatn er trygt dersom det er reint vatn og god utskifting av vatnet på badestaden. Før ein kan bade, må innstikkstaden vere heilt grodd. Høyr med helsepersonell når det er greitt å begynne å bade. Ver merksam på at etter bading skal plasteret skiftast, kateterenden blir desinfisert med klorhexidin, og grøn desinfeksjonspropp blir bytt.
Etter beinmergs- og spinalpunksjon er det trygt å bade når såret har grodd og plasteret er fjerna.
Vasskoppar kan vere farlege for personar med nedsett immunforsvar. Om ein blir utsett for smitte av vasskoppar, er det viktig å kontakte sjukehuset for å eventuelt å kunne starte førebyggande behandling. Vasskoppar smittar ved direkte kontakt med den som har sjukdommen. Den sjuka er smittefarleg i 2–3 dagar før utslettet kjem, og så lenge dei har skorper. Inkubasjonstida (tid frå smittepunkt til sjukdommen bryt ut), er 10–23 dagar.
Ein skal i utgangspunktet ikkje ha vaksinar mens ein er under cellegiftbehandling og dei første 3–6 månadene etter avslutta behandling. Grunnen til dette er at nokre vaksinar inneheld levande virus som kan gjere at ein blir sjuk. Andre vaksinar er ufarlege, men barnet vil ikkje kunne nyttiggjere seg vaksinen fordi det har eit redusert immunforsvar.
Under og opptil eitt år etter enda cellegiftbehandling er huda meir kjenslevar for sollys. Direkte sol kan gi forbrenningar og pigmentsflekker i huda. Det vil vere individuelt kva kvar enkelt toler, avhengig av hudtype og tidlegare medikamentell behandling og/eller stråling. Prøv deg fram litt gradvis. Bruk solkrem som vernar mot både UVA- og UVB-strålar, unngå å bli solbrent og bruk vernande klede og kapsar/hovudplagg.
Forbigåande kvalme og brekkingar førekjem ved fleire av cytostatikaene barna får, men ikkje så mykje hos barn som hos vaksne. Kvalmen er oftast mest plagsam mens dei får kur, og minkar etter kvart. Kvalmestillande medisinar blir gitt førebyggande, og er ikkje dette nok, finst det fleire medikament ein kan prøve.
Dessverre kan ein ikkje ta bort all kvalmen ved dei mest intensive kurane i behandlinga. Ro og frisk luft er viktig. Røyklukt kan provosere fram kvalme. Nøytral og mild smak på mat og drikke kan hjelpe. Vi må saman registrere kvalme og effekt av kvalmestillande midlar. Legane og sjukepleiarar vil seie frå kor mykje væske barnet må ha i løpet av eitt døgn.
Mange cytostatika gir sårheit, blemmer og belegg i slimhinnene i munnen hos barnet. Derfor skal vi følge nøye med om dei får nokre av desse plagene. Ein kan unngå meir infeksjonar i såra ved at dei får godt munnstell. Munnsåra gir ubehag og smerte. Det kan vere nødvendig å gi smertestillande medikament i ein periode. Munnsårheita og plagene forsvinn når blodverdiane stig. Smertestillande medikament som oftast blir brukte, er paracetamol og morfin.
Cytostatika kan gi både forstopping og diaré. Forstopping er viktig å førebygge fordi det er smertefullt og kan gi smårifter i endetarmsopninga. Noko som kan hjelpe, er variert og fiberrik kost og rikeleg med drikke. Dei fleste barn får avførande medisinar.
Ved diaré er det viktig å passe på at barnet får i seg nok væske. Det kan hjelpe å kutte ut å drikke mjølk i ein slik periode fordi det kan halde ein diaré ved like. Blåbærsaft kan hjelpe fordi det verkar stoppande. Meld frå til lege og sjukepleiar om barnet har plager med diaré, hard avføring, brekkingar og kvalme.
Cytostatika drep celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene. Hårcellene våre har naturleg rask celledeling, derfor fører cytostatika til håravfall. Strålebehandling mot hårrøtene fører også til lokalt håravfall. Nokon kan miste alt håret, andre berre ein del av det. Dei som mistar det, merkar det som regel allereie 2–3 veker etter at behandlinga har starta. Straks etter at den mest intensive delen av behandlinga er over, begynner håret å vekse igjen.
Alle får tilbod om å få parykk gratis som ein del av behandlinga. Mange småbarn venner seg fort til at dei mistar håret, og dei ønsker som regel ikkje å bruke parykk. Mange barn nøyer seg med å bruke lue, kaps eller skjerf, dette kan ein også få dekt. Rekvisisjon og avtale med frisør får dykk hjelp med på sjukehuset. For skolebarn er det viktig at læraren og klassen får vite om håravfallet slik at ein unngår vanskelege situasjonar for barnet.
Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første 1–3 døgna etter behandling. Deretter vil slappheita gradvis minke over dei neste dagane.
Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller ho kan stanse heilt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandlinga er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.
Produksjon av sædceller hos menn blir påverka, og dette gjer at befruktningsevna kan bli sett ned. Ungdommar og menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadde sædceller til partnaren. Grada og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.
Vær oppmerksom
Dei første 15 dagane etter cellegiftkuren kan du vere ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbert har symptom eller teikn på infeksjon.
Ved feber over 38 grader på to målingar med ein time mellom, eller 38,5 på éi måling, må de ta kontakt med den lokale barneavdelinga omgåande.
Kontakt
Rikshospitalet
Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer
Oppmøtested
Bruk inngang Kvinne-Barn.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Kart over Rikshospitalet
Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.
Kollektivtrafikk til Rikshospitalet
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.
Parkering på Rikshospitalet
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
Adkomsttorget
Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider.
Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet
Ved eiendomsseksjonen
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
- EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
- Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
- Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
- Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
- Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
- Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
- Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
- Reserver et beløp.
- Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
- Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
- 54 kr per time
- 340 kr per døgn
- 1119 kr per uke
- 88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
- Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
- Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
- Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Gjelder alle dager og hele døgnet.
Kontakt
Generelle henvendelser:
- parkering@oslo-universitetssykehus.no
- Telefon: 23 07 50 00
Klager
Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til
Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering.
Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.
Praktisk informasjon
- mandag til fredag kl. 08.00–17.00
- lørdag kl. 10.00–14.00
Kontakt
- Telefon: 23 07 34 09
- Fax: 23 07 34 11
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
- Natursti
- Lekeplass
Ungdomsrom:
- Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
- Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
- Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
- Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
- Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
- Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
- I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
- Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
- Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
- Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
- Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
- Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
- Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
- Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
- Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Åpningstider
Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.
Avbestille på helsenorge.no
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der.
Ringe for å avbestille
Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.
Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å
Sikker kanal for kontakt med sykehuset
Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Alternativ overnatting
Bestille, endre eller kansellere opphold
Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:
- E-post: booking@medirest.no
- Telefon: 23 25 24 00
Transport til og fra
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
- Mandag: 09.30–12.30.
- Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
- Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
- Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
- Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
- Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
- Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
- Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
- Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
- Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
- Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
E-post: sykehusvert@ous-hf.no
Telefon: 48 02 77 36.
Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sykehuskirke på Rikshospitalet
Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Kapellet er i A2, rom 1034.
Tilrettelegging for tro og livssyn
Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.