Aortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff. Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk).
Les innkallingsbrevet godt. Der er det informasjon om kva medisinar du må slutte med nokre dagar før innlegginga. Desse er nemnt ved medikamentnamn. Det gjeld i hovudsak blodfortynnande medisinar for å redusere blødingsfare ved operasjon.
Førebu deg på om lag ei veke på sjukehus. Ta med medisinar, toalettsaker, klede som ikkje strammar, og stødige innesko/tøflar. Vi anbefaler at du berre tar med deg det mest nødvendige, særleg gjeld dette pengar og verdisaker.
For mange kan ventetida før innlegginga kjennest lang og vanskeleg. Sjølv om du er komme på plass i avdelinga, er det framleis ein situasjon prega av spenning og mange tankar rundt den kommande operasjonen. Dette er heilt normalt, og du vil treffe andre pasientar som har det på same måte.
Dei fleste pasientane blir operert ein dag etter innkomst, men på grunn av augeblikkeleg hjelp-operasjonar kan det bli endringar i oppsette operasjonar.
Den dagen du kjem, har du ei samtale med sjukepleiar, som går gjennom eit skriftleg informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, og legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om korleis du lettast skal komme opp etter operasjonen, samt kva du sjølv kan gjere for å førebygge komplikasjonar.
Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Hen vil snakke om kva som skal bli gjort, om det trengst å skifte ut klaffen, og kva type ventil ein kan bruke. Til pasientar som er yngre enn 65 år, blir vanlegvis ein såkalla biologisk ventil brukt, som er tilverka av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan bli behandla med Albyl-E som blodfortynnande medisin, og ikkje treng å bruke Marevan. Ulempa er at den kan ha kortare haldbarheitstid hos yngre.
Pasientar som er eldre enn 65 år, blir vanlegvis anbefalt ein mekanisk ventil. Då er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi ein «klikkelyd» frå brystet som kan vere høyrbar. Vanlegvis vil ein venne seg til «klikkelyden» etter ei stund.
Du får også snakke med ein anestesilege som skal gi narkosen.
Du kan ha med ein av dine pårørande når du mottar informasjon. Hugs å skrive ned spørsmål på først, då ein har lett for å gløyme dei undervegs!
Som ein del av rutinane før operasjonen vil det bli tatt:
Blodprøver
Lungerøntgen
EKG (hjarterytmeprøve)
Dersom du ikkje har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få eit klyster om kvelden.
Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (blir vurdert i kvart enkelt tilfelle) blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legg deg. Det er ikkje nødvendig å bruke noko spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på reint sjukehustøy. Hugs å ta på tøflar/sko dersom du må opp, f.eks. på WC.
Eventuelt naglelakk og sminke må du fjerne.
Du får tilbod om sovemedisin om kvelden.
Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikkje ete, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastillar.
Du blir vege.
Ta av smykke og klokke. Den tida du er på operasjon- og intensivavdelinga, vil bagasje og verdisaker vere innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, eventuelt briller, hostepute og pustefløyte skal du ikkje pakke ned. Dette skal du ha med når du blir køyrt til operasjon.
Dei fleste får ei «likegladsprøyte» om lag ein time før ein blir køyrt til operasjonsavdelinga. Denne gjer at du blir avslappa, døsig og litt tørr i munnen.
Eventuelle tannprotesar blir tatt ut like før du blir køyrt inn på operasjonsstova.
Under
Når du kjem til operasjonsavdelinga, blir du tatt imot av den legen og sjukepleiaren som skal gi narkosen.
Det blir innlagt ein kanyle (lite, tynt plastrøyr) i ei blodåre på handa, og det blir gitt medisinar som gjer at du sovnar.
Når du sovnar, vil anestesipersonalet legge eit røyr ned i luftrøyret. Dette gjer ein fordi du under operasjonen blir tilkopla ei pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg blir det lagt eit urinkateter inn i urinblæra.
Operasjonen startar med at brystbeinet blir delt i to slik at ein kan brette til side brystbein og ribbein for å komme til hjartet. Under inngrepet er det vanleg at to kirurgar samarbeider. Når inngrepet startar, blir du kopla til hjarte-lungemaskin som blir nøye overvaka mens kirurgane arbeider med hjartet. Deretter opnar ein hovudpulsåra nærmast hjartet og den sjuke aortaklaffen kan bli inspisert. Ved forkalking og forsnevring av klaffen blir den normalt skifta ut mot ein biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan ein hos visse pasientar reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk), men i dei fleste tilfelle må ein skifte ut klaffen. Under den delen av operasjonen der klaffen blir skifta ut, stoppar ein hjartet, og det er hjarte-lungemaskinen som sikrar blodomløpet i kroppen.
Ved slutten av operasjonen legg kirurgen inn ein slange (thoraxdren) for å drenere væske frå operasjonssåret.
Brystbeinet blir lukka med fleire ståltrådar som blir i kroppen etter operasjonen.
Etter operasjonen blir det gjort ei rekke kontrollar før du blir flytt til intensivavdelinga, der du seinare blir vekt.
Operasjonen varer vanlegvis to–tre timar, men dette kan variere.
Etter
Etter at operasjonen er avslutta, blir du flytt til intensivavdelinga, der du blir halde sovande ytterlegare eit par timar. Etter vekking blir du liggande på intensivavdelinga til neste morgon. Då blir blant anna drenet som blei lagt inn under operasjonen, fjerna, og dei fleste pasientane er i fin form til å sitte i stol og ete frukost.
Ein–to dagar etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvakingsrom. I denne perioden vil du vere kopla til ein del utstyr og slangar for at vi blant anna skal kunne observere blodtrykk, hjarterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Desse vil bli fjerna to–tre dagar etter inngrepet. Du blir flytt til eit vanleg pasientrom.
Dei fleste pasientane kan flytte til lokalsjukehuset sitt tre–fire dagar etter inngrepet. Totalt opphald på sjukehus er vanlegvis om lag ei veke.
Vanlegvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår, med fjerning av sting osv. Det blir ikkje avtalt kontroll ved vår avdeling.
Du kan ta imot eit kort besøk (berre nærmaste pårørande) ut på kvelden operasjonsdagen.
Når operasjonen er overstått, startar ei ny fase i opphaldet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobbar her, vil vere støttespelarane dine, men eige initiativ og eigen motivasjon er også viktig.
Alle pasientar er forskjellige både med omsyn til alder og helse, og det kan derfor variere kor raskt ein kjem seg etter operasjonen. Nokre kan oppleve det som tungt å komme i gang, mens det for andre kan kjennest lettare.
Ein hjarteoperasjon er ei påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. Dei aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen nokre dagar ikkje er heilt som ein forventa. Dette er heilt normalt, og du vil sjå at det kan vere lettare å ta ein dag av gongen.
Det er vanleg å stå opp alt dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sjukepleiar på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgonstell. Du kan starte med forsiktig fysisk aktivitet.
Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter kvart vil du delta i fysioterapigruppe saman med andre pasientar. Samtidig blir det gradvis meir ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turar i korridoren og gjere øvingar.
Brystbeinet gror i løpet av om lag seks–åtte veker (litt avhengig av alder). I denne tida er det viktig at du ikkje løfter tungt. Som nyoperert skal du først og fremst la bein/setemusklar bere kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og flytte deg i senga.
Det er vanleg med smerter i såret på brystkassen etter hjarteoperasjon. Du vil derfor få smertestillande medisinar til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil lette etter kvart. Det er viktig at du seier frå dersom du har vondt. Då kan vi lettare gi deg god smertelindring. God smertelindring gjer at du lettare kan vere i aktivitet, hoste opp slim, kvile og få god nattesøvn.
Det er vanleg å bruke surstofftilførsel den første tida etter operasjonen. Noko slimdanning i luftvegane og av og til væskeoppsamling i lungesekken gjer at du lett kan føle deg kortpusta under trening og dagleg aktivitet. Det er viktig å få hosta opp slim frå lungene med rett teknikk. Dette vil fysioterapeut og sjukepleiarar hjelpe deg med. Pusten vil gradvis betre seg.
Etter operasjonen vil vi observere hjarterytmen din nøye. Det er ikkje uvanleg å få forbigåande hjarterytmeforstyrringar rett etter ein slik operasjon. Dette er vanlegvis ufarleg, men ein kan oppleve det ubehageleg. Hjarterytmeforstyrringar blir behandla med medikament.
Etter tre–fire dagar er sårkantane vanlegvis tørre og har lukka seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen, og så legg vi på ny bandasje etterpå. Dersom ein er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på beinet. Det er vanleg at det blir noko heving i beinet der det er henta blodåre. Sitt gjerne med beinet høgt når du kviler. Alle vil få ei kompresjonsstrømpe på det opererte beinet for å redusere hevingar.
Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er ein vanleg reaksjon, blant anna på grunn av sårheilinga.
Tidspunkt for heimreise blir avtalt med lege og sjukepleiar på visitt ein–tre dagar før utskriving. Kvelden før du blir utskrive, vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at fastlegen din og lokalsjukehuset ditt blir orientert om operasjonen og behandlinga her (sender epikrise).
Sjukemeldingstid er avhengig av kor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og kva arbeid du har.
Rekreasjon/opptreningssenter:
For nokre kan det vere aktuelt med opphald på eit opptreningssenter etter hjarteoperasjonen. Det finst brosjyrar i avdelinga som omtaler dei ulike tilboda. Dersom ein ønsker å reise på opptrening etter opphaldet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass. For dei som blir flytt til det lokale sjukehuset sitt, vil personalet der sørge for plassbestilling.
Under opphaldet og før du reiser heim, vil det ofte bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Mange pasientar har ei oppfatning av at dei kan slutte med alle hjartemedisinar etter ein hjarteoperasjon. Dette er nok ikkje rett, sidan nokre av medisinane har beskyttande verknad på hjarte og blodårer.
Før utreise vil du få beskjed av legen om kva medisinar du skal bruke ved utskriving.
Blodfortynnande medisinar
Pasientar som har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, skal etter operasjonen bruke den blodtynnande medisinen Marevan heile livet. Alle som bruker Marevan, må jamleg gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR blir brukt til å justere doseringa av Marevan. Vi viser til eigen brosjyre om Marevan.
Pasientar som har fått sett inn biologisk hjarteklaff eller reparert hjarteklaffen (utan å ha sett inn kunstig klaff), treng vanlegvis ikkje bruke Marevan, men tar i staden for acetylsalisylsyre (Albyl-E).
Du skal ha antibiotika ved nokre tannlegebehandlingar, kirurgiske inngrep i munnhole og i luftvegane samt ved kirurgi på infisert vev. Dette er fordi slike behandlingar kan sleppe laus bakteriar i blodomløpet. Bakteriane kan så feste seg i den innsette hjarteklaffen og forårsake blodforgifting.
Ver merksam dersom du får vedvarande feber eller andre infeksjonsteikn.
Dårleg munn- og tannhygiene gir grobotn for bakteriar som kan framkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god dagleg tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege.
Klaffelyd: Dersom du har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, kan det hende at du høyrer ein klikkande lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som opnar og stenger seg. Ein kan oppleve klaffelyden som forstyrrande i starten, men det er heilt normalt. Hos dei fleste blir lyden mindre tydeleg etter kvart.
Sting etter dren blir fjerna via fastlegekontoret 10–14 dagar etter operasjon (ta sjølv kontakt med legekontoret).
Det er anbefalt at du bestiller time hos fastlegen fire–seks veker etter operasjonen, for å få ein legekontroll med blant anna sjekk av blodtrykk, puls, hjarterytme og undersøking av operasjonssår.
Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du har blitt skrive ut. Dette består i kontroll med ultralyd av hjartet om lag tre månader etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:
Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 1. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.
Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen.
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet.
Bestilling kan gjøres direkte til Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset, booking@medirest.no eller 23 25 24 00
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotellet.
Pasienthotell
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Parkering på Rikshospitalet
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
