Behandling
Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for barn og unge
Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) består i at pasienten gjennomgår intensiv cellegiftbehandling (cytostatikabehandling), før man gir tilbake pasientens egne stamceller.
Det finnes ulike typer forbehandling avhengig av grunnsykdommen. Intensjonen med HMAS er å gi høye doser cytostatika for å fjerne alle kreftcellene. Forbehandlingen fører til tap av friske bloddannende stamceller for en periode. Når man gir så høye doser, må man sette tilbake pasientens stamceller etter endt forbehandling. Pasientens stamceller blir derfor høstet fra pasienten før HMAS-behandlingen starter.
Før
Ved innkomst tar vi vanlige målinger som blodtrykk, puls, temperatur, oksygenmetning vekt, høyde og blodprøver. Nedfrysning av sæd eller høsting av ovarievev kan gjøres på forhånd, der det er aktuelt.
Pasienten og pårørende vil få en informasjonssamtale på sykehuset i forkant av behandlingen.
Pasienten får i forkant av transplantasjonen operert inn et sentralt venekateter (SVK/CVK) for å kunne gi cellegift, medisiner, blodprodukter, ernæring og ta blodprøver før, under og etter transplantasjonen.
Under
Høydosebehandlingen
Fra stamcellehøstingen er gjennomført til høydosebehandlingen starter, går det som regel noen uker.
Når pasienten kommer inn på posten for å starte behandlingen, får dere et enerom. Pasienten må holde seg på rommet, og kan ikke gå rundt i avdelingen eller resten av sykehuset. Pasienten kan derimot få gå helt ut i frisk luft, men må bruke munnbind i korridoren på vei ut. På ettermiddagen og kvelden kan lekerommet eller ungdomsrommet stenges av for andre pasienter, og pasienten kan da få være en stund der. Pårørende kan bevege seg fritt i avdelingen. Besøk av familie/venner må begrenses, og de besøkende må være helt friske.
Cytostatika brukes i høydosebehandlingen. Det settes opp et nøyaktig tidsskjema for når og på hvilken måte denne behandlingen skal gis. Under forbehandlingen gis det i tillegg væske intravenøst. Det er nødvendig for å hjelpe nyrene i sitt arbeid med å skille ut avfallsprodukter fra de cellene som dør.
Reinfusjon av stamceller
Etter høstingen fryses stamcellene. For å tåle nedfrysingen tilsettes stamcellene frostvæske (DMSO). Før reinfusjonen vaskes frostvæsken bort fra stamcellene. Det vil allikevel være rester igjen av frostvæsken, noe som kan gi vond lukt.
Pasienten får litt medisiner på forhånd, premedikasjon, for å forebygge bivirkninger av frostvæsken.
Stamcellene reinfunderes via SVK/CVK cirka 24-48 timer etter avsluttet cytostatika-behandling. Stamcellene gis som en blodtransfusjon, hvor hastigheten avhenger av hvor stort volumet er. Dette tar cirka 30 minutter.
En sjelden gang gir dette ubehag som kvalme, svimmhelhet, hodepine og forhøyet blodtrykk.
Dagene på sykehuset etter reinfusjon av stamcellene
Det er blodverdiene og formen til pasienten som avgjør hvor langt oppholdet på sykehuset blir. Fra reinfusjon av stamcellene til utskrivelse er det støttebehandlingen som er viktigst. Den består blant annet av blodprodukter, antibiotika, smertestillende og G-CSF gis vanligvis fra dag +5. G-CSF gis for å stimulere produksjon av hvite blodlegemer, slik at aplasifasen (tiden før kroppen produserer egne hvite blodlegemer) blir kortere.
Under HMAS behandlingen må pasienten holde seg på rommet.
Så lenge pasienten har lavt immunforsvar er det viktig med begrenset kontakt med andre personer. Årsaken til dette er for å forhindre smitte fra personer utenfra.
Det er viktig å opprettholde en normal døgnrytme med faste rutiner og gjøremål. En dagsplan utarbeides derfor sammen med sykepleier for å fremme forutstigbarhet i hverdagen.
Skoleelever får undervisning tilrettelagt for hver enkelt, hver ukedag, av lærer fra sykehusskolen. Pasienter som ikke har begynt på skolen får tilbud fra førskolelærer. Det er også mulig med musikkterapi. Fysioterapi vil bli tilpasset hver enkelt etter behov.
Enkelte rutiner må følges hver dag i tiden til den nye benmargen begynner å fungere. Hensikten er å forebygge og å sikre at eventuelle komplikasjoner oppdages tidlig. Temperatur, puls, blodtrykk og oksygenmetning blir kontrollert morgen og kveld, oftere om nødvendig. Daglig dusj er et viktig tiltak for å forebygge infeksjoner.
Etter
Infeksjonsrisiko
Ved hjemreise er ikke kroppen helt restituert. Det kan ta en til to måneder før immunforsvaret er blitt normalt igjen. Infeksjonsrisikoen er fortsatt tilstede. Produksjonen av blodplater og røde blodceller er ikke helt normalisert. Transfusjoner kan bli aktuelt.
Ved temperatur målt over 38,0 to ganger med en times mellomrom, eller en gang over 38,5 ta raskt kontakt med sykehuset. Det er viktig å ikke avvente situasjonen, da man må komme raskt i gang med behandling. Tegn på infeksjon er: feber, frysninger, svette, hoste, rask og overfladisk pust og diare. Den personlige hygienen er like viktig nå som før. Daglig dusj anbefales og god munnhygiene er fortsatt viktig.
Besøk av friske venner hjemme er greit. Etter to måneder kan barnet/ungdommen begynne i barnehagen eller på skolen.
Vær oppmerksom
Ved disse faresignalene bør lokalsykehuset eller Oslo universitetssykehus Rikshospitalet kontaktes:
- Utslett
- Feber
- Nyoppstått vedvarende hoste
- Kortpusthet
- Uventet blødning
- Nyoppstått diare, påfallende treg mage, kvalme
- Sår i munnen, påfallende sår hals eller problemer med å svelge
- Smerter i forbindelse med vannlating/avføring
- Kontakt med en person som kan ha en smittsom sykdom
- Smerter i et avgrenset område i ansiktet/kroppen
- Plutselig hodepine
Kontakt
Rikshospitalet
Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer
Oppmøtested
Inngang Kvinne-Barn.Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo