Diagnose
Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
Symptomer
- skjelvinger
- ustabilitet
- stivhet
- trege bevegelser
- tap av luktesans
- depresjon
Henvisning og vurdering
Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.
Utredning
Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.
Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.
Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.
Behandling
Aktiv overvaking
Parkinsons sjukdom er kan ikkje helast, men det finst behandling som dempar dei motoriske symptoma som til dømes skjelvingar, stivleik og trege rørsler. Ved få symptom kan vi velje å overvake sjukdommen utan behandling. Når symptoma forverrar seg, eller livskvaliteten blir vesentleg redusert, startar vi med medikamentell behandling.
Medikamentell behandling
Parkinsons sjukdom blir som regel behandla med medisinar. Dopaminbehandling med til dømes Levodopa og Dopaminagonister blir brukt når dei motoriske symptoma påverkar livskvaliteten.
Somme parkinsonpasientar kan bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiva og nevroleptika bli nytta.
Kirurgisk behandling
Når medisinsk behandling ikkje er tilfredsstillande kan enkelte pasientar vurderast for kirurgisk behandling.
Den innopererte pulsgeneratoren vil etter ei tid ha behov for batteriskift. Batteriet kan ha ulik levetid avhengig av kor mykje straum som blir brukt. Når batteriet ditt er tomt, må dette skiftast. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 prosent batterikapasitet igjen.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Det glymfatiske systems rolle i Parkinsons sykdom (GRIP-studien)
- Observasjonsstudie av parkinsonisme (PROSPOS)
- N-DOSE studien: Nikotinamid ribosid behandling for Parkinson sykdom
Oppfølging
Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom vil du få behandling og oppfølging av nevrolog og sykepleiere som jobber ved nevrologisk avdeling. Du skal til regelmessige kontroller hos oss, men kan også ta kontakt dersom det skulle oppstå noe nytt før neste avtalte kontroll.
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrologisk avdeling
Ventetid: 25 uker
Ventetid: 25 uker
Kontakt Nevrologisk avdelingOppmøtested
Rikshospitalet:
- Nevrologisk sengepost Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, C4, 4. etasje – bruk oppgang D4.
- Nevrologisk poliklinikk Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Rikshospitalet (EEG, EMG), Sognsvannsveien 20, Glassgaten D1b, 1. etasje.
Ullevål:
- Sengepost for hjerneslag og akutt nevrologi Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 3, 1. etasje.
- Nevrologisk sengepost 5-døgnspost og dagenhet Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 8, 6. etasje.
- Nevrologisk poliklinikk Ullevål, Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 1. etasje (til venstre).
- KNF Klinisk nevrofysiologisk laboratorium Ullevål (EEG, EMG), Kirkeveien 166, Bygg 6, inngang B, 4. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo