Fag- og tjenesteutvikling

ViTandem - Avstandsoppfølging i psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet

Målet med "ViTandem Innlandet" er å få mer kunnskap om hvordan teknologi bør brukes i behandling for psykisk lidelse ved sykehusene, og å utvikle et helhetlig konsept for digital samhandling og avstandsoppfølging. 

I dette prosjektet vil pasienter og klinikere ved Sykehuset Innlandet teste ut videokonsultasjoner og mobilapplikasjonen iTandem, som del av behandlingen som tilbys ved sykehuset. Vi ønsker å samle inn informasjon om hvordan det oppleves å bruke digitale verktøy som disse i klinikken, og om hvilke bruksområder som er nyttige. Det er også engasjert tjenestedesignere fra Comte Design som skal bidra med konseptutvikling. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst. 

Les mer p​å ViTandem prosjektside

REACT er en digital verktøykasse for pårørende til personer med en psykoselidelse. Den skal bidra til en bedret forståelse av hva en psykose er, og hjelpe familiemedlemmer og nære pårørende til å kunne mestre de utfordringene som ofte følger med det å ha et sykt familiemedlem.

REACT er utviklet i samarbeid med familiemedlemmer til personer med psykoselidelser og forskere ved Lancaster Care NHS Foundation Trust i England.

Les mer om REACT her

​TIPS Sør-Øst gjennomfører i samarbeid med Sykehuset Innlandet et innovasjonsprosjekt med ambisjon om å utvikle en nyskapende, digital læringsarena for fagfolk som jobber med tidlig oppdagelse og behandling ved psykose. Prosjektet med arbeidstittelen "Kompetansetreet" er finansiert av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst.

Les mer om prosjektet her​

TIPS Sør-Øst kan bidra med kompetansehevende tiltak innen kunnskapsbasert metode for familiesamarbeid til sykehus som ønsker å implementere behandlingstilbudet for sine pasienter med alvorlig psykisk lidelse. For at TIPS Sør-Øst skal kunne gå inn med ressurser i et slikt tiltak er det viktig at noen rammer er tilstede for å sikre god opplæring, veiledning og implementering. Et kurs alene er ofte ikke nok for at en ny metode skal bli tatt i bruk av helsepersonell. Det kreves praktisering av, og veiledning på metoden. Det er et mål at tiltaket skal generere interne ressurser for videre kompetanseheving og veiledning internt i klinikken. Det anbefales at en lokal koordinator eller en ressursgruppe har ansvar for etablering og drifting av et faglig nettverk innen psykoedukativt familiesamarbeid som intern ressurs ved sin avdeling/seksjon. Når TIPS Sør-Øst går inn med kompetansehevingstiltak er det derfor ønskelig at den lokale klinikken/avdelingen/DPS legger til rette for at tiltaket forankres i ledelse og system, og slik sikrer god implementering.

Anbefalte implementeringstiltak er:
• Ledelsesforankring
• Forpliktende avtaler
• Lokal koordinator/lokal ressursgruppe
• Målrettet opplæring
• Forankret i avdelingens opplæringsplaner
• Prosedyrer som sikrer at tilbudet er kvalitetssikret
• Prosedyrer som ivaretar samarbeid med andre enheter og/eller behandlingsnivåer
• Veiledning på metoden en gang i mnd./hver 6.uke
• Oppfriskningsseminar et år etter endt kurs
• Mulighet for klinisk simulatortrening
• Et dokumentasjonssystem der dokumenter fra metoden er tilgjengelig

Mange pasienter og deres familiemedlemmer/pårørende opplever brudd i behandling på bakgrunn av et behandlingssystem med overføring fra sykehus til DPS/BUP og videre til kommunale tjenester. Det er en fordel med kontinuitet i behandling. Psykoedukativt familiesamarbeid er en manualbasert metode der metoden kan følge pasient og familien. Det vil si at man kan starte opp på en avdeling f.eks. akutt og fortsette på DPS og videre i kommunen. For at dette skal settes i system er det er det en fordel med felles opplæring og veiledning. Ved noen DPS har man valgt å invitere tilhørende kommuner til felles opplæring i metoden. De har veiledning sammen og driver grupper sammen etter flere modeller:

• Starte familiegruppe akutt, fortsette på DPS og fortsette i kommunen. Ingen brudd i behandling
• DPS kan drive gruppe sammen med kommunen. Pasienten får tilbudet uavhengig av behandlingssted
• Starte enfamiliegruppe der familien kan fortsette i en flerfamiliegruppe dersom de trenger eller ønsker lengre oppfølging

Simulering lar helsepersonell få trene kliniske kasus og scenarier.
SIM kan brukes for å videreutvikle kommunikasjonsferdigheter.

Det overordnede målet for klinisk simulering er å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i hele helseforetaket innen somatikk og psykisk helsevern.

SIM er nå implementert som treningsmetode ved mange HF og blir benyttet på gruppelederkurs i psykoedukativt familiesamarbeid (PEF-kurs). SIM-trening i PEF settes også opp som faste treningsdager gjennom året ved blant annet Sykehuset Østfold. 

Medisinsk/klinisk simulering er en pedagogisk metode der helsepersonell får tørrtrene på virkelige situasjoner gjennom erfaringsbaserte kliniske case og scenarier. Selve simuleringen er delt i tre faser. En brifingsfase der deltakerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmål, rommet de skal simulere i og tilgjengelig utstyr. Fase 2 er selve scenariet. I siste og tredje fase er debrifingsfasen der deltakerne reflekterer over hva som skjedde.

Hovedpoenget er læring gjennom aktivitet og samspill mellom forskjellige aktører.
Debrifing er sentralt i simulering der gjennomføringen av scenarioet er gjenstand for refleksjon og brobygging mellom kunnskap lært på kurset, i simulering, og anvendelse i praksis. 

Fasilitator har en viktig rolle for at læring i simulering skal oppleves som trygg og nyttig for deltakerne. I SIM familiesamarbeid er det viktig at det er en erfaren fasilitator som leder debrifingen. Det vil si erfaren både i forhold til SIM og i forhold til metoden psykoedukativt familiesamarbeid. Fokus er læring og ikke evaluering.

Det å se videoopptak under debrifing, har en læringseffekt som har vært betraktet som det som gir best læringseffekt innenfor simulering (1, 2). En nyere oversiktsartikkel påpeker imidlertid at debrifing uten å se video kan være vel så effektivt som debrifing med å se video (3)

Man kan kontrollere kompleksiteten ved å tilpasse vanskelighetsgraden til helsepersonellets nivå. Man trener i trygge omgivelser der det er lov

Rasjonale for SIM i psykisk helsevern:
1. Det kreves spesiell kompetanse for å forebygge og håndtere uro, kaos og utagering
2. Det kreves spesiell kompetanse for å vurdere selvmordsfare og voldsrisiko
3. det kreves spesiell erfaring og kompetanse i terapeutisk kommunikasjon med mennesker i krise og eller psykotisk tilstand

TIPS familiesamarbeid Sykehuset Østfold og TIPS familiesamarbeid Sykehuset Innlandet hadde i 2016 et SIM pilotprosjekt for å undersøke og avklare muligheter for bruk av SIM-trening av enkelte utvalgte elementer i metoden psykoedukativt familiesamarbeid. 

SIM ble brukt som:
• Trening av metoden med fokus på kommunikasjon på egne ekstra kursdager under gruppelederkurs i psykoedukativt familiesamarbeid
• Vedlikehold av kunnskap til gruppeledere som et supplement til veiledning og nettverkssamlinger

Kommunikasjonstreningen skulle fokusere på:
• Reduksjon av stress
• Hensyn til sårbarhet
• Kommunikasjon tilpasset kognitive vansker
• Reformulering av kritikk
• Formidling av kunnskap

Erfaringer og tilbakemeldinger:
• Vi trenger hjelp til å øve oss
• Det hjelper på usikkerhet
• Det gjør det lettere å følge metoden
• SIM gir oss mulighet til å øve på det vi syns er utfordrende
• Vi får tilbakemeldinger på det vi gjør
• Vi får trene på det som vi er usikre på

Kilder:

1. Arafeh JM, Hansen SS, Nichols A.
Debriefing in simulated-based learning: facilitating a reflective discussion. J.Perinat Neonatal Nurs 2010;24:302–9.
2. Zigmont JJ, Kappus LJ, Sudikoff SN.
The 3D model of debriefing: defusing, discovering, and deepening. Semin Perinatol 2011;35(2):52–8.
3. Levett-Jones T, Lapkin S.
A systematic review of the effectiveness of simulation debriefing in health professional education. Nurse Educ Today 2013;15:e58–e63.

Denne siden er laget som en hjelp til personer som utredes eller behandles for psykose- eller bipolar lidelse i spesialisthelsetjenesten.

Besøk siden på www.psykose-bipolar.no

Dette er et forsøk på å knytte informasjonsdelene sammen til en helhet, og samle all viktig informasjon på ett sted. Hva skjer fra du kalles inn til time/innlegges til du skrives ut igjen? Hva kan du forvente deg? Hvordan kan du selv best legge til rette for din egen tilfriskning?

Vi har sett det som særlig viktig å kvalitetssikre tematikk og innhold i samarbeid med personer med egenerfaring, og har benyttet oss av et eget "idépanel" i denne prosessen. Panelet har bestått av personer med pasienterfaringer både når det gjelder psykose- og bipolar lidelse. De har bidratt med tekster og muntlige innspill, i fokusgrupper og individuelt. For oss har dette vært en uvurderlig støtte og inspirasjon i arbeidet. Uten disse kloke bidragene ville siden vært fattigere på både ord og innhold.

Alle skribentene har klinisk erfaring med behandling av psykose og bipolar lidelse, og mange har forskningsbakgrunn fra de samme feltene. Det er en kjent sak at forskere har sitt eget stammespråk, og dette har vi jobbet mye med sammen med vårt kompetente idépanel. Vi håper resultatet har blitt lesbart for de fleste.

Innholdet i denne nettportalen er utformet i tråd med de nasjonale retningslinjene for psykose og bipolar lidelse. Dette har vi gjort av to årsaker:

For det første bygger retningslinjene på oppdatert faglitteratur. Det bidrar til å sikre kvalitet og retning på det faglige innholdet.

For det andre varierer tilbudene i det ganske land. Vi vet fra forskning at den opplyste brukeren er den største endringsagenten. Når brukere etterspør god behandling har det effekt. Det fordrer imidlertid at man vet hva man skal spørre etter. Derfor søker psykose-bipolar.no å bidra til denne kunnskapen.

Personer med psykose- og bipolar lidelse plages av vansker knyttet til stigma og åpenhet omkring sin egen lidelse. Dette oppleves ofte vanskeligere enn symptomene. I dette prosjektet skal vi utvikle et kurs som skal hjelpe dem med dette. 

Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse

Les mer om prosjektet her​​