Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bedre hverdag og høy tilfredshet hos pasientene i heroinassistert behandling

Økt livskvalitet i hverdagen, tillitt til de ansatte og mer bruk av somatiske og psykososiale tilleggstjenester er hva pasientene rapporterer i den første studien om Heroinassistert behandling i Norge.

Erlend M. Aas
Publisert 14.06.2023
Sist oppdatert 16.06.2023
Foto: pvpproductions on freepic
​Heroinassistert behandling (HAB) er en ny behandlingsform i Norge, og ble i 2022 startet som et 5-årig prøveprosjekt med følgeforskning. HAB-prosjektet ledes av SERAF (Universitetet i Oslo) i samarbeid med RusForsk (Oslo Universitetssykehus), Bergen Addiction Research (BAR) (Helse Bergen), Center for Rusmiddel Forskning (CRF) (Århus Universitet) og brukerorganisasjonen proLAR Nett​.

Nå er den første forskningsartikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet Harm Reduction Journal.​ For å vurdere pasientenes tilfredshet, var formålet med studien å kartlegge hva pasientene selv opplevde som de viktigste fordelene og ulempene ved å være i HAB.  Rune Ellefsen, forsker hos RusForsk, ledet den kvalitative studien basert på 26 intervjuer med pasienter 1-2 måneder etter at de startet behandlingen. Resultatene viser at de positive sidene i stor grad overveier de negative, og at pasientenes tilfredshet er høy.

- Den første og største forandringen skjer når de kommer inn i HAB. Da får de stabil tilgang på medisinen de trenger, i trygge omgivelser. Dette gjør at de slipper mye av det kontinuerlige presset for å skaffe penger til å kjøpe illegal gateheroin, og alt det innebærer av kriminalitet og uønskede handlinger for pasientene. Dette har flere positive ringvirkning for hverdagen og livskvaliteten deres, forteller Ellefsen. 

HAB er et tilbud for personer med heroin-dominert opioidavhengighet som ikke har hatt godt nok utbytte av det øvrige tilbudet i LAR. Det er en intensiv behandling hvor pasientene i hovedsak møter opp to ganger daglig i klinikk for å innta medisinsk heroin under oppsyn og veiledning fra helsepersonell. Leger og helsepersonell bistår også med oppfølging eller henvisning til andre tjenester, mens sosionomer er ansatt for å hjelpe med bolig, økonomi, jobb eller andre tjenester og tilbud for pasientene. HAB kombinerer medikamentell behandling med medisinsk og psykososial oppfølging. Det er opprettet to HAB-klinikker i henholdsvis Oslo og Bergen. 

- De skadereduserende konsekvensene av HAB er de tydeligste. Dette gjelder også pasientene som i liten grad benytter seg av hjelpetilbud og de som fortsatt lever veldig ustabile liv mens de er i HAB, sier forskeren.

Mer bruk av tilleggstjenester

I studien forteller pasientene at de benytter seg av de medfølgende somatiske og psykososiale tilleggstjenestene i større grad enn de ellers ville gjort.

- Sannsynligvis fordi barrierene senkes når tjenestene er kontinuerlig tilgjengelige der pasientene befinner seg daglig. Dette i kombinasjon med at pasientene har tillitt de ansatte og føler at de blir tatt på alvor. Mange beskrev spesielt positive erfaringer med å få bistand fra sosionomene til å følge opp et variert spekter av ønsker og utfordringer. Dette viser hvor viktig det psykososiale tilbudet i HAB er for å møte pasientenes ulike behov, forklarer Ellefsen. 
Forsker Rune Ellefsen

Forsker Rune Ellefsen


Pasientene opplever óg en tettere relasjon med behandlingsapparatet enn de har fra tidligere erfaringer, og at de i større grad kan påvirke egen behandling. Det fremheves som betydningsfullt.

- Mange beskriver at de ble positivt overraket over HAB og beskriver relasjonen til klinikerne som det motsatte av hva de hadde erfart tidligere. Det de løfter fram som positivt er at de erfarer reell medvirkning i egen behandling, og de opplever å bli møtt og behandlet på en respektfull måte. Dette skiller seg fra negative erfaringer med stigmatisering de opplever å ha blitt møtt med i annen behandling og på andre samfunnsarenaer, sier forskeren. 

Blant de negative erfaringene med HAB er det særlig det intensive behandlingsopplegget, samt utfordringer med å fylle den nye hverdagen med meningsfull aktivitet, som fremheves.

- Det intensive opplegget med to klinikkbesøk daglig begrenser pasientenes muligheter, selv om behandlingen også gir muligheter og frigjør tid som tidligere ble brukt på å skaffe penger. Mange beskriver at de har mer frigjort tid, men at denne ekstra tiden er krevende å fylle med nye aktiviteter og annet enn det de er vant til å gjøre. For de som har lang reisevei eller nedsatt funksjonsevne kan dette bli en spesielt krevende behandling, forklarer Ellefsen.

Han poengterer at studien bare gir tidlige resultater. Hvordan behandlingen tilbys og oppleves vil endre seg etter hvert som klinikkene kommer i ordinær drift og pasienttallet øker. Slike endringer har vi allerede sett begynnelsen av. Studien har et longitudinelt design som vil kunne fange opp slike endringer i årene som kommer.

Viktig kunnskap

Linda Elise Couëssurel Wüsthoff er prosjektleder i forskningsarbeidet som gjennomføres av RusForsk. Hun mener kunnskapen om pasientenes erfaringer med HAB-tilbudet, som denne første publiserte studien gir, er viktig for å kunne utvikle gode behandlingstilbud og nå flere mennesker med behandling som de har nytte av.

- Vi vet at det å være i behandling er beskyttende mot mange følgetilstander og risiki forbundet med rusmiddelbruk, og det å nå og beholde personer med slik bruk i behandling, er en nøkkelfaktor i dette henseendet, sier hun.
Prosjektleder hos RusForsk, Linda Elise Couëssurel Wüsthoff

Prosjektleder hos RusForsk, Linda Elise Couëssurel Wüsthoff



HAB er et stor prosjekt med mange samarbeidspartnere og sterk medvirkning fra både klinikere og brukerrepresentanter i både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Dette gjør at problemstillingene som utforskers er relevante for både klinikere, brukere og beslutningstakere, som igjen gir forskningsresultatene legitimitet.

- Den foreløpige responsen vi har fått er at funnene er gjenkjennbare. Det er både fint og viktig å kunne dele erfaringene fra de første månedene av HAB-klinikkenes drift allerede nå, og vi håper at dette vil gi inspirasjon i det videre arbeidet, sier Couëssurel Wüsthoff.

Bred evaluering av HAB

I evalueringen av HAB er det mange typer forskning som foregår parallelt. Disse bruker ulike forskningsmetoder og baserer seg på både kvalitative data, spørreskjema og data fra nasjonale helseregistre.

Prosjektleder for HAB-prosjektet, professor Thomas Clausen (SERAF, UiO)

Prosjektleder for HAB-prosjektet, professor Thomas Clausen (SERAF, UiO)

- De ulike forskningsmetodene i prosjektet utfyller hverandre og gir i sum et bredt bilde av behandlingens innvirkning på mange områder av pasientenes liv og helse. Forventningen er at den samlede følgeevalueringen vil gi grunnlag for å beslutte veien videre etter prøveprosjektperioden, forklarer Thomas Clausen, professor og prosjektleder for HAB ved SERAF. 

Han mener resultatene i denne første studien er lovende og at publiseringen er en viktig milepæl i prosjektet.

- De første resultatene som nå er publisert er lovende, og reflekterer det vi også har hørt fra behandlere og brukere underveis så langt. I denne store følgeevalueringen av HAB er det mange pågående forskningsoppgaver, og den første artikkelen fra prosjektet er en viktig milepæl som jeg vet vil bli fulgt opp med mange viktige forskningsfunn også fremover, avslutter Clausen.