Ekspertsykehuset
Fornøyde pasienter i heroinassistert behandling
Økt livskvalitet i hverdagen, tillitt til de ansatte og mer bruk av psykososiale tilleggstjenester, er hva vi fant i den første studien om heroinassistert behandling (HAB) i Norge.
Tekst: Rune Ellefsen, ph.d., forsker hos RusForsk, Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Shutterstock og OUS.
Rune Ellefsen, ph.d., forsker hos RusForsk, Oslo universtetssykehus. Foto: OUS
En bedre hverdag
HAB er for personer med opioidavhengighet hvor ordinær LAR behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Studien vår er basert på 26 intervjuer med pasienter 1-2 måneder etter at de startet behandlingen. Resultatene viser at de positive sidene ved HAB i stor grad overveier de negative for pasientene, og at tilfredsheten deres er høy.
Artikkelen er publisert åpent tilgjengelig i tidsskriftet Harm Reduction Journal.
En stor forandring for pasientene skjedde allerede når de kom inn i HAB. Da fikk de stabil tilgang på medisinen de trenger, i trygge omgivelser. Dette gjorde at de kunne slippe mye av det kontinuerlige presset for å skaffe penger til å kjøpe illegal gateheroin, og alt det innebærer av kriminalitet og uønskede handlinger for pasientene. Dette hadde mange positive ringvirkninger for livskvaliteten deres.
Mer enn «gratis heroin»
I HAB møter pasientene to ganger daglig i klinikk for å innta medisinsk heroin med veiledning fra helsepersonell. Leger og helsepersonell bistår med oppfølging eller henvisning til andre tjenester, mens sosionomer er ansatt for å bistå med andre behov.
Pasientene fortalte at de benyttet seg av disse medfølgende somatiske og psykososiale tilleggstjenestene i større grad enn de ellers ville gjort. Dette skyldes at tjenestene var kontinuerlig tilgjengelige der de uansett befant seg daglig. I tillegg hadde pasientene tillit til de ansatte og følte at de ble tatt på alvor. Pasientene opplevde også bedre relasjoner med de ansatte i HAB enn i tidligere behandling, og at de i større grad kunne påvirke egen behandling. Det var betydningsfylt for dem.
Krevende behandling
Blant de negative erfaringene med HAB var det særlig det intensive behandlingsopplegget, samt utfordringer med å fylle den nye hverdagen med nye meningsfulle aktiviteter som pasientene løftet fram.
Det intensive opplegget med to klinikkbesøk daglig begrenset pasientenes muligheter, selv om behandlingen også ga muligheter. Mange beskrev at de fikk frigjort tid, men at denne ekstra tiden var krevende å fylle med nye aktiviteter og annet enn det de var vant til å gjøre.
For pasienter med ekstra lang reisevei eller nedsatt funksjonsevne kunne den intensive behandlingen i HAB bli enda mer krevende.
Pågående evaluering av HAB
Denne studien gir viktige og tidlige resultater. Hvordan behandlingen tilbys og oppleves vil likevel sannsynligvis endre seg etter hvert som klinikkene kommer i ordinær drift og pasienttallet øker. Slike endringer har vi allerede sett begynnelsen av i HAB. Denne kvalitative delstudien er del av et større følgeevalueringsprosjekt som vil kunne fange opp slike endringer i tiden framover.
Følgeforskningen er ledet av SERAF ved UiO, i samarbeid med Rusforsk (OUS), BAR (Helse Bergen), CRF (Aarhus Universitet) og brukerorganisasjonen proLARNett. Disse bruker ulike forskningsmetoder og baserer seg på både kvalitative data, spørreskjema og data fra nasjonale helseregistre.
Samlet sett skal forskningen gi et bredt bilde av hvordan heroinassistert behandling påvirker pasientenes liv og helse.