Individuell jobbstøtte for pasienter med ruslidelser er god samfunnsøkonomi

​Gjennom forskningsprosjektet Hekta på jobb tilbys pasienter med rus- og avhengighetslidelser jobbstøttetilbudet Individuell jobbstøtte (IPS), i tillegg til ordinær behandling. Målet med prosjektet er å undersøke hvor effektiv metoden er for å hjelpe pasienter i rus- og avhengighetsbehandling å komme i arbeid, samt hvor anvendbar metoden er for denne pasientgruppen.

IPS er en ny og innovativ måte å jobbe på i helsetjenesten, men forskning på effekten av en ny behandling tar lang tid. Helsetjenesten har ofte ikke tid til å vente på forskningsresultater før det skal besluttes om de endringene man prøver ut skal fortsette eller ei. Derfor startet RusForsk og Senter for fremtidig helse (C3) på OUS et samarbeid​ for å bruke simuleringsmetoden Tidlig metodevurdering til å gi en tidlig måling av nytten av IPS til pasienter i TSB.

- Det vi har gjort i artikkelen er en informert og transparent øvelse med tall. Vi har ikke forskningsresultater fra Hekta på jobb-prosjektet ennå, men vi vet mye allikevel, forteller forsker hos RusForsk og prosjektleder for Hekta på jobb, Eline Borger Rognli.

Hun trekker frem hvordan man vet hvor mye IPS-intervensjonen koster. Ved å hente tall fra offentlig tilgjengelige systemer, slik som SSB, kan man regne seg frem til hva gevinsten for samfunnet er ved å få et menneske over fra uføretrygd til jobb. Dette har forskerne så kombinert med kvalifiserte gjetninger om hvor stor andel av deltakerne som vil komme i arbeid ved vanlig behandling, ved selvhjelpspakke og kurs (kontrollgruppeintervensjonen i Hekta på jobb), og ved IPS. 

- Vi har gjort tre ulike beregninger - noen mer konservative og noen mer optimistiske. Vi ser at med de mest optimistiske antagelsene for effekt av IPS, så overstiger gevinsten investeringen allerede etter et halvt år, og med de mest konservative antagelsene går det to år. I et langtidsperspektiv er det uansett store gevinster å spare på å få folk i jobb. Det er en investering som betaler seg, forklarer Borger Rognli.

Funnene fra studien er nå publisert i tidsskiftet Journal of Nordic Studies on Alochol and Drugs. Les forskningsartikkelen her.

Helsetjenesten får kostnaden – ikke gevinsten

IPS er en evidensbasert jobbstøttemetodikk utviklet for pasienter med psykoselidelser. Gjennom IPS får deltakeren tildelt en egen jobbspesialist som har som oppgave å bistå deltakeren med å skaffe, mestre og bli i lønnet arbeid. Metoden er bygget på åtte hovedprinsipper; blant annet at jobbveiledningen skal være individuelt tilpasset, jobbsøking skal starte raskt, målet er lønnet arbeid med en gang (uten bruk av for eksempel ulønnede praksisplasser eller skjermet arbeidstrening), og jobbspesialistene skal være integrert og samlokalisert med helsetjenesten. Mange år med forskning viser at metoden er dobbelt så virksom for å hjelpe mennesker med psykoselidelser å komme i arbeid, sammenlignet med andre jobbstøttemetodikker. Nå spres metoden og tilbys til stadig flere bruker- og pasientgrupper.

Borger Rognli mener at incentivordningenes i helsetjenesten kan gjøre det utfordrende å integrere IPS med det øvrige behandlingstilbudet. Derfor er det viktig å løfte blikket og se på den overliggende samfunnsnytten.

- Om IPS skulle vise seg å virke, så er det ikke gitt at dette blir implementert i helsetjenesten. Her har vi en modell der sykehuset tar kostnaden ved å tilby jobbstøtte integrert med behandlingen, mens gevinsten av at deltagerne kommer i jobb synes på helt andre budsjetter enn helsetjenestens. Helsetjenesten telles og måles ikke på om vi får folk i jobb. Dette til tross for at det å klare å arbeide, etter mitt skjønn, er en veldig sterk indikator på god helse og funksjon, sier hun.

- I slike tilfeller, der ulike systemer jobber sammen for å løse en samfunnsutfordring, men der incentivene i enkeltsystemet ikke nødvendigvis oppmuntrer til å jobbe slik, trenger man å løfte blikket litt, og se et større bilde. Og det er det vi gjør her, fortsetter hun og henviser til bruken av Tidlig metodevurdering.

Vurderer innovasjonens fremtidige verdi

Tidlig metodevurdering ble utviklet gjennom doktorgradsarbeidet til Linn Støme, postdoc i C3. Hensikten med metoden er å måle nytten av noe allerede mens det er i planleggingsstadiet eller under utvikling, for eksempel en ny og innovativ behandling eller tjeneste man ønsker å ta i bruk. 

Kari Kværner er senterdirektør hos C3. Hun forklarer at Tidlig metodevurdering gir et mål på innovasjonens fremtidige pasient- og samfunnsverdi. Nytten innenfor fire områder belyses: bruker (pasient/pårørende og ansatte), organisasjon (lokale eller overførte flaskehalser), økonomi (lokalt eller nasjonalt) og klinisk effekt (behandlings/helseeffekt og risiko)

- I praksis går det ut på at man enes om hva vi vil oppnå og konkretisere målbare tiltak. Det gir oss en felles oppfatning av både prosjektets mål og hvordan vi kan dokumentere om målet er nådd. Vi bruker data vi allerede har tilgjengelig til å regne på nytten og lener oss til ekspertuttalelser der vi mangler klinisk evidens, sier hun. 

- Tidlig metodevurdering kan sammenlignes med når kokken står på kjøkkenet og vurderer måltidet underveis i matlagingen; tilsetter salt eller justerer steketid på kjøttet for best mulig smaksopplevelse. Ved å komme til på et tidlig tidspunkt kan du komme med tilberedningsforslag som passer dine behov.

Metoden tar utgangpunkt i samme tverrfaglige prosess som benyttes for å vurdere verdien av ulike behandlinger opp mot hverandre, såkalte metodevurderinger (Health Technology Assessment, HTA)​, bare i en tidligere fase av prosessen. 

- Vi pleier å si at vi går fra kvalifisert synsing til gode beslutninger når vi tar metoden i bruk. Vårt formål er å utforske verdipotensialet allerede i forsknings- og utviklingsfasen, forklarer Kværner.

Utfordrer tverrsektorielt

C3 sin senterdirektør mener Hekta på jobb-prosjektet og IPS-metodikken er et godt eksempel på hvordan Tidlig metodevurdering kommer til nytte.

- Metoden tillater oss både å beregne og å prøve ut nye tjenester mens forskning på om IPS-metoden er virksom fortsatt pågår – også for å få rusmiddelavhengige under behandling i jobb. Kan vi dokumentere samfunnsverdi og helsenytte blir innføring av ny behandling enklere å prioritere, sier hun.

Hun mener det er ekstra viktig å vise nytteverdien av IPS og jobbstøtte i TSB på et tidlig stadium, ettersom IPS krever samhandling mellom helsetjenesten og NAV.

- Dette er en behandling som utfordrer oss tverrsektorielt, siden NAV og helsetjenesten må samordne sin logistikk. Det gjør det ekstra viktig å vise nytteverdi allerede på skrivebordstadiet. Da kan videre uttesting og utvikling av slike tjenester enklere la seg finansiere, avslutter Kari Kværner.