​Fysioterapeutens del av prosjektet «Tverrfaglig kunnskapsbasert opplæringsprogram for ungdom med barneleddgikt, Juvenil idiopatisk artritt (JIA)».

Barneleddgikt kan føre til nedsatt muskelstyrke og leddbevegelighet grunnet hevelse, stivhet eller smerter i ledd. Noen opplever også utfordringer med slitenhet og redusert energi. Disse symptomene varierer ofte fra dag til dag. Dette kan påvirke evnen til å delta i fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet er viktig for å begrense konsekvenser av sykdommen og redusere komorbiditet hos barn og ungdom med barneleddgikt. Fysioterapeuten har en viktig oppgave i å motivere og veilede ungdom med barneleddgikt til å være fysisk aktive etter Helsedirektoratets anbefalinger med en time fysisk aktivitet om dagen med moderat til høy intensitet.
Generelt følger ungdom med barneleddgikt, sammenlignet med barn og voksne, i mindre grad opp anbefalt behandlingsopplegg, og opplæring kan være et tiltak for å bedre dette.

Opplæringsprogrammet om fysisk aktivitet for ungdom med barneleddgikt ble utviklet i 2016 som en del av det tverrfaglige prosjektet «Tverrfaglig kunnskapsbasert opplæringsprogram for ungdom med barneleddgikt/Juvenil idiopatisk artritt (JIA)».

Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes kunnskap vektla at opplæringen skal ha form av dialog, være individualisert og behovsrettet. I opplæringen ble det derfor lagt vekt på aktiv læring som fremmer deltakelse hos ungdommen, samt at ungdommens ressurser og fysioterapeutens kunnskap integreres i en målsetting om fysisk aktivitet.
Opplæringen er organisert som en flippover med bilder og tekst samt samtaleveiledning til fysioterapeuten i stikkords form på terapeutens side av hvert ark.

I fysioterapeutdelen av opplæringsprogrammet gjennomgås følgende:

• Hva er fysisk aktivitet og trening: Gå igjennom definisjon av begrepene
  fysisk aktivitet og trening, og forskjellene mellom disse. Hvilke erfaringer
  og motivasjon har ungdommen for fysisk aktivitet/trening?
• Effekt av fysisk aktivitet/trening: Hvilke positive fysiske og psykiske
  effekter gir fysisk aktivitet og trening? Har ungdommen erfart noen av
  disse? Fokus på å skape trygghet og kunnskap slik at ungdommen forstår
  at fysisk aktivitet/trening ikke er skadelig eller gir sykdomsoppbluss.
• Anbefalt frekvens og intensitet av fysisk aktivitet/trening: Følger
  Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet for barn og unge (en
  time per dag med moderat til høy intensitet, styrketrening tre ganger i
  uken).
• Behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet: Hva kan man gjøre hvis man
  er plaget med smerter, stivhet og slitenhet ved fysisk aktivitet/trening? Gå
  igjennom alternative aktiviteter som gir mindre leddbelastning, lavere
  intensitet og lignende.
• Kroppsøving: Fokus på å motivere til deltakelse i kroppsøving. Kartlegge
  hvordan kroppsøving fungerer. Hvordan er samarbeidet mellom
  gymlærer og ungdommen, er det bekymring for karakteren i
  kroppsøving? Ved behov har ungdommen rett til tilpasset opplegg og
  sammen kan en finne løsninger som muliggjør deltakelse i kroppsøving.
• Trening/fysisk aktivitet på fritiden: Hvordan fungerer det og hvor aktiv er
  ungdommen på fritiden? Fokus på å drive med aktiviteter som en liker.
  Generelt gis ingen restriksjoner for fysisk aktivitet, men følg med på
  hvordan kroppen reagerer på aktiviteten.
• Hverdagsaktivitet: Fokus på å motivere ungdommen til å unngå for mye
  stillesittende aktivitet. Samtale om hvordan en kan øke
  hverdagsaktiviteten i det daglige.
• Fysisk aktivitet ved utmattelse/slitenhet: Samtale om fysisk aktivitet med
  ungdom som plages med slitenhet. Hvordan finne et passende nivå for
  fysisk aktivitet.

Huskeliste for terapeuten:

• Har du tilstrekkelig bakgrunnskunnskap om sykdommen og
  opplæringsemnene?
• Er det satt av nok tid?
• Innbyr omgivelsene til trygge rammer?
• Hvem skal delta på opplæringen? Ungdommen alene, deler av den med
  og uten forelder? Husk å spørre!
• Vær til stede og vær empatisk.

Hvis mulig skal opplæringen resultere i at ungdommen sammen med fysioterapeuten utarbeider et SMART mål (Spesifikt, Målbart, Akseptert, Realistisk, Tidsbestemt) vedrørende deltakelse i fysisk aktivitet.

Viser også til ergoterapeut og sykepleier sine opplæringsprogram og ellers til gjeldende faglige anbefalinger.